Boken Om Linux/Kapittel 26

26: Kost og nytte ved valg av Linux

I dette kapitlet har jeg noen teknologiske og økonomiske vurderinger i forbindelse av valg av Linux som operativsystem-plattform. Det er nemlig de teknologiske og økonomiske vurderingene som forsterker Linux' vekstprofil. Stadig flere og flere bedrifter vurderer kostnadskutt på IT-siden og ser de gode kost- og nytte-effektene med å velge Linux. Det må legges til at kostnadene for en IT-løsning i stor grad påvirkes av kostnader utover selve innkjøpskostnadene. For den enkelte bedrift kan support- og opplæringstilbudene fra leverandøren bety mye. Samarbeidsforholdene mellom de ulike leverandørene som inngår i IT-løsningen er et annet element som mange vil legge vekt på. Hvordan de forskjellige elementene vektlegges av den enkelte bedrift, vil være avhengig av nåværende situasjon og strategi. Betraktningene nedenfor vil i mange tilfeller ha størst relevans for bedrifter med sterkt fokus på IT og som besitter sentrale IT-ressurser.

Linux støtter tidligere investeringer

Linux er i dag det operativsystemet som støtter dine tidligere investeringer i maskinvare best. Linux vil kjøre effektivt på plattformer fra, Intel core i3 til i7. I tillegg støtter Linux andre prosessorarkitekturer, som for eksempel Alle AMD prosessorer, Cyrix (80386 kompatibel), SPARC, Alpha, PowerPC, MC68xxx, MC88XX og StrongARM. Bare Debian distribusjonen som er grunnsteinen i Skolelinux støtter 11 forskjellige prosessorarkitekturer.

Linux bruker standardkomponenter mye mer effektivt enn for eksempel Microsoft® Windows® 10 eller eldre. Dette kan ikke illustreres bedre enn med mitt eget nettverk. Jeg har blant annet en Dell bærbar maskin (XPS 13 Developer Edition). Maskinen er basert på en Intel i7-3537U 3.10 Gigahertz, 8 GB RAM og en 256 GB SSD. I dag brukes maskinen som en NFS-tjener for mine to arbeidsstasjoner (XPS 13 Developer Edition og Dell OptiPlex). Maskinen benyttes også som SAMBA-tjener for to Windows 10-maskiner. I tillegg er Linux-maskinen e-post-, proxy- og Apache-webtjener.

Min primære stasjonære arbeidsstasjon er en Dell OptiPlex og min bærbare kontorløsing er basert på en XPS 13 Developer Edition. I over to år har Dell posisjonert Linux som et "Tier One"-operativsystem, tilgjengelig på sine PowerEdge-tjenere og noen utvalgte Precision Workstations. Dells sterke allianse med SuSE og Red Hat og engasjement i fellesskapet gjør at Dell-PCer har mindre problemer med styreprogrammer (drivere) under SuSE og Fedora, Red Hat Linux. Dell er også i dag en av de få PC-leverandørene som har et aktivt engasjement mot åpne standarder.

Friheten til å tjene penger

Du kan ta fullt betalt for jobben du gjør med Linux. Siden det er fri programvare har du en eksplisitt rett til å tjene penger, både på den programvaren du har lastet ned, og tilpasningene du gjør. Denne rettigheten forutsetter at du ikke tar fra andre de samme mulighetene du selv har fått. Mange lever av dette i dag. Alt fra IBM, Trolltech, Linpro, Linuxlabs og eScienza jobber daglig med fri programvare. IBM tjente inn sin milliardinvestering på Linux på 13 måneder som var ny rekord i selskapets historie. Dette står i sterk kontrast til «Shared Source» fra Microsoft - den mest kjente leverandøren av proprietær programvare. Produsenter av for eksempel håndholdte datamaskiner kan tilpasse program til sitt utstyr uten å betale lisensavgift til Microsoft for selve tilpasningen. Programmet fra Microsoft må man fortsatt betale for. Produsentene kan tvinges til å levere endringene til Microsoft uten betaling. Microsoft selv har enerett til å selge endringene videre til andre. På den måten får selskapet tilgang til andres forskning og utvikling uten å betale for det. Teknisk direktør i Microsoft, Craig Mundie svinger pisken mot bruk av fri programvare i håndholdte systemer. GNU-lisensen tvinger utviklere til å publisere koden, noe han mener fører til tap av opphavsretten. Med Windows Embedded 8 kommersielle lisens har man ikke samme risiko mener Mundie. Analytikeren Roger Kay hos IDC sier at denne lisensen gjør at produsenter gjør arbeid for Microsoft uten betaling. I motsetning til hva Microsoft mener, sikrer GNU General Public License både opphavsretten, og muligheten til å ta seg betalt for programvaren. Opphavsretten følger utvikler. I tillegg kan man ta betalt for å gi garantier:

   You may charge a fee for the physical act of transferring a copy, and you may at your option offer warranty protection in exchange for a fee.

