Boken Om Linux/Kapittel 20
20: Sikkerhetskopiering under Linux
redigerSikkerhetskopiering er viktig. Skulle maskinvaren knekke sammen, kan det bli dyrt hvis du ikke har sikkerhetskopier av dataene.
Under Linux er det flere måter å ta sikkerhetskopier på. Det enkleste er å ta sikkerhetskopi fra det menystyrte programmet taper eller fra Linux X Windows-programmet BRU 2000.
Vi skal i dette kapitlet ta for oss kommandoer som tar, cpio og dd, som ligger bak disse enkle grensesnittene. Både tar- og cpio-programmet pakker alle filene sammen til en stor fil. Programmene har forskjellige opsjoner slik at du kan foreta en selektiv sikkerhetskopi basert på for eksempel dato og filnavn. Programmet cpio kan virke sammen med find-programmet. Det er derfor mer fleksibelt enn tar. Med både tar- og cpio-programmet er det enkelt å tilbakekopiere bare én enkel fil.
Programmet dd er et generelt konverteringsverktøy og sikkerhetskopieringsprogram. Med dd kan du raskt kopiere et komplett filsystem fra en harddisk til en annen. Ønsker du å konvertere data fra et system til et annet, for eksempel fra EBCDIC til ASCII, er dd det riktige verktøyet. Etter dette kapitlet skal du kunne ta sikkerhetskopi på ulike medier med forskjellige Linux-kommandoer.
Formater og drivere
redigerDriverne brukes for å kommunisere med de forskjellige enhetene som finnes i systemet, for eksempel harddisk, diskettstasjon, tastatur, skjerm og mus. Alle driverne finner du i katalogen /dev. Under /dev kan du finne noen egne kataloger for nettverksdriver (/dev/inet), diskettstasjonsdrivere (/dev/fd) etc.
Det er viktig å forstå hva de forskjellige navnene betyr for å kunne bruke dem. Navnstrukturen på drivere for diskettstasjoner som er plassert på /dev-katalogen, er definert i tabellen under.
| Beskrivelse | (fd)(e)( h/H/d/D/E/C)(bbbb) |
| fd | diskettstasjon (fd=floppy drive) |
| e | enhetsnummer; 0, 1, 2 eller 3; 0=A, 1=B etc. |
| h/H/d/D/E/C |
gir størrelse og tetthet på media: h,d = 5,25 tommers diskett H,D = 3,5 tommers diskett E,C = 3,5 tommers diskett med spesialformat (meget høy datatetthet) |
| bbbb | antall kilobytes |
Vil du ha et kortere navn på enheten, kan du linke til en ny enhet. Ønsker du for eksempel å linke /dev/fd0H1440 til /dev/A, skriver du:
[root@nittedal /root]# ln /dev/fd0H1440 /dev/A
Driveren /dev/fd0 korresponderer med første diskettstasjon (A: under MS-DOS) og /dev/fd1 med andre diskettstasjon (B:).
Nedenfor har jeg en liste over drivere for diskettstasjoner som automatisk blir gjenkjent. Listen viser også format og kapasitet på forskjellige typer disketter.
5,25 tommers drivere med dobbel tetthet:
Navn Kaps. Syl. Sekt. Hoder Base
fdnd360 360K 40 9 2 4
5,25 tommers drivere med høy kapasitet:
Navn Kaps. Syl. Sekt. Hoder Base
fdnh360 360K 40 9 2 20
fdnh410 410K 41 10 2 48
fdnh720 720K 80 9 2 24
fdnh880 880K 80 11 2 80
fdnh1200 1200K 80 15 2 8
fdnh1440 1440K 80 18 2 40
fdnh1476 1476K 82 18 2 56
fdnh1494 1494K 83 18 2 72
fdnh1600 1600K 80 20 2 92
3,5 tommers drivere med dobbel tetthet:
Navn Kaps. Syl. Sekt. Hoder Base
fdnD360 360K 80 9 1 12
fdnD720 720K 80 9 2 16
fdnD800 800K 80 10 2 120
fdnD1040 1040K 80 13 2 84
fdnD1120 1120K 80 14 2 88
3,5 tommers drivere med høy tetthet (HD):
Navn Kaps. Syl. Sekt. Hoder Base
fdnH720 720K 80 9 2 16
fdnH820 820K 82 10 2 52
fdnH830 830K 83 10 2 68
fdnH1440 1440K 80 18 2 28
fdnH1600 1600K 80 20 2 124
fdnH1680 1680K 80 21 2 44
fdnH1722 1722K 82 21 2 60
fdnH1743 1743K 83 21 2 76
fdnH1760 1760K 80 22 2 96
fdnH1840 1840K 80 23 2 116
fdnH1920 1920K 80 24 2 100
3,5 tommers drivere med ekstra høy tetthet (HD):
Navn Kaps. Syl. Sekt. Hoder Base
fdnE2880 2880K 80 36 2 32
fdnCompaQ 2880K 80 36 2 36
fdnE3200 3200K 80 40 2 104
fdnE3520 3520K 80 44 2 108
fdnE3840 3840K 80 48 2 112
Nedenfor har jeg en liste over harddiskdrivere som automatisk blir gjenkjent. Listen viser også format og kapasitet. Standard drivere til for eksempel IDE, MFM, og RLL får navnene /dev/hda, /dev/hdb etc. De forskjellige partisjonene på diskene får driverne /dev/hda, /dev/hda1, /dev/hda2 etc.
| Beskrivelse | Driver |
| Første harddisk (hele disken) | /dev/hda |
| Første harddisk, primær partisjon 1 | /dev/hda1 |
| Første harddisk, primær partisjon 2 | /dev/hda2 |
| Første harddisk, primær partisjon 3 | /dev/hda3 |
| Første harddisk, primær partisjon 4 | /dev/hda4 |
| Første harddisk, logisk partisjon 1 | /dev/hda5 |
| Første harddisk, logisk partisjon 2 | /dev/hda6 |
| Andre harddisk (hele disken) | /dev/hdb |
| Andre harddisk, primær partisjon 1 | /dev/hdb1 |
Har du SCSI-harddisker, vil disse som regel ha fått andre drivere, for eksempel:
| Beskrivelse | Driver |
| Første SCSI harddisk (hele disken) | /dev/sda |
| Første SCSI harddisk, primær partisjon 1 | /dev/sda1 |
| Andre SCSI harddisk (hele disken) | /dev/sdb |
| Andre SCSI harddisk, primær partisjon 1 | /dev/sdb1 |
SCSI-diskene får navnene /dev/sda, /dev/sdb etc. og partisjonsnavn som /dev/sda1, /dev/sda2 etc. SCSI-bånd-enheter har som regel navn som rmt0, nrmt0 osv. Hvis du ønsker det, kan du lage en symbolsk link fra rmt0 til tape (ln /dev/rmt0 /dev/tape).
