Veiledning. En teoretisk og praktisk innføring/Case: Nyutdannet lærer som skal ha sin første foreldresamtale/Generelle studentanalyser

Ukategorisert: Denne modulen har ingen linker tilbake til boken den hører til. Den bør gjøres til en underside av boken den tilhører.

Følgene punkter er bearbeidet på basis av kommentarer gitt i diskusjoner av caset med førskolestudenter ved Høgskolen i Østfold (våren 2009)

Mulige kommunikative svakheter i samtalen

Får ikke sagt det han vil

• Får læreren egentlig sagt det han vil? Han ser ikke ut til å få frem det han vil si fordi han vil være så snill. Telefonsamtalen han hadde med far blir for eksempel ikke fulgt opp. Det ser ut som om han vil overlate til foreldrene om de ønsker å snakke om at gutten kan være aggressiv

Lite forberedt

• Læreren virker ikke så godt forberedt. Han er også veldig nervøs. Det er litt overraskende at han ikke har vært på foreldremøte i praksis eller at han ikke har fått mer veiledning av andre lærere.

Forholder seg lite profesjonelt med tidligere kommunikasjon med foreldrene

• Telefonsamtalen han hadde med foreldrene virker det ikke som om han har dokumentert på en god måte. Det virker uprofesjonelt å omtale samtalen på den måten som blir gjort: ”Jeg ringte vel hjem en gang”. Dette utsagnet kan svekke hans autoritet som leder.

Usikkert kroppsspråk

• Mye fikling og fomling med hendene.

Ros og ris

• En student synes han tok opp negative sider på en fin måte. Andre mener han pakket det negative så mye inn at det ble positivt. Utfordringen ser ut til å være at man kan balansere positive kommentarer med forslag til forbedringer. En student mener man alltid bør si noe positivt først før man sier noe negativt. Huskeregel: "For hver negativ ting læreren sier bør man si tre positive ting først."

Hva med foreldrenes ansvar?

Man kan spørre seg hva som er foreldrenes ansvar for å bidra i samtalen.

Uheldig start på samtalen?

• Presenterer seg som uerfaren. Er dette med på å gjøre foreldrene usikre?

Usystematisk og ”hakkete” samtale

• En student opplever samtalen som usystematisk. Det kan allikevel virke som om han har noen punkter han har bestemt seg for at han skal gå gjennom. Han ser imidlertid ut til å bli så opptatt av å ta opp disse punktene at han ikke klarer å benytte seg eller følge opp den informasjonen han får inn av foreldrene. Samtalen blir derfor opplevd som litt springende.

Lærer er upresis

Lærer er upresis i sine gjengivelser av hva som har skjedd i klasserommet, for eksempel med formuleringen: ”kan være litt aggressiv i leken sin”. Han beskriver ikke tydelig hva som har skjedde i klasserommet.

Stiller lite oppfølgingsspørsmål

• Læreren stiller spørsmål om han får hjelp til leksene hjemme, men følger ikke opp moren i forhold til det hun sier.

Kollegene kunne fulgt ham opp på en bedre måte

• Læreren forteller om problemene til kollegene sine, men de andre gir bare empati, men ikke løsninger.

Hvem henvender læreren seg til?

• Læreren er noe vinglete i forhold til hvem han henvender seg til av barnet eller foreldrene. Snakker også først om Aleksander i ”du”-form for etter hvert å omtale ham som ”Aleksander” når han henvender seg mer mot foreldrene.

Hva mener egentlig barnet?

• Læreren nøyer seg med å få et nikk fra Aleksander når han stiller spørsmål til gutten. Gutten er veldig nervøs. Det kan være mange grunner til dette. Han er dessuten på TV og det kan også virke inn.

Er rammefaktorene for foreldresamtalen gode?

• Gutten sitter i midten med foreldrene på hver sin side. Kanskje ville er rundt bord vært med å myke opp situasjonen. Nå sitter de slik at det er ”læreren” mot ”de tre”. Eventuelt kunne en mindre pult og at de satt tettere sammen styrket intimitet i relasjonen. Eventuelt at det hadde vært på et grupperom.

Forslag til forbedringer – spørsmål til diskusjon

• Foreldre kunne fått spørsmål til samtalen på forhånd, for eksempel spørsmål om hvilke fag foreldrene mener elevene liker.
• Læreren bør tenke mer gjennom hva han vil ha ut av foreldresamtalen. Hvorfor har han innkalt til foreldresamtalen? Han er pålagt å ha dette, men man bør alltid ha noen konkrete mål knyttet til hva han vil oppnå med samtalen.
• Bør elevene egentlig være til stedet på denne samtalen? Hvordan hadde samtalen gått hvis eleven ikke hadde vært til stede? Ville det vært lettere å diskutere uheldig elevatferd dersom eleven ikke hadde vært til stede.
• Hvordan bør man introdusere seg selv? Forsøk å tenke gjennom på forhånd hvordan man vil introdusere seg selv. Sende ut noen spørsmål på forhånd om hvordan barnet her. Så har man et utgangspunkt å starte samtalen.
• Hvis det er noe vanskelig vil man si, kan man på forhånd skrive ned noen formuleringer man tror vil egne seg og forsøke å bruke disse formuleringene i samtalen.
• Læreren kunne øvd på foreldresamtalen sammen med andre medarbeidere. For eksempel øve seg på å starte en samtale.
• Å være sammen med flere hvis man vil snakke om vanskelige tema: Når man tar opp vanskelige tema kunne det vært en fordel å ha med flere lærere når man skal snakke om temaet. Det styrker troverdigheten hvis flere lærere har den samme oppfatningen. Da kan man bruke ”vi”-form. Vi mener og har den oppfatning at det kan være et problem.
• Må være samarbeid med foreldrene der man tar felles ansvar for situasjonen. Forsøke å finne frem til felles løsninger sammen med elevene. Snakke om hva man kan gjøre med. Forsøke å finne frem til felles løsninger med foreldrene. - Kunne sagt noe om at han synes det er viktig at foreldrene engasjerer seg i dette.