   -- General Public License version 2, June 1991 Med andre ord reduserer Microsoft muligheten andre har til å tjene penger på programutvikling. Går man med på vilkårene i Shared Source, gir du fra deg retten til å tjene penger på arbeidet du gjør. GNU-lisensen gir eksplisitt rett til å tjene penger på det arbeidet man gjør, enten det er ren kopiering, utvikling av programvare, eller begge deler. Man kan også ta betalt for å gi garantier med fri programvare. Med programvaren fra Microsoft gis det garanti:

   -- MICROSOFT SOFTWARE LICENSE TERMS WINDOWS OPERATING SYSTEM

Microsoft warrants that properly licensed software will perform substantially as described in any Microsoft materials that accompany the software. This limited warranty does not cover problems that you cause, that arise when you fail to follow instructions, or that are caused by events beyond Microsoft’s reasonable control. The limited warranty starts when the first user acquires the software, and lasts for one year. Any supplements, updates, or replacement software that you may receive from Microsoft during that year are also covered, but only for the remainder of that one-year period or for 30 days, whichever is longer. Transferring the software will not extend the limited warranty.

Microsoft gives no other express warranties, guarantees, or conditions. Microsoft excludes all implied warranties and conditions, including those of merchantability, fitness for a particular purpose, and non-infringement. If your local law does not allow the exclusion of implied warranties, then any implied warranties, guarantees, or conditions last only during the term of the limited warranty and are limited as much as your local law allows. If your local law requires a longer limited warranty term, despite this agreement, then that longer term will apply, but you can recover only the remedies this agreement allows.

Except for any repair, replacement, or refund Microsoft may provide, you may not recover under this limited warranty, under any other part of this agreement, or under any theory, any damages or other remedy, including lost profits or direct, consequential, special, indirect, or incidental damages. The damage exclusions and remedy limitations in this agreement apply even if repair, replacement or a refund does not fully compensate you for any losses, if Microsoft knew or should have known about the possibility of the damages, or if the remedy fails of its essential purpose. Some states and countries do not allow the exclusion or limitation of incidental, consequential, or other damages, so those limitations or exclusions may not apply to you. If your local law allows you to recover damages from Microsoft even though this agreement does not, you cannot recover more than you paid for the software (or up to $50 USD if you acquired the software for no charge).

-- Microsoft Windows 10 End User License Agreement

Utvikling av fri programvare handler om retten til å tjene penger på jobben man gjør. Du har ingen rett til å frata andre den muligheten. Hvis andre har lyst å tjene penger på det de gjør, sett i gang! Hvordan folk tør satse på proprietær programvare som klart og tydelig begrenser retten til å tjene penger på arbeidet man gjør, er en gåte for mange av oss som jobber med fri programvare.

Forskjellen Linux og Windows

Nedenfor har jeg satt opp en sammenligning mellom Microsoft® Windows® 10, Windows® 8.1 Pro og Linux.

Tjeneste/opsjon	Windows 10	Windows 8.1	Linux 5.12.12
Pris på tjener- operativsystem	kr. 1200,-	kr. 2900,-	Gratis
Pris på applikasjoner	100%	100%	Standard openoffice\libreoffice gratis
Pris på administrasjon	100 %	noe lavere	20 % lavere administrasjons-kostnader
Maskinkrav	1 GHz 2 GB ram 16 GB HDD	1 GHz 2 GB ram 16 GB HDD	1 GHz 1 GB ram 6GB HDD
Standard	Proprietær (har blitt "De facto"3)	Proprietær (har blitt "De facto")	Åpen (delvis "De Jure4"-standard)
Utviklings-plattform	Kan kjøpes fra Microsoft	Kan kjøpes fra Microsoft	Gratis (C, C++, Fortran, Perl, Python)
Stabilitet	Ustabilt i sammensatte DLL5-miljøer	Nyere og bedre sikkert	Mere åpen platform
Utviklingsmodell	Som regel lukket	Som regel lukket	Open Source
Protokollstøtte	TCP/IP, NetBEUI	TCP/IP, NetBEUI, IPX/SPX, AppleTalk	TCP/IP, NetBEUI, IPX/SPX, AppleTalk, DECnet
Fremtid	Windows 11	Windows 10	Oppgraderes kontinuerlig