Formatere disketter – fdformat
redigerMed kommandoen fdformat kan du formatere (klargjøre) disketter for Linux-bruk. Ønsker du å formatere flere disketter, kan dette gjøres fra kommandoledeteksten eller fra X Windows. Formatering kan du enkelt gjøre fra GNOME med gfloppy eller fra KDE med KFloppy. Standard diskettstasjon har som regel driveren /dev/fd0H1440.
| Kommandoen fdformat | formatere disketter |
| Kommando: | fdformat [opsjoner] driver |
| Funksjon: | Lavformatering av disketter |
| Opsjoner: | Se også Linux-man-sidene. |
| -n | Disketten blir ikke verifisert |
| Driver: | Navnet på driveren som skal brukes. Hvis du ikke spesifiserer en driver, velger format-programmet det som er satt til standard (default), for eksempel /dev/fd0H1440. Oversikt over de forskjellige diskettparameterne finner du også i filen /etc/fdprm. |
Ønsker du at fdformat-programmet skal peke til samme driver hver gang du formaterer en diskett, setter du formatet en gang for alle med setfdprm-kommandoen.
Eksempler:
[root@nittedal /root]# setfdprm -p /dev/fd0 1440/1440
Hver gang du nå bruker driveren /dev/fd0, vil det peke til driveren /dev/fd0H1440. Denne driveren representerer det samme som diskettstasjon A med 3.5" tommers format på diskettene og 1,44 MB lagringskapasitet.
[root@nittedal /root]# fdformat /dev/fd0
Her formaterer jeg disketten som er plassert i diskettstasjon A. Driveren peker her til driveren /dev/fd0, som er linket til /dev/fd0H1440 (1,44 MB).
[root@nittedal /root]# fdformat /dev/fd1h1200
Her formaterer jeg en 5 1/4" diskett som er plassert i andre diskettstasjon (B). Disketten blir formatert til en kapasitet på 1,2 MB.
[root@nittedal /root]# fdformat -n /dev/fd0H720
Her formaterer jeg en 3,5" diskett som er plassert i første diskettstasjon. Disketten blir formatert til en kapasitet på 720 kB. Siden jeg bruker n-opsjonen, blir ikke disketten verifisert.
Det er som regel ikke nødvendig å formatere bånd.
Se også: mformat (MS-DOS-filsystem)
Lagre og kopiere filer – tar
redigerMed kommandoen tar (tape archiver) kan du kopiere data fra et medium til et annet. tar er ikke et pakkeprogram i seg selv, men samler filer spesifisert på kommandolinjen sekvensielt. Som regel er lagringsmediet harddisk, diskett eller bånd. Mange bruker tar til å samle sammen mange filer i én fil på harddisken. Hvordan kopieringen skal forgå, hvilket format og styreenhet som skal brukes osv., bestemmes ved hjelp av nøkkelparametere. Hvilke filer som skal kopieres eller tilbakekopieres, bestemmes med filargumentet.
| Kommandoen tar | kopiere og tilbakekopiere til/fra media |
| Kommando: | tar [opsjon] enhet [argument] |
| Funksjon: | Brukes ved sikkerhetskopi til diskett eller bånd |
| Enhet: | Driver eller enhetsnavn |
| Argument: | Kan være fil(er) eller katalog(er) |
| Opsjoner: | Se også Linux-man-sidene. |
| A | Legger til filer (c) i det arkivet som er spesifisert eller kopierer ut filer (x) fra arkivet som er spesifisert. |
| b | Gjør at tar bruker neste argument som blokkfaktor (b= blokk). Standard blokkfaktor er 20 (1 blokk = 512 bytes). Blokkfaktoren bestemmer hvor mye som blir lest og lagret om gangen på media. Denne opsjonen brukes som regel i forbindelse med magnetiske bånd. Når du bruker x og t, blir blokkstørrelsen avlest automatisk. |
| x | De spesifiserte filene blir ekstrahert (x =eXtract), dvs. tilbakekopiert. Hvis et navn tilsvarer en katalog, blir den lest ut og plassert på disken rekursivt, dvs. i samme hierarkiske katalogstruktur som opprinnelig. Er ikke filnavnet angitt, blir hele båndet (mediet) lest tilbake til disk. |
| u | De angitte filene blir lagt til hvis de ikke allerede er der, eller hvis filene har vært endret siden siste arkivering. |
| C katalog | Flytter til katalogen som er angitt, f.eks -C /home/david. |
| c | (c = create) Lager et nytt arkiv fra mediets begynnelse. Du bruker c første gang du kopierer til diskett eller bånd. Alle tidligere data på båndet blir fjernet. |
| v | (v = verbose) All kopiering blir vist på skjermen. Vanligvis sier ikke tar ifra om hva den gjør. Bruk derfor v hvis du ønsker å se hva som blir kopiert. |
| o | Filene som blir kopiert, blir eid av den som kjører tar-programmet, i stedet for av den som står registrert som eier av filene og katalogene på båndet. |
| p | Filene blir ekstrahert med de originale eierattributtene. |
| t | Innholdsfortegnelse og annen informasjon om alle filene på diskett eller bånd blir vist på skjermen. Formatet på utskriften er det samme som kommandoen ls -l. (t står for table.) |
| z | Filtrer gjennom gzip-pakkeprogrammet |
Eksempler:
[david@nittedal david]$ tar cvf /dev/fd0 tekstfil
Her kopierer jeg filen tekstfil til diskett (diskettstasjon A). Hvis tekstfil er en katalog, blir hele katalogen kopiert til diskett. Opsjonen c betyr at jeg oppretter en ny fil på disketten, v betyr at selve kopieringen skal vises på skjermen, og f etterfulgt av driveren angir destinasjonen for tekstfil (filen eller katalogen), som er disketten (fd0).
[david@nittedal david]$ tar xvf /dev/fd0
Her kopieres alt fra diskett tilbake til harddisk. Katalogene og filene blir plassert slik som de var opprinnelig på harddisken. Opsjonen x forteller at det skal kopieres fra disketten.
[david@nittedal david]$ tar tvf /dev/fd0
Viser innholdet av en 1,44 MB diskett.
[elboth@nittedal elboth]$ tar -cvf Linuxdoc.tar /home/elboth/Linuxbok/*
Det som skjer her er at innholdet med alle katalogreferanser /home/elboth/Linuxbok/ blir samlet sammen i en fil Linuxdoc.tar.
