Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Case: Nyutdannet lærer som skal ha sin første foreldresamtale/Analyser gjort av prester på kurs

Ukategorisert: Denne modulen har ingen linker tilbake til boken den hører til. Den bør gjøres til en underside av boken den tilhører.

Hva fungerte bra?

• Han skal ha ros for mot og ærlighet. Veldig modig – å ha med kamera på slep
• Han hadde noen positive intensjoner.
• Ønsket å involvere de andre, men klarte ikke det helt. Læreren som modell II? Forsøk på å involvere den andre.

Hva fungerte ikke så bra?

• La an et perspektiv som ikke inviterte til dialog og samtale.
• Skifte med bruk av ”Du” og ”han”. Ikke gjennomtenkt nok i forhold til hvem han henvender seg til.
• Var så rask med det han sa at han ikke inviterte til noe svar. Gikk så raskt over på noe nytt
• Så han var fryktelig nervøs. Livredd for foreldre. Går inn i en forsvarmekanisme.
• Tør ikke åpne for kritikk fordi mye har gått galt i klasserommet.
• Stilte ja-nei spørsmål (lukkede spørsmål).
• Går rett inn i problematikken med en gang. Burde i stedet fått foreldrene til å slappe av litt først. Ser ut til å ha et ønske om å bli fort ferdig.
• ”Fikk ikke noe hjelp fra foreldrene” Burde foreldrene også hatt et ansvar for at samtalen skulle fungert godt.
• Samtale ser ikke ut til å ha noen hensikt.
• Det er mange kryssende lojaliteter til stede i samtalen som gjør at foreldre ikke vil underminere lærerens autoritet og læreren vil heller ikke underminere foreldrenes autoritet. En gisselsituasjon til stede når barnet er der. Man kan lett falle inn i en samtalesituasjon der det blir et avhør.
• Virker litt dårlig forberedt.

Forslag til forbedring også knyttet opp mot verbal metakommunikasjon

Før samtalen

• Fikk ikke mye hjelp fra kollegene – bare skrekkhistorier. Kollega kunne for eksempel kommet med følgende tilbud: Kanskje du kan være med meg for å se hvordan jeg gjør det?
• Ha en bevissthet om at de som kommer til våre samtaler i utgangspunktet vil være mye mer nervøse enn det vi er.
• Ser ikke ut til å ha reflektert nok over sin egen rolle i samtalen.
• Fikk et hint om en form for mal av kollegene.

Starten av samtalen

• Burde kommet med en programerklæring for samtalen. Burde snakket om samtaleinnholdet til å begynne med. Forsøkt å bruke samtaleoppklarende spørsmål underveis. Sagt noe om hva samtalen skal handle om: Velkommen til samtalen. Jeg har tenkt at denne samtalen skal handle om noe som fungerer bra eller ikke bra… osv. Det ville nok gitt ham selv større ro og en linje i samtalen.
• Ønske velkommen, lage en kontrakt om hva samtalen skal handle om. ”Er vi enige om dette eller har dere andre innspill?” Spørre om foreldrenes forventninger til samtalen.
• Å skape en god relasjon. Forsøke å skape en avslappende atmosfære eller samtaleramme. Vanlig høflighet at man hilser på foreldrene.

Burde samtalen vært organisert på en annen måte

• Kunne lærer og elev hadde en samtale først. Og så kunne foreldre og lærer hatt en samtale.

• Å få hjelp fra andre til å gjennomføre samtalen. Læreren ser ut til å ønske veiledning, men var han tydelig nok på bestillingen i forhold til å få hjelp fra kolleger. Hvordan kunne en kollega eller veileder støttet en nyutdannet: ”Nå er du fersk. Du er hundre prosent prest, men jeg står til din disposisjon. Hvis det er noe utrygg på kan jeg gjerne bistå, men det blir opp til deg om du ønsker dette. Jeg husker selv at jeg heller ikke opplevd alt det nye som like enkelt”

Å få regelmessig oppfølging kan også oppleves som en form for kontroll. Hver tirsdag skulle gudstjenesten evalueres: ”jeg likte ikke det”, fikk stadig kritiske spørsmål ”hvorfor valgte du den bibelteksten”. Det blir viktig å snakke om hvilken oppfølging man ønsker å få. At veisøker kan si noe om dette.

Synet på den nyutdannede: Å tydeliggjøre at ”det ferske blikk” kan være av verdi Jeg tar med nye på dåpssamtale. Er avhengig av den nye ferskes blikk. Få tilbakemelding på hvordan det oppleves. Da blir også den nye fortalt av vedkommende vil kunne være en ressurs som en ny person.

Vil den nye like komme å bli behandlet som en som ikke kan noe. Signaliserer man med opplæringsprogrammet med nyutdannete at man ikke tar dem for at de ikke kan jobben. Per definisjon så behersker vi yrket når vi er ferdig ordinert. Handler det ikke her om et grunnleggende syn på veiledning. Om det er noe man bare gir fordi noen har et problem.

Skape et alternativt samtalerom: Arbeidsveiledning. Er dette nyttig? Det er noe med å ha en ventil. I en annen setting med kollegene. Den er uvurderlig. Man får bearbeidet erfaringer som ikke skal foregå i linjen. Etterlyser en faglig støtte og veiledning også med noen utenfor linjen.

Å snakke om bruk av samtaletiden

• Læreren kunne valgt å strukturere kommunikasjonen mer, for eksempel: Nå vil jeg først bare snakke med Aleksander først, og så må dere bare lytte. Er det greit? Etter dette vil jeg snakke med dere.

Underveis i samtalen

• Burde stilt mer åpne spørsmål
• Når han skulle spurt om leksene hjemme burde han bare stilt spørsmålet: ”Hvordan jobber du med lekser hjemme?”