Reduserte drifts- og administrasjonskostnader er stikkord for Linux. De store kostnadsbesparelsene har aldri ligget på innkjøp av operativsystemer, men på drift og applikasjonskostnader. GartnerGroup sier at en oppgradering til Microsoft® Windows® 10 Pro minst vil koste kr 12.000,- kroner per arbeidsplass, men hva koster det ikke å drifte Windows-miljøet? Skolelinux-prosjektet i Norge har vist at det er enorme besparelser på drift og applikasjonskostnader ved å gå fra Windows til Linux. En av de største problemene med Microsoft-produktene er det kontinuerlige kravet til de forskjellige sikkerhetsoppdateringene (patch). Til Windows 7 finnes det over hundre filer tilgjengelig for nedlastning fra www.microsoft.com. Halvparten av disse er en sikkerhetsoppdateringer. Velger man Windows® 10 blir ting fort verre, med abonnementsavtalene som tvinger kunden til kontinuerlige oppgraderinger i tillegg til de ukentlige oppdateringer. Det er ikke rart at over 65 % av alle IT-ledere kontinuerlige ser etter andre alternativer enn Microsoft.

Microsoft og lisenser

I dag bruker de fleste bedrifter Microsoft-produkter med tilhørende lisenser. De økonomiske lisensavtalene er mye styrt av størrelsen på bedriften. Microsoft sine avtaler kan grupperes i to typer avtaler openavtaler og selectavtaler. Openavtaler begynner med Open NL neste er Open B og til slutt Open C. Openavtaler er basert på volum og poeng uten at man nødvendigvis har en bedriftsavtale. Selectavtalene har igjen bokstavene A til D. Hvilken avtaletype en bedrift får er blant annet avhengig av bedriftens størrelse. SMB-bedrifter i Norge er som regel plassert i selectavtale A. De 10 største bedriftene i Norge finner du i selectavtale C. De to største bedriftene i Norge er plassert i selectavtale D. I USA finner du selvfølgelig mange flere bedrifter med selectavtale D enn i Norge. Forskjellen i pris mellom selectavtale A til selectavtale C utgjør i dag (kontakt Microsoft hvis du ønsker eksakt dagens prosenttall og priser) med Microsoft ca. 10-20%. Har du en selectavtale A vil du i forhold til Open NL ha rundt 35-40% lavere priser. I forhold til Open B/Open C vil en Select A avtale gi 30-35% lavere priser. I dag prøver Microsoft å få de store kundene til å gå fra de tradisjonelle selectavtalene til abonnementsavtale. Med en abonnementsavtale er det lettere å, få kundene til å oppgradere produktene sine kontinuerlig. Abonnementsavtalene binder kunden mer til Microsoft og øker inntektsstrømmen tilsvarende til Microsoft. En typisk norsk bedrift bruker store beløp både på klientsiden (Microsoft Windows 8.1® eller Microsoft® Windows® 10 Pro) og tjenerprodukter (Microsoft® Windows 2016® Server).

Hva vil det koste en norsk bedrift å ha automatiske oppdateringer på Windows-operativsystemer og Office-produkter hvert år? En større bedrift med 10 000 ansatte som har basert seg på Microsoft Office 2016 og Windows 10, vil kanskje hvert år bruke 3.000,- kroner (avhengig av selektavtale eller abonnentsavtale med Microsoft) per ansatt og totalt 30 millioner kroner hvert år på lisenser til Microsoft. Legger du til tjenerlisenser (Microsoft® Windows 2016® Server) og e-post-systemer (Exchange Server Enterprise Edition), kan resultatet bli over 50 millioner kroner. Jo mindre bedriften er, desto større blir de faste lisenskostnadene per bruker per år. Hvis bedriften i tillegg bytter ut alle sine PCer hvert tredje år, må du legge til ca kr. 2.000,- i operativsystemkostnader for hver PC. Denne kostnaden er som regel skjult i PC-prisen.