Mange ganger er tar-filer ofte komprimert med andre komprimeringsprogram, som gzip eller compress. Til tar-kommandoen kan du bruke opsjonene z og Z. Bruker du z blir arkivfilter gzip. Bruker du Z blir arkivfilter compress. Jeg har noen eksempeler.
[elboth@nittedal elboth]$ tar -cvzf Linuxdoc.tar.gz /home/elboth/Linuxbok/*
Her pakker vi ned filer.
[elboth@nittedal elboth]$ tar -xvzf Linuxdoc.tar.gz
Her pakker vi opp filer. Ofte vil du se at filendelser som .tgz er brukt som filendelser for filer som er både pakket sammen og komprimert (gz=gzip-filer).
[david@nittedal david]$ tar -cvf /dev/fd0 -C /tmp testfil
Dette er et eksempel med flere opsjonsgrupper. Opsjonen -C gjør at jeg kopier fra katalogen /tmp. Filen som kopieres heter testfil.
[david@nittedal david]$ tar cvf /dev/fd0D360 *
Alle filer og kataloger blir kopiert til diskett. Jeg bruker en Linux-driver, denne driveren refererer til en diskett (diskettstasjon A) som har et format på 360 kB.
[david@nittedal david]$ tar cvf /dev/fd1H1440 corel
Tekstfilen eller katalogen corel blir kopiert til diskett (diskettstasjon B) med format 1,44 MB.
[david@nittedal david]$ tar cvf /dev/fd1
Alle filer og kataloger blir kopiert til diskett. Driveren refererer til en diskett som har et format på 1,44 MB.
[david@nittedal david]$ tar cvbf 20 /dev/fd0 *
Alle filer og kataloger blir kopiert til diskett. Bare 20 blokker blir allokert på disketten. En blokk er vanligvis 512 bytes. Nøkkelen b gjør at tar-kommandoen bruker neste argument som blokkfaktor, dvs. at 20 blokker (10 kB) avsettes.
[david@nittedal david]$ tar cvbf 140 /dev/fd0 /home/arne /home/david
Filene eller katalogene /home/arne og /home/david blir kopiert til diskett. Det blir avsatt 140 blokker à 512 bytes, dvs. 70 kB, til et område på disketten der du kan lagre.
[david@nittedal david]$ tar xvf /dev/fd0H720
Her spesifiserer jeg en annen driver (720 kB).
[david@nittedal david]$ tar xvAf /dev/fd1
Filene som blir kopiert fra diskett (diskettstasjon B; 1,44 MB) til disk, blir plassert i den katalogen du står i og utfører programmet tar. Blir ikke nøkkelen A brukt, blir dataene som kopieres fra diskett eller bånd, plassert i Linux-hierarkiet på samme måte som det ble spesifisert ved kopiering. Hvis søkebanen var /etc/termcap ved kopieringen ut til diskett eller bånd vil filen (termcap) bli kopiert til samme plass (/etc/termcap) ved tilbakekopiering uten A-opsjonen.
Skriver du tar cvf /dev/fd0 /usr/ole/brev og kopierer filen tilbake med tar xvf /dev/fd0, kommer selvfølgelig filen på samme hierarkiske plass som originalen, dvs. /usr/ole/brev. Hvis du står i katalogen /usr/nils og skriver tar xvAf /dev/fd0, blir filen brev plassert under /usr/nils/usr/ole.
[david@nittedal david]$ tar cvf /dev/tape /home/david /bin/prog
Sikkerhetskopi til bånd med tar-kommandoen. Filene eller katalogene /home/david og /bin/prog blir kopiert til bånd. Du må vite at /dev/tape er systemets båndstasjon. En båndstasjon har vanligvis navnet /dev/rmt0.
[david@nittedal david]$ tar cvf /dev/rmt0 ./corel
Katalogen corel blir kopiert til bånd.
[david@nittedal david]$ tar cvf /dev/rmt0 .
Her blir arbeidskatalogen kopiert til /dev/rmt0.
[david@nittedal david]$ tar xvf /dev/rmt0
Her foretar jeg en tilbakekopiering fra bånd til harddisk.
[root@nittedal download]# tar -xvzf mozilla-i686-pc-linux-gnu-2.0-installer.tar.gz
Her har jeg en komprimert fil av typen .gz. Jeg pakker den ut samtidige med en tilbakekopiering fra fil til harddisk. Jeg kunne alternativt brukt kommandoen gzip.
[root@nittedal download]# gzip -dc mozilla-i686-pc-linux-gnu-2.0-installer.tar.gz| tar -xvf
Noen ganger kan du mottat filer med endelse tar.bz2, da bruker du opsjonen j. Under har jeg eksempel hvor jeg pakker ut en fil som er komprimert i bz-format.
suselap:/home/elboth/download # tar xvfj blackhole.tar.bz2
Her har jeg en komprimert fil av typen .bz2. Jeg pakker den ut samtidige med en tilbakekopiering fra fil til harddisk. Jeg kunne alternativt brukt kommandoen bzip2 og tar.
suselap:/home/elboth/download # bzip2 -dc blackhole.tar.bz2| tar -xvf
Se også: cpio, cp, dd, gzip og bzip2 (buzip2)
Kopiere og overføre data – cpio
redigerProgrammet cpio er like gammelt som tar-programmet, men det brukes ikke så mye i dag siden det har en litt vanskelig syntaks. Men ved overføring av data fra ett Linux- eller Unix-system til et annet, er det et glimrende verktøy. Med cpio- og find-kommandoen kan du ta sikkerhetskopi av hvilke data som helst på et Linux- eller UNIX-system.
| Kommandoen cpio | kopiere og overføre data |
| Kommando: | cpio -o [Bvc]
cpio -i [Bcdmvtu] [fil ...] cpio -p [dmvu] katalog |
| Funksjon: | Med cpio -o kan du kopiere kataloger og filer fra en styreenhet til en annen, for eksempel fra et root-filsystem til bånd. Kommandoen cpio -i (copy in) kopierer ut filer som ble arkivert med cpio -o. Ønsker du å kopiere kataloger, bruker du cpio -p. Kommandoen cpio brukes mye til sikkerhetskopi til bånd. |
| Enhet: | Driver eller enhetsnavn |
| Argument: | Kan være fil(er) eller katalog(er) |
| -B | Setter blokkstørrelsen for inndata og utdata (standard blokkstørrelse i Linux er 512 byte) |
| -c | Skriver headerinformasjon i ASCII-format for økt portabilitet. Bruk denne opsjonen når originalmaskin og målmaskin er forskjellig (Linux - Unix). |
| -d | Kommandoen cpio lager automatisk kataloger når det er nødvendig |
| -m | Brukes ikke denne opsjonen, endrer cpio-programmet "sist endret" dato til dagens dato. |
| -t | Skriver ut en innholdsfortegnelse for de filene som blir lest som standard inndata. Bruker du t-opsjonen, blir ingen filer kopiert. Denne opsjonen brukes når du bare ønsker å se på det som er lagret på bånd. |
| -v | Bruker du denne opsjonen, ser du hva kommandoen cpio gjør. Bruker du t-opsjonen samtidig, blir innholdet formatert tilsvarende kommandoen ls -l. |
Eksempler:
[david@nittedal david]$ ls | cpio -o >>/dev/fd0
Kopierer alle filene i katalogen du står i (med underkataloger) til diskett.
