Artsobservasjoner 2.0/Effektiv registrering av artsdata ved bruk av GPS

Artsdatabanken i Norge styrer hovedparten av innsamling og formidling av artsdata i Norge. Innsamling av artsdata gjøres av museer og flere private firmaer, men hovedmassen av registreringene gjøres av interesserte medlemmer og spesialister i befolkningen selv, gjennom Artsdatabankens program Artsobservasjoner.no Programmet har en egen håndbok som beskriver virkemåte og bruksanvisning

I denne wikiboka blir det forklart forskjellige metoder for å få en effektiv datainnsamling ved hjelp av forskjellig utstyr med GPS (Global Positioning System), og hvordan man effektivt kan bruke en rutine for å få registrert og dokumentert hva man har sett.

Enkeltregistreringer uten GPS

Hvis du skal registrere enkeltobservasjoner nær bebyggelse, går det greit å bruke webskjemaet i Artsobservasjoner og så sette et merke på kartet hvor du har vært:

Klikk på punktet oppe til venstre i kartet som er merket «Lag ny lokalitet»
Plasser så det blå punktet som følger musepekeren, der observasjonen var, og klikk.

Notere posisjon

Her har du med deg en GPS – enten den som er innebygget i en smarttelefon eller for bedre nøyaktighet: En håndholdt egen GPS. I begge tilfelle er det viktig at du lar GPS-mottakeren stille seg stabilt inn før du noterer posisjonen, det tar noen sekunder før den viser riktig posisjon. Da kan du notere koordinatene (det er viktig at du noterer slik at du får med deg alle siffer GPS viser) og deretter bildenummer fra kameraet, art, biotop og substrat og andre forhold du trenger.

Marker veipunkt

For enkelhets skyld kan du trykke på «Marker veipunkt»-knappen på GPS og får da bare tre siffer å notere, i tillegg til bildenummer, art og så videre. Etterpå laster du ned dataene fra GPS og får der ut koordinatene ferdige til å legges inn i Artsobservasjoner.

BaseCamp

Et greit program å bruke for å vise og behandle dataene er Garmins BaseCamp og det er gratis. Forgjengeren, Garmins MapSource er også gratis og det er nok mange kjent med, begge programmene har sine fordeler. BaseCamp holdes oppdatert og kan blant annet vise deg bildene du har tatt plassert på kart langs ruta du har gått. Begge kan gi dataene ut til bruk for rapportering i Artsobservasjoner.

Tillatte koordinatsystemer i Artsobservasjoner

Det finnes svært mange forskjellige koordinatsystemer for å angi et punkt eller område på jordkloden. Artsobservasjoner kan stilles inn til å ta i mot fire av dem, her er brukt posisjonen til flaggstangen over Stortinget som eksempel, tallene representerer øst og så nord:

Geographic (WGS 84) som desimalgrader: Lengde: 10.739895 og bredde 59.913060
UTM (WGS 84) med sonebelte 29–37: UTM 33 med øst 261867 og nord 6649394 (nasjonal)

eller UTM 32 med øst 597294 og nord 6643007 (lokal)

Sonebelte 33 gjelder for hele landet og er det databasen i AO bruker. Da slipper du å passe på om du er i riktig sonebelte om du reiser langt øst eller vest, se innstilling av GPS til UTM 33.
Sonebelte 32 er lokalt for Sørøst-Norge med Oslo, GPS endrer selv til UTM 33 om du nærmer deg svenskegrensen og til 31 mot Stavanger.

MGRS er bare en annen måte å skrive lokal UTM på, hvor noen av tallene er byttet med bokstaver. Her må du passe på å notere hver gang GPS skifter bokstav etter som du flytter deg. Eksemplet her er 32VNM9729443007 og det skal skrives uten mellomrom.
- Bruk 5+5 tall til slutt for å få riktig posisjon, forkorting her gir feil posisjon.
- Skal du angi et større område: Bruk heller dårligere nøyaktighet eller tegn et område.
UTM (ED50) er et gammelt system vi ikke bruker lenger; det er mulig å rapportere i tilfelle vi skal notere gamle koordinater fra da det var i bruk, for å unngå en feilkilde på omtrent 150 meter.

Tradisjonelt i Norge har de som rapporterer vekster brukt MGRS, andre har brukt UTM lokalt eller nasjonalt eller Geographic. Med mye nytt elektronisk utstyr bruker mange ungdommer det innebygde Geographic.

Med GPS i beltet

Det kan være litt trettende å alltid måtte huske på å notere koordinater eller å trykke på «Marker veipunkt»-knappen på GPS. Mye enklere er det da å la kameraet styre jobben, også selv om kameraet ikke har innebygd GPS: Først må du stille inn klokka på kameraet nøyaktig (helst på sekundet) til riktig tid. Mest nøyaktig tid får du fra GPS etter at den har funnet stedet du er på. Så går du inn på menyen i kameraet og stiller klokka. Deretter kan du bare henge GPS i beltet eller legge den under lokket i sekken, bare du har den påslått og slik at den kan motta signaler. Når du kommer hjem, laster du sporet (track) fra GPS til PC, så får du ved å sammenligne bildets tid med sporet, nøyaktig posisjon for hvor du var da bildet ble tatt. Har du ikke kamera med GPS, er nok dette den raskeste metoden ute i felt, men gir litt mer arbeid hjemme etterpå. Vil du slippe å notere noe i det hele tatt, kan du jo ta bilder av biotop underveis når det endrer seg også, innimellom.