Kostnadsforskjellen

For å illustrere kostnadsforskjellen mellom en Microsoft-basert og en Linux-basert løsning, kan vi se på en bedrift med 100 ansatte som ønsker seg en komplett web-hotel-løsning internt og eksternt. Web-hotel-løsningen skal betjene de ansatte og kundene. Bedriften ønsker i tillegg en filtjener- og e-posttjener-løsning bare for sine ansatte. Fra Microsofts sine forhandlere i Norge har jeg funnet følgende løsninger med tilhørende priser i norske kroner. Alle priser er basert på et tilbud med Open NL. Større bedrifter vil kunne gå inn på en selektavtale og vil få noe lavere priser. Sjekk med Microsoft i USA eller Norge for å dagens priser.

Tjeneste	Microsoft	Kostnad kr.
Tjener- operativsystem	1Windows Server CAL 2012 English MVL Device CAL(kr. 290,- per arbeidsmaskin)Windows Srv Std 2012 English MVL (kr. 7250,- per tjener)	36250
Klient- operativsystem	Microsoft® Windows® 10 Pro Eng CD (kr. 2.900,- per arbeidsmaskin)	29 0000
Web-tjener	Internet Information Server	Inkludert
E-post	1Exchange CAL 2012 English MVL Device CAL (kr. 670,- per arbeidsstasjon) 2 Exchange Svr 2003 English MVL (kr. 7.000,- per tjener)	74 000
Database	1SQL Svr 2000 English MVL Device CAL (kr. 1470,- per arbeidsstasjon) 2SQL Svr 2000 Standard Edtn English MVL 1 Processor License (kr. 6720,- per tjener)	15 3720
Proxy-tjener	Microsoft ISA Server Ent Edtn 2006 English MVL 1 Processor License	57 570
Total kostnad	611540
Kostnad per bruker	6115

Fra SuSE og andre Linux-aktører har jeg følgende løsninger med tilhørende priser:

Tjeneste	Linux	Kostnad kr.
Tjener-operativsystem	Suse Enterprice server	6615
Klient- operativsystem	OpenSUSE Leap 42.1	Gratis
Web-tjener	Apache web-tjener	0
E-post	Evolution e-postklient (Sendmail-tjener)	0
Database	MySQL	480
Proxy tjener	Squid Object Cache	0
Total kostnad	4080
Kostnad per bruker	41

Hvis du tror løsningene til SuSE er mindreverdige, tar du feil. Visste du at sendmail i dag er den mest benyttede e-postløsningen for Internett? Sendmail tillater aliaser, har multiprotokollstøtte og støtte for mange forskjellige filtreringsmekanismer. Kanskje tror du at sendmail ikke skalerer like bra som Exchange? De største e-post-installasjonene i verden i dag er basert på sendmail. Alle de største bruker det, for eksempel AOL og Compuserve. I Norge er Telenor Nextel et godt eksempel. I forslaget med en e-post-motor som sendmail, forutsetter jeg at du bruker en e-post frontend som for eksempel Mozilla firefox, Mozilla Thunderbird, Opera (e-post-klienten) eller Evolution og (følger med Fedora, Red Hat og SuSE). Har du behov for avanserte kalenderfunksjoner må du bruke alternative tjenerprodukter i steden for sendmail. Både SuSE Linux Openexchange Server og IPlanet Messaging Server har støtte for kalender.

En del bruker Skype for Business (Tidligere microsoft Lync) i Windows.

Databasen MySQL http://www.mysql.com/ som jeg har valgt i eksemplet, er heller ikke noen miniløsning, men brukes av blant andre USAF, NEC og Compuserve. Web-tjeneren Apache er i dag markedsleder, ifølge Netcraft. I dag bruker over 55 % av bedriftene Apache, jeg kan blant annet nevne Telenor. Hvis bedriften i tillegg skal ha en komplett Office-pakke til hver bruker, vil forskjellen mellom en Microsoft-basert og en Linux-basert løsning bli enda større. En Microsoft Office Standard-løsning vil koste ca. kr. 3.000,- (ønsker du Microsoft Office Pro koster den ca. kr. 5.500,-) for en bruker. Velges derimot Linux, så ligger de fleste Office-pakkeløsningene på ca 1/5 av Microsoft sine priser.

Gratisvarianten av StarOffice er OpenOffice (GPL) eller libreoffice. Både StarOffice og OpenOffice er basert på samme kildekode. Forskjellen er at når du kjøper StarOffice følger både media, dokumentasjon og support med. OpenOffice er bare tilgjengelig for nedlastning fra nettet og det følger ikke med noe support. Spørsmålet for bedriften blir da om man har behov for å kjøpe support. For mange er nyhetsgruppene og tilgang til kildekoden godt nok. Dette ser vi spesielt i bedrifter med større IT-avdelinger hvor man har kompetanse på Open Source og Linux. I dag følger OpenOffice (www.openoffice.org) med Fedora, Red Hat og SuSE Linux. Pakken er gratis ved både personlig bruk og bedriftsbruk.