[david@nittedal david]$ ls | cpio -o >>/dev/rmt0
Hvis du står i katalogen /home/david vil denne kommandoen kopiere alle filene i katalogen /home/david (med underkataloger) til bånd.
[david@nittedal david]$ ls | cpio -oc > klasse
Kopierer alle filene i katalogen du står i (med underkataloger) til filen klasse. Opsjonen c sikrer at filen er portabel til andre maskinsystemer. I stedet for ls-kommandoen kan du bruke for eksempel find, echo og cat.
[david@nittedal david]$ cpio -i < klasse
Tilbakekopierer alle filene som er lagret i filen klasse.
[root@nittedal /root]# cpio -iBdm /etc/termcap < /dev/tape
Filen /etc/termcap leses fra bånd.
[david@nittedal david]$ cpio -itvc </dev/fd1
Gir innholdsfortegnelsen på disketten (B).
[root@nittedal /root]# cpio -i </dev/fd0 wpterm
Kopierer filen wpterm fra diskett til disk.
[root@nittedal /root]# cpio -i < /dev/rmt0 *
Kopierer alle filene fra bånd til katalogen du står i.
[root@nittedal /root]# cpio -itv </dev/rmt0
Skriver ut innholdet på båndet (dev/rmt0) og plasserer det på skjermen.
[root@nittedal /root]# find . -print | cpio -o > /dev/fd0
Her kopieres innholdet av katalogen til et arkiv på diskettstasjonen.
[root@nittedal /root]# find / -depth -print | cpio -odv > /dev/rmt0
Tar sikkerhetskopi av alle filer og plasserer dem på bånd. Ønsker du å hente alt inn igjen, skriver du bare:
[root@nittedal /root]# cpio -idmv /* < /dev/rmt0
Se også: cp, filsystem, find, dd og tar
Konvertere og kopiere – dd
redigerProgrammet dd kopierer data fra spesifisert innfil (driver) til spesifisert utfil (driver). Samtidig som du kopierer, kan du konvertere data. Du kan spesifisere størrelsen på inn- og utblokkene slik at du kan dra fordelen av de forskjellige fysiske enheter, for eksempel bånd. Når du kopierer data, står du fritt ved valg av styre-programmer.
Tidligere ble dd mye brukt til å kopiere filer mellom forskjellige filsystemer og mellom forskjellige bånd/diskettformater.
| Kommandoen dd | konvertere og kopiere |
| Kommando: | dd [opsjon=verdi] |
| Argument: | Kan være fil(er) eller katalog(er) |
| Opsjoner: | Se også Linux-man-sidene. |
| if=fil | Her skriver du inn input filnavn. |
| of=fil | Her skriver du inn output filnavn. |
| ibs=n | Inngående blokkstørrelse |
| obs=n | Utgående blokkstørrelse |
| Opsjoner: | Se også Linux-man-sidene. |
| bs=n | Setter størrelsen på både inn- og utblokk. Denne parameteren overkjører både ibs- og obs-opsjonene. |
| seek=n | Leser over n blokker før den begynner å kopiere |
| count=n | Kopierer bare n blokker |
| conv=ascii | Konverterer fra EBCDIC til ASCII |
| conv=ebcdic | Konverterer fra ASCII til EBCDIC |
| conv=lcase | Konverterer fra store til små bokstaver |
| conv=ucase | Konverterer fra små til store bokstaver |
Eksempler:
[root@nittedal /root]# dd if=/dev/fd1h1200 of=/dev/fd0H1440
Kopierer alt fra en 1,2 MB kildediskett til en 1,44 MB måldiskett. Dette er den enkleste måten å konvertere programmer/data over på et annet diskettformat.
[root@nittedal /root]# dd if=/dev/fd0 of=/dev/rmt0
Kopierer fra A kildediskett (1,44 MB) direkte til bånd.
[root@nittedal /root]# dd if=/dev/rmt0 of=/dev/rmt1 ibs=20k
Kopierer fra båndstasjon /dev/rmt0 til båndstasjon /dev/rmt1. Blokkstørrelsen for inndata er satt til 20 kB.
[root@nittedal /root]# dd if=/dev/rmt0 of=datafil ibs=800 cbs=80 conv=ascii,lcase
Denne kommandoen leser fra et bånd som har dataene lagret i EBCDIC-format. Innblokkstørrelse er 800 byte og buffer-størrelsen er satt til 80 byte. Dataene fra bånd blir konvertert til ASCII, og alle store bokstaver blir konvertert til små bokstaver. På disken blir alt lagret som en fil (datafil).
Du kan spesifisere blokkstørrelsen som et multiplum av 1 kB. Ved 20 kB blokkstørrelse kan du skrive:
[root@nittedal /root]# dd if=file of=/dev/fd1h1200 bs=20K
I eksemplet ovenfor leser jeg fra en fil og plasserer dataene på en 1,2 MB diskett. Størrelsen på inn- og utblokker satt til 20 kB.
[root@nittedal /root]# dd if=/dev/hda1 of=/dev/rmt0 bs=1K count=400
Her kopieres 400 blokker fra et filsystem som ligger på /dev/hda1 til bånd /dev/rmt0. Blokkstørrelsen er satt til 1 kB (1024 byte) begge veier.