Kamera med GPS

Her finnes det mange typer på markedet etter hvert, jeg bruker (med god hjelp av Siv Moen) Olympus Tough TG-4 som eksempel. Men andre kameraer med GPS virker på omtrent samme måte. Jeg kan gi detaljbeskrivelser for andre kameraer også hvis de blir populære i kartleggermiljøet og avviker teknisk fra dette.

Oppdatere GPS

Når du slår på kameraet må GPS være påslått, det finner du på: Meny – GPS innstillinger (nesten nederst) – GPS = På. Sett også Aut.tidsjustering = På, dvs kameraets klokke justeres av GPS. Sett også Logger = På mens du kartlegger, da vil GPS oppdatere seg mens du går selv om kameraet slår seg av fordi det er >8 minutter siden siste bilde ble tatt. Da kan du slå på kameraet og ta et bilde med en gang, hvis Logger = Av tar det mye lengre tid.

A-GPS

Avhengig av kameraets status og kommunikasjon, kan det ta tid å innhente posisjonsinformasjonen. Når du bruker A-GPS, kan tiden som brukes for posisjonsbestemmelse reduseres fra noen få sekunder til noen få tidels sekunder. GPS-dataene kan oppdateres ved bruk av smarttelefonappen OLYMPUS Image Track (OI. Track) For at kameraet skal notere stedet, er det viktig at GPS er oppdatert og stabilisert, at den altså har funnet stedet. Det ser du i midten nederst i displayet, der vil GPS blinke mens den leter og når det står GPS stabilt vet den hvor den er og du kan ta bilde. Det kan være et problem i tett skog å starte dette, prøv da i en lysning først. Når GPS vet hvor den er så følger den deg inn i skogen igjen derfra.

Mobiltelefon

Smarttelefoner har GPS innebygd, men den må være påslått. Se under telefonens Innstillinger – Sted, GPS, Posisjon eller lignende – se håndboka for din telefon. Når du slår på kameraet er det kanskje et lite GPS-satellitt-symbol eller annet som blinker: Da er det for tidlig å ta bilde, vent til symbolet viser stabil GPS-mottak. Kameraer bruker gjerne også telefonsignalene fra basesignalene rundt for en grovinnstilling og kan derfor få rask GPS-stabilisering, men telefonsignalene alene er for unøyaktig.

Hjemme igjen

Last bildene inn på din PC. Jeg skal senere foreslå en rutine for å kanskje spare enda mer tid, men her er det tilstrekkelig at du legger dem et sted du finner dem igjen. Både kameraet og smarttelefonen lagrer posisjonen i sitt eget format, og begge gir gjerne ut dataene igjen i formatet hddd.ddddd°N (eller E, S, W). Altså angitt som grader som et desimaltall, nord, øst, sør eller vest. Nord er standard å angi før øst-koordinaten, men det ser du av tallene og bokstavene – er det ingen bokstaver, er det nord først. Et slikt format kan Artsobservasjoner ta i mot og kaller det for Geographic(WGS89). Er det angitt i grader, minutter og sekunder må det regnes om, men det ordner vi. Disse dataene ligger inne i hvert eneste .jpg-bilde i noe som heter Exif-opplysningene som er skrevet inne i bildefilen, og vi trenger et eget program for å pirke disse opplysningene ut igjen:

Picture Information Extractor

er et av svært mange gratisprogrammer som er egnet til dette, det kan lastes ned gratis og har den fordelen at det er greit å bruke, og belaster ikke maskinen når du ikke bruker det. Det kan hente ut en mengde data fra hvert bilde, men vi trenger bare bildenavn, dato, tid og posisjon. Start programmet, bruk venstre panel og finn mappa du har lagt bildene i. Programmet deler selv opp bildene etter dato i midtpanelet, så det er lett å merke bildene for en enkelt dag eller for eksempel alle bildene av sopp eller insekter på en enkelt dag eller uke, hva du vil rapportere. Størrelsen på forhåndsvisningen kan du justere med glider øverst. I panelet til høyre ser du hvilke Exif-opplysninger og annet som er skrevet inn i hvert enkelt bilde.

Rapport

lages ved å merke de bildene du vil ha, velge i menyen øverst: Metadata – Generate Report. Merk rapporten slik som her, så får du en fil som vil åpne seg i Excel eller det regnearkprogrammet du bruker, i mappen der bildene ligger. Her har jeg merket alle bildene som gjelder sopp. Kolonnene er filnavn, dato og tid, Latitude og Longitude. Én linje for hver bildefil, og det kan lønne seg å lage en rapport for hver artsgruppe, men det velger du selv. Det går like greit å lage rapport for alle bilder denne dagen eller uka.

Excel-mal for import

Når du logger inn på Artsobservasjoner.no og velger Rapportere og Importer observasjoner, får du tilgang til en side hvor du kan lime inn dataene.

På venstre side nederst er kobling til Excel-arket for å mellomlagre dataene før de importeres. Dataene skal limes inn i den åpne ruta Lim inn funn her Merk også linjen nederst til høyre med Knytt funnene til følgende prosjekt siden det ikke er en egen kolonne i Excel-malen for prosjekter, det må skrives her.

VIKTIG: Du må også gå inn i Artsobservasjoner på Mine sider – Min profil og nederst endre Koordinatsystem til Geographic(WGS 84) siden det er det vi skal lime inn nå.

Omregning

Jeg har i vedlagte Excel-mal lagt til en egen fane, merket Omregning. (Arbeid pågår her, mer kommer ...)