En pakke StarOffice for en bruker koster i dag $ 70 (prisen er avhengige av hvor du kjøper pakken). Skal du ha StarOffice eller Microsoft Office for 100 eller 1000 brukere med automatiske oppdateringer, blir dette et prisspørsmål du må ta opp med din distributør. Her er referansene hvis du ønsker mer informasjon:

   http://www.microsoft.com/office/

   http://www.staroffice.com/

   http://www.sun.com/products/staroffice/

   http://www.openoffice.org/ 

https://www.libreoffice.org/download/libreoffice-fresh/

Ser du på de siste tallene fra analyseselskapet IDC, vil du se at kombinasjonen Linux og Apache reduserer IT-kostnadene med 20-50 prosent. Ifølge IDC lå Linux på 27 prosent av alle WEB-tjenere som ble solgt i verden i fjor. Et av verdens største IT-selskaper, Amacon.com har ved å bytte til Linux redusert sine IT-kostnader i tredje kvartal 2001 med hele 25 prosent; til 475 millioner kroner. Kostnadsreduksjonene fikk Amazon etter å ha kastet ut en rekke, dyre Unix-tjenere. Selskapet bruker i stedet enklere, rack-monterte Intel-baserte tjenere fra Hewlett-Packard og Red Hat Linux-distribusjonen. Stort sett finner du at programvareløsningene under Linux er betraktelig rimeligere enn på en Windows- eller Unix-plattform. Men det er ikke bare der du skal spare penger. Et Linux-miljø er stabilt og enklere å administrere enn de tradisjonelle Microsoft Windows-baserte nettverkene. Dette er spesielt merkbart når du har store nettverk. Ved å redusere antall IT-ansatte i din bedrift, sparer også bedriften penger.

Andre kommersielle løsninger

Det dukker opp stadige nye selskaper som kan tilby programvare løsninger under Linux. Et selskap som skiller seg ut her er Novell. Novell hadde tidligere varemerket Unix og leverte Unix-produktene UnixWare i tillegg til generelle nettverksprodukter. Varemerket Unix og Unixwareproduktene ble senere solgt til SCO (Santa Cruz Operation). I januar 2004 tok Novell nok ett kritisk steg med sin Linux-satsning ved oppkjøpet av SuSE LINUX, Europas ledende Linux-leverandører, med en av de største kommersielle Linux-distribusjonene på markedet. Novell kan nå tilby en lang rekke Linux-løsninger, fra tjener til arbeidsstasjon, med skalerbare nettverkstjenester for bedrifter og teknisk brukerstøtte. I dag er Novell den nest største Linux-distributøren med SuSE Linux og en av de største programvareleverandørene på nettverkstjenester. Novell kan i dag levere alle sine programvareprodukter under Linux.

Forskjellen Linux og Unix

I følge analysebyrået IDC er det opptil 80 prosent billigere å bruke Linux enn andre Unix-versjoner. IDC har gjennomført en tre måneders undersøkelse som viser at det er betydelig billigere å bruke Linux enn Unix-varianter som man må betale for, for eksempel Solaris (Sun), AIX (IBM), HP-UX (HP), Unix V.4 (NCR) etc. Over 140 bedrifter er tatt med i undersøkelsen. I rapporten kommer det fram at det er mellom 50 og 80 prosent å spare for den enkelte bedrift ved å velge Linux i stedet for Unix. I tillegg til å spare innkjøp av dyr maskinvare og programvarelisenser, kan også antall ansatte i større IT-avdelinger reduseres. Den største besparelsen for bedrifter med Unix-maskiner er at bedriften kan velge å bruke billig PC-maskinvare i stedet for leverandørspesifikk maskinvare.

       Microsoft(r) Windows(r) 7 
   (1)

       Microsoft(r) Windows(r) XP Professional English North America CD Encryption Coded Software CD-ROM 
   (2)

       Velkjent og proprietaer (eies av et selskap) standard 
   (3)

       Ved lov - laget av en regjering eller en standard komite 
   (4)

       Dynamic-Link Libraries under Windows plattform 
   (5)