Se også: cpio, cp, filsystem og tar
Menyprogram for sikkerhetskopiering – taper
redigerTil mange Linux-distribusjoner følger det med et sikkerhetskopieringsprogram som heter taper. Dette programmet er utviklet av Yusaf Nagree og gjør det enkelt å ta sikkerhetskopi til bånd.
| Kommandoen taper | enkel sikkerhetskopi av data til bånd |
| Kommando: | taper -T [media] [opsjoner] |
| Funksjon: | Med taper kan du enkelt kopiere kataloger og filer til bånd. |
| Opsjoner: | Se også Linux-man-sidene. |
| Media: | Type sikkerhetskopimedia (driver) som skal brukes |
Nedenfor har jeg laget liste over hva slags båndstasjoner taper støtter.
| Beskrivelse | Mediestøtte |
| Standard diskettkontroller I | tape |
| Standard diskettkontroller II | ftape |
| Nyere kontroller til diskettstasjon | ztape |
| Båndstasjon som bruker SCSI | scsi |
| Båndstasjon som bruker IDE-kontrollere | ide |
| Båndstasjon basert på diskkontrollere som støtter disker som kan fjernes/byttes | removeable |
Eksempler:
[root@nittedal /root]# taper -T ftape
Før selve sikkerhetskopieringsprosessen begynner, blir du spurt om hvilke filer det skal tas sikkerhetskopi av.
Figur 20.1: Hovedmeny til sikkerhetskopieringsprogrammet Amanda server amanda-server for fedora 24
amanda-client fedora 24
Har du ingen båndstasjon, kan du prøve med mediatype removable.
[root@nittedal /root]# taper -T removable
Her vil taper-programmet bruke standard diskettstasjon /dev/fd0 (A). Taper-programmet har mange opsjoner. Sjekk Linux-dokumentasjonen /usr/doc (TAPER.txt).
Backup og restore med Amanda
redigerAmanda er et klient/tjener-basert backupsystem som håndterer flere maskiner, disker og taper i rotasjon. Hjemmesiden til prosjektet finnes på www.amanda.org. På denne siden finner du ferdige binær filer for de mest brukte distribusjonene. Finner du ikke din distribusjon kan selv laste ned kildekoden og kompilere og installere den selv. På Amanda sin hjemmeside finner du separate pakker for henholdsvis klient- og tjenerdelen for de enkelte distribusjonene. Har du Fedora 24 må du installere RPM-pakkene «amanda», «amanda-client» og «amanda-server» for å få en full Amanda-installasjon. I SuSE holder det å installere pakken «amanda», mens Debian har delt opp på samme måte som Fedora.
Grensesnittet mot Amanda består av mange små programmer som har hver sin oppgave. En liste over disse programmene finer du på man-sidene: «man amanda». I dette avsnittet ser jeg bare på noen få av dem.
Amanda er laget for å kunne bruke flere taper i rotasjon. En veldig enkel form for slik rotasjon er å ha en tape for hver dag i uka. Mandagstapen på mandag, tirsdagstapen på tirsdag, og så videre. Dermed har man alltid backup en uke tilbake i tid. Hvis man oppdager på fredag at man ved en feiltagelse slettet en viktig fil på mandag kveld, har man fortsatt mulighet til å hente den tilbake.
For å spare plass på tapene kan man også bruke inkrementell backup. Det innebærer at man bare tar backup av filer som har endret seg siden forrige backupkjøring. For å komplisere enda mer kan man ta inkrementell backup i forskjellige nivåer («levels».) I Amanda betyr nivå 0 at det blir tatt full backup av alle filene på disken/partisjonen. Nivå 1 betyr at man tar backup av det som har endret seg siden forrige nivå 0-backup, nivå 2 at man tar backup av endringer siden forrige nivå 1-backup, og så videre.
Fordelen med inkrementell backup er at man sparer tape og tid fordi det blir mindre data å skrive til tape hver gang. En ulempe er at man fort kan trenge to eller flere taper for å hente tilbake en katalog med filer ifra backup.
Konfigurasjon av Amanda
redigerFor å få Amanda til å ta backup av maskinen din må du editere noen tekstfiler. Plasseringen på disse filene kan variere noe; jeg har tatt utgangspunkt i Fedora, men de bør ikke være vanskelige å finne på andre distribusjoner. Utgangspunktet for konfigurasjonen er katalogen «/etc/amanda/». Man kan ha flere separate Amanda-konfigurasjoner på samme maskin, og for å skille disse lar man hver konfigurasjon ha en egen katalog med konfigurasjonsfiler i under /etc/amanda/. Jeg skal lage en eksempelkonfigurasjon som heter «HjemmeKontor», og starter med å lage konfigurasjonskatalogen. Dette kan som regel gjøres som backup-brukeren:
[root@nittedal /root]# mkdir /etc/amanda/HjemmeKontor
[root@nittedal /root]# cd /etc/amanda/HjemmeKontor
Den første filen jeg skal lage i denne katalogen er «amanda.conf». Vanligvis tar man utgangspunkt i et eksempel-oppsett og endrer det til å passe til sine behov. I Fedora og Debian ligger det et slikt eksempel i /etc/amanda/DailySet1, på en SuSE-maskin finner du det i /etc/amanda/example/. Jeg kopierer over filene herfra for å kunne tilpasse dem:
[root@nittedal /HjemmeKontor]# cp /etc/amanda/DailySet1/* /etc/amanda/HjemmeKontor/
Deretter åpner jeg «/etc/amanda/HjemmeKontor/amanda.conf» i en editor. Det er lurt å lese kommentarene i den grundig før man endrer på den, og som regel lønner det seg å slå opp i dokumentasjonen hvis det er noe man ikke skjønner. «#» er kommentartegn, det vil si at alt bak dette tegnet på en linje er en kommentar. Under finner du et minimalt, men fungerende, oppsett:
[root@nittedal /HjemmeKontor]# cat /etc/amanda/HjemmeKontor/amanda.conf
- amanda.conf for oppsettet HjemmeKontor
org "HjemmeKontoret" # your organization name for reports
mailto "root" # space separated list of operators at your site
dumpuser "backup" # the user to run dumps under
inparallel 4 # maximum dumpers that will run in parallel
netusage 600 # maximum net bandwidth for Amanda, in KB per sec
- a filesystem is due for a full backup once every <dumpcycle> days
dumpcycle 1 weeks # the number of days in the normal dump cycle
tapecycle 8 tapes # the number of tapes in rotation
bumpsize 20 MB # minimum savings (threshold) to bump level 1 -> 2
bumpdays 1 # minimum days at each level
bumpmult 4 # threshold = bumpsize * (level-1)**bumpmult
tapedev "/dev/nst0" # Linux @ tuck, important: norewinding
tapetype HP-DAT # what kind of tape it is (see tapetypes below)
labelstr "^HjemmeKontor[0-9]*$" # label constraint regex
diskdir "/var/tmp" # where the holding disk is
disksize 1GB # how much space can we use on it
infofile "/var/lib/amanda/HjemmeKontor/curinfo" # database filename
logfile "/var/log/amanda/HjemmeKontor/log" # log filename
indexdir "/var/lib/amanda/HjemmeKontor/index" # index files
- tapetypes
define tapetype HP-DAT {
comment "DAT tape drives"
length 1900 mbytes # these numbers are not accurate
filemark 100 kbytes # but you get the idea
speed 500 kbytes
}
- dumptypes
define dumptype always-full {
comment "Full dump of this filesystem always"
options no-compress
index yes
program "GNUTAR"
priority high
dumpcycle 0
maxcycle 0
}
Noen av verdiene i konfigurasjonsfilen lar seg forklare i kommentaren til slutt på linjen. Her er en forklaring av de andre:
mailto: Dette angir hvilke e-postadresser som skal få rapportene fra amdump. dumpuser: Dette angir hvilken bruker backupjobben (amdump) skal kjøre som. På Debian er dette «backup», på RedHat/Fedora er det «amanda». dumpcycle: Når man tar backup til flere taper i rotasjon, angir denne opsjonen hvor mange dager rotasjonen varer. Hvis man f.eks. har en tape for hver dag i uka, totalt sju taper, setter man dumpcycle til 7 days (som selvfølgelig tilsvarer «1 weeks».) tapecycle: Denne opsjonen angir hvor mange forskjellige taper som (minst) er tilgjengelige for Amanda. (Det er noen minimumsgrenser for dette tallet som avhenger av bl.a. dumpcycle - se «man amanda» for detaljer.) bumpsize, bumpdays og bumpmult: Disse har med inkrementell backup å gjøre, det vil si når Amanda velger å ta et nivå høyere i dag enn i går. Sannsynligvis kan du helt greit bruke default-verdiene her. tapedev: Dette er devicen som peker til tapestasjonen din. Hvis du har en enkelt SCSI-stasjon, vil den dukke opp i Linux som /dev/st0 og /dev/nst0. Forskjellen mellom dem er at /dev/st0 spoler tapen tilbake etter hver gang den har vært brukt, mens /dev/nst0 ikke gjør det. Her er det den som ikke spoler tilbake som skal oppgis. tapetype: Dette er en spesifikasjon av tapestasjonen din, sånn at Amanda vet omtrent hvor mye data hun kan regne med å få plass til på hver tape. dumptype: Backup kan tas på mange måter. Full eller inkrementell, komprimert eller ukomprimert, og så videre. Hver dumptype spesifiseres her, men brukes i disklist-filen.
I konfigurasjonskatalogen til Amanda finnes det også en fil som heter «disklist». Denne inneholder omtrent det man skulle tro, nemlig en liste over hvilke disker det skal tas backup av. Amanda snakker om «disker» i konfigurasjonen og dokumentasjonen, men i denne sammenhengen er disker og partisjoner det samme. Formatet på denne filen er nokså enkelt. Hver linje inneholder i utgangspunktet tre ting, nemlig maskin, disk og dumptype. I vårt eksempeloppsett ser den slik ut:
[root@nittedal /HjemmeKontor]# cat /etc/amanda/HjemmeKontor/disklist
- disklist for HjemmeKontor
localhost /home always-full
localhost /data always-full
Når dette er gjort, er det bare en ting som gjenstår før jeg er klare til å teste oppsettet vårt. Amanda er somt sagt klient/tjener-basert. tjeneren får vite hvilke klienter den skal ta backup av ved hjelp av /etc/amanda/!HjemmeKontor/disklist, men klienten(e) må få vite hvilken maskin som skal ha lov til å ta backup av diskene deres. (Husk at backuptjeneren per definisjon må ha lesetilgang til alle diskene den skal ta backup av, så det er et sikkerhetsproblem hvis flere enn nødvendig har denne tilgangen.) Denne tilgangskontrollen ligger i filen .amandahosts på hjemmeområdet til den brukeren backupen kjøres som. På Debian brukes brukeren backup, med hjemmeområdet /var/backups, så der er det /var/backups/.amandahosts man skal se i. På Fedora heter brukeren amanda med hjemmeområde /var/lib/amanda, ergo /var/lib/amanda/.amandahosts. SuSE har denne filen i samme katalog som Fedora.
Amandahosts-filen ligger på klient-siden, og angir hvilke brukere på hvilke maskiner som skal få lov til å opprette forbindelser og hente data fra oss:
[root@nittedal /backups]# cat ~/.amandahosts
localhost backup
localhost root
I et oppsett hvor det er en enkelt maskin som tar backup av seg selv, trenger jeg bare å åpne for localhost.
Nå er jeg klare til å teste om oppsettet vårt er riktig. Til det bruker jeg amcheck. Dette programmet går gjennom konfigurasjonen og sjekker at ting ser riktige ut. Hvis den finner feil, merker den det tydelig med Error: først på linjen, fulgt av en feilbeskrivelse.
Før jeg kan ta backup til en tape, må jeg også la Amanda merke tapen. Amanda vil ha en «tape label» på begynnelsen av alle tapene hun skal skrive til. Denne inneholder bl.a. navnet på tapen, slik at Amanda kan kjenne den igjen fra gang til gang. For å generere en slik label bruker jeg programmet amlabel. Første argument er hvilken konfigurasjon som er i bruk, andre er navnet på tapen:
[root@nittedal /root]# amlabel HjemmeKontor Hjemmekontor1
Merk at label-strengen må stemme med det regulære uttrykket jeg anga i settingen labelstr i amanda.conf. Dette hindrer at Amanda overskriver taper fra andre backup-konfigurasjoner selv om man roter litt med hvilke taper man setter i hvor.
Nå kan jeg kjøre selve backup-jobben, amdump. Amdump er ikke et interaktivt program -- det legger seg i bakgrunnen og sender en backuprapport i epost til «mailto»-argumentet i amanda.conf når den er ferdig.
Rapporten fra Amanda («Amanda mail report») sier først hvilken tape (eller hvilke taper) denne sikkerhetskopien ble skrevet til, og hvilke taper hun regner med å bruke i neste kjøring. Hvis du bytter tape manuelt, får du med andre ord beskjed om hvilken tape som skal settes inn neste gang. Deretter kommer et avsnitt med statistikk: Hvor mye data som ble dumpet, hvor godt de ble komprimert, hvor lang tid det tok å skrive til tapen, og så videre. Til slutt i e-posten kommer en «Dump summary», som er en liste over alle diskene som ble dumpet, med informasjon om hver enkelt; hvilket nivå en evt. inkrementell backup ble tatt på, hvor mye data det var, hvor lang tid det tok, og så videre. En rapport fra en liten backupinstallasjon kan se omtrent slik ut:
These dumps were to tape HjemmeKontor03
The next tape Amanda expects to use is: HjemmeKontor04
STATISTICS:
Total Full Daily
-------- --------
Estimate Time (hrs:min) 0:00
Run Time (hrs:min) 0:08
Dump Time (hrs:min) 0:07 0:07 0:00
Output Size (meg) 1075.5 1075.5 0.0
Original Size (meg) 2126.7 2126.7 0.0
Avg Compressed Size (%) 50.6 50.6 --
Filesystems Dumped 4 4 0
Avg Dump Rate (k/s) 2503.1 2503.1 --
Tape Time (hrs:min) 0:07 0:07 0:00
Tape Size (meg) 1075.6 1075.6 0.0
Tape Used (%) 2.6 2.6 0.0
Filesystems Taped 4 4 0
Avg Tp Write Rate (k/s) 2483.2 2483.2 --
NOTES:
taper: tape HjemmeKontor03 kb 1101440 fm 4 [OK]
DUMP SUMMARY:
DUMPER STATS TAPER STATS
HOSTNAME DISK L ORIG-KB OUT-KB COMP% MMM:SS KB/s MMM:SS KB/s
--------------------------------- ------------
localhost /data 0 87720 37120 42.3 0:201854.9 0:201833.8
localhost /home 0 110 32 29.1 0:00 274.7 0:03 19.2
Dersom det oppstod feil under backupkjøringen, vil rapporten inneholde to ekstra avsnitt: På begynnelsen vil det være et "failure and strange dump summary", som er en liste over de diskene Amanda fikk feil på. Lenger nede kommer "failed and strange dump details", som for hver disk viser hvilken feilmelding Amanda fikk da hun skulle hente ut dataene. Disse utskriftene er et godt utgangspunkt for feilsøking. Merk at man ikke sier noe i amanda.conf om når amdump skal kjøres. Dette legger man vanligvis inn i crontab eller lignende, eventuelt pakket inn i et enkelt skallscript.
Når man skal hente ting tilbake
redigerFor at et backupsystem skal være nyttig, holder det ikke å skrive ting til tape; man må ha en måte å hente ting tilbake på også. Til dette bruker jeg programmet amrecover. Et enkelt kjøreeksempel er vist under:
[root@tol-brandir /root]# cd /tmp/recovertest/
[root@tol-brandir recovertest]# amrecover HjemmeKontor
AMRECOVER Version 2.4.2p2. Contacting server on localhost ...
220 tol-brandir AMANDA index server (2.4.2p2) ready.
200 Access OK
Setting restore date to today (2004-03-17)
200 Working date set to 2004-03-17.
200 Config set to HjemmeKontor.
amrecover> sethost localhost
200 Dump host set to localhost.
amrecover> setdisk /data
200 Disk set to /data.
amrecover> ls
2004-03-17 .
2004-03-17 datafil1
2004-03-17 datafil2
2004-03-17 datakatalog1/
2004-03-17 datakatalog2/
amrecover> add datafil2
Added /datafil2
amrecover> extract
Extracting files using tape drive /dev/nst0 on host localhost.
The following tapes are needed: HjemmeKontor01
Restoring files into directory /tmp/recovertest
Continue? [Y/n]: y
Load tape HjemmeKontor01 now
Continue? [Y/n]: y
./datafil2
amrecover> quit
200 Good bye.
[root@tol-brandir recovertest]# ls -l
total 4
-rw-r--r-- 1 root root 59 Oct 20 14:29 datafil2
[root@tol-brandir recovertest]#
Her kan du definerer hvilken disk, hvilken maskin og hvilket tidspunkt du vil hente tilbake backup kommandoene setdisk, sethost og setdate. Du kan bla deg rundt i filtreet med kommandoene cd og ls. I filtreet kan du definere hvilke filer eller kataloger du ønsker å hente tilbake med kommandoen add Til slutt i eksemplet henter jeg tilbake alle de filene jeg har oppgitt ved å kjøre «extract». Amrecover sier fra om hvilken tape den vil at du skal sette inn, og venter så til du trykker «y». Amrecover forutsetter at Amanda har laget index-filer for diskene! Det styres med opsjonen index yes, som settes i dumptype-avsnittet i amanda.conf. Man kan ta backup uten å lage index-filer, men restore av data fra tape (med «amrestore») blir mer kronglete.
Man har ikke tatt backup før man har testet at man får hentet tilbake dataene, sies det. Man bør alltid teste backupinstallasjoner man setter opp ved å sjekke at man faktisk klarer å hente data tilbake igjen som forventet. Imidlertid er det ikke særlig praktisk å sjekke det hver dag. Taper og tapestasjoner er bare maskinvare, og det hender som kjent at maskinvare feiler. Et nyttig program i Amanda-pakken er derfor amverify. Hensikten med amverify er ganske enkelt å sjekke at en tape som Amanda har tatt backup til lar seg lese tilbake igjen, og at de filene som ligger på tapen lar seg pakke ut. Dette kan f.eks. kjøres etter at amdump er ferdig, og gir en ekstra sikring mot defekte tapestasjoner.
Restore uten Amanda
redigerEn problemstilling man risikerer å støte borti når man jobber med backup er at man må gjøre restore uten å ha backupsystemet selv tilgjengelig. Dette kan for eksempel bli nødvendig hvis man har tapene i en bankboks, mens både produksjonsmaskinen (som man har tatt backup av) og backupmaskinen (som stod på samme maskinrom) har brent opp. Det er mulig å hente tilbake data fra Amanda-taper uten å ha Amanda selv tilgjengelig, men det krever at man holder tunga rett i munnen. I tillegg blir det en del lettere hvis man har e-postrapportene tilgjengelig, fordi man da vet hvilke disker har blitt dumpet til hvilke taper når. Et tips for den som vil (eller må) utforske denne muligheten er å ta en titt på den første blokken på en Amanda-tape:
[root@tol-brandir /root]# dd if=/dev/st0 count=1 bs=32k | less
Videre med Amanda
redigerAmanda tilbyr mye mer enn det er plass til å vise i dette avsnittet. jeg har prøvd å vise enkel bruk av et enkelt oppsett, men sjansen er god for at du må gjøre ting som ikke er vist her dersom du skal sette opp Amanda til å passe dine behov. To gode steder å starte hvis du vil utforske Amanda videre er:
Hjemmesiden til Amanda-prosjektet. Her finnes linker til e-postlister (og arkiver!), dokumentasjon og andre ressurser. Et annet alternativ er:
[david@nittedal david]$ man amanda
Man-siden inneholder bl.a. en liste over alle de forskjellige programmene Amanda-pakken består av, med en kort introduksjon til hvert. Den forklarer også hva opsjonene i amanda.conf betyr. I tillegg har hvert program en egen man-side med mer utfyllende dokumentasjon av hva det kan gjøre og hvilke opsjoner det tar.
Sikkerhetskopi med dump/restore
redigerHar du en båndstasjon som bruker IDE-kontrollere, og du ønsker en komplett sikkerhetskopi av din Linux-maskin, kan Linux-kommandoen dump være et alternativ. Nedenfor har jeg et eksempel:
[root@nittedal /root]# dump -0u -f /dev/tape1 /home
Her tar jeg en komplett sikkerhetskopi av filsystemet /home. Opsjonen -0u spesifiserer en komplett sikkerhetskopi. Man starter alltid med en nullnivå sikkerhetskopi 0. Ved å bruke inkrementering (0..9) reduserer man forbruket av bånd/kassetter til et minimum. Med opsjonen -f kan jeg spesifisere fil eller driver som skal brukes.
[root@nittedal /root]# dump -1u -f /dev/st0 /usr
I dette eksemplet bruker jeg inkrementet 1. Sikkerhetskopieringsdriveren er ikke en IDE-kontroller, men en SCSI-enhet. Jeg tar sikkerhetskopi av filsystemet /usr. Ønsker du å kopiere tilbake, kan du bruke restore-kommandoen, for eksempel
[root@nittedal /root]# restore rf /dev/tape1
Sjekk Linux-man sidene for mer informasjon.
Tapestasjon er fremdeles brukt til bedrift sammeheng dette viser hvorfor:
http://www.overlandstorage.com/blog/?p=323
Andre sikkerhetskopieringsmetoder
redigerDet finnes mange alternative måter å ta sikkerhetskopier av dine data på. Har du en primær NFS-tjener (Network File Server=Linux filtjener for både Linux/UNIX og DOS/Windows) i ditt lokalnett, kan du kopiere dataene direkte til NFS-tjeneren. Har du en båndstasjon som bare virker i DOS, har du alltid muligheten til å kopiere Linux-filer til DOS-partisjonen. Neste gang du starter opp MS-DOS eller Windows, kan du ta sikkerhetskopi.
Du kan også opprette egne Linux-filsystemer på en vanlig diskett. Dette gjøres på samme måte som på en harddisk.
Eksempler:
[root@nittedal /root]# mke2fs /dev/fd0 1440
Her har jeg opprettet et filsystem på disketten /dev/fd0 (A) med en størrelse på 1400 kB (1,44 MB). Du kan opprette filsystemer av andre typer på disketten, i så fall må du spesifisere typen til mount-kommandoen. Ønsker du tilgang til disketten, monterer du filsystemet på tradisjonell måte.
[root@nittedal /root]# mkdir /diskett_a
[root@nittedal /root]# mount -t ext2 /dev/fd0 /diskett_a
Her lager jeg først den tomme katalogen /diskett_a, deretter monterer jeg disketten /dev/fd0 (A) under katalogen /diskett_a. Jeg kan nå kopiere mine Linux-filer til diskett.
[root@nittedal /root]# cp /home/david/* /diskett_a
Her kopierer jeg alle mine filer på /home/david til disketten.
[root@nittedal /root]# umount /diskett_a
eller
[root@nittedal /root]# umount /dev/fd0
De to siste kommandoene avmonterer disketten (A). Bare i DOS og Windows kan du bytte diskett uten å måtte skrive egne kommandoer. Ønsker du automatisk montering og avmontering kan du bruke automount-programmet under Fedora, Red Hat og SuSE.
Kommersielle løsninger
redigerDet finnes en Linux-versjon av de fleste leverandørers backup produkter. Ofte er det slik at noen deler av portfolion enda ikke er på Linux, men mesteparten er der. Av de største kan jeg nevne: BRU, ARCserv, OpenView Data Protector (tidligere Ominiback). Veritas med sin Netbackup, EMC med sin Legato, og IBM med sin Tivoli Storage Manager. Dette er de ledende 'Enterprise' backup systemene på Linux. I tillegg har du Hierarkiske Lagrings systemer (HSM) som også finnes etter hvert på Linux fra flere leverandører.
Har du installert Linux på din PC hjemme og kjører X Windows, er BRU 2000 (http://www.bru.com/) det enkleste sikkerhets-kopieringsprogrammet å bruke. Dette programmet er en miniversjon av originalpakken fra det amerikanske selskapet “Enhanced Software Technologies". Det er ikke nødvendig å kjøpe en komplett pakke hvis du ikke har de store sikkerhetskopi-kravene. Før du kan bruke BRU 2000, må du gå inn i menybilde BRU Configuration Utility og definere driveren til båndstasjonen som skal brukes. Du har over 100 forskjellige drivere å velge imellom. Finner du ikke den båndstasjonen som du har installert, kan du velge OTHER. Deretter spesifiserer du for eksempel /dev/rft0 som driver (med automatisk rewinding). Når du har valgt driver, lagrer du oppsettet; trykk SAVE i BRU Configuration-vinduet. For å starte en sikkerhetskopiering er det bare å dytte inn et kassettbånd i båndstasjonen og gå inn i BRU File Selection-vinduet. Fra dette vinduet kan du velge filsystemer, kataloger og/eller enkeltfiler. Du vil finne at BRU-programmet har mange forskjellige egenskaper, for eksempel datakomprimering, selektiv jobbkjøring og arkiv-verifisering.
Lagre ting i skyen (MegaSYNC) https://mega.nz/#sync!linux Last ned klient-installasjonen og bruk programmet. Eller finnes det: http://www.code42.com/crashplan/ https://github.com/frachop/hubic-backup
For å lage image av partisjoner sjekk:clonezilla.
Oppgaver til kapittel 20
redigerOppgave 20.1
Hva er driverne til diskettstasjonene og harddiskpartisjonene dine?
Oppgave 20.2
Ta sikkerhetskopi av ditt brukerområde på diskett eller bånd. Bruk tar-kommandoen. Logg deg inn som en annen bruker og kopier noen av dataene tilbake til den andre brukeren. Er det noe du spesielt må passe på? (Tips: Bruk o og A som opsjon.)
Oppgave 20.3
Ta en full sikkerhetskopi av systemet ditt med cpio. Ta deretter en komplett tilbakekopiering med samme kommando.
Oppgave 20.4 Hva bruker linux til sikkerhetkopiering til skyen