Boken Om Linux/Kapittel 3/del 11

ReactOS

ReactOS historie

ReactOS er et prosjekt som har som mål å utvikle et fritt operativsystem som er binært kompatibelt med programvare og drivere for Windows NT versjon 5.1, dvs. Windows XP. ReactOS distribueres under GNU General Public License.

Prosjektet er per 2016 i en alfa-fase i utviklingen, men har allerede rukket å nå flere viktige mål. Utviklerne selv mener imidlertid at systemet ennå ikke egner seg i praktisk innsats for vanlige brukere.[1]

Utviklingen startet i 1996 som en Windows 95 klone prosjekt som var i 1998 fortsettelsen som en nyere utgave av ReactOS.

ReactOS er hovedsak skrevet i C men noen elementer f.eks ROS explorer altså filbehandleren er skrivet i C++. Det jobbes også med 64 bit støtte (AMD64) og ARM.

ReactOS er del av FOSS ecko-system som er en del av wine prosjektet

FreeWin95 til ReactOS

Ved 1996 var en gruppe av gratis og åpen kildekode programvare utviklene startet et prosjekt som heter FreeWin95, for å implementere et Klone av Windows 95. Prosjektet startet i diskusjon av utsendet til systemet.

Det ble ledet av kordinator Jason Filby som er en doplikat av Windows NT.

For senere å opprette nytt prosjekt som heter ReactOS.

Navnet kommer av Jeff Knox sin uttalse OS "Operativsystem" og react fra gruppens misliket microsoft sin monopol situasjon.

ReactOS systemet

Du kan lese ReactOS dokumentasjon på engelsk

Eller hovedsiden Hjemmesiden til ReactOS

Ønsker du siste versjon av , kan du laste den ned fra http://reactos.org/

Har du bare Windows installert på PCen, kan du laste ned ISO-image filene enten med http (via nettleser) eller med ftp (ftp-protokollen). Har du Linux installert på PCen, har du muligheten til å bruke ftp eller ncftp til nedlastingen. Fordelen med ncftp er at du kan fortsette å laste ned etter brudd. Det er mest vanlig å laste ned ISO-imagene konvertere disse til komplette diskbilder (katalog-struktur) med DVD-brenneprogrammet. Det raskeste er å laste ned imagene "lokalt" fra for eksempel

Når du har lastet ned ISO-imagene, bør de sjekkes. Det enkleste er å laste ned sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Filen md5sums\sha256sum finner du i samme katalog som ISO-imagene. Ved å sjekke mot sjekksumfilen får du verifisert at ISO-imagene ikke er blitt ødelagt under nedlasting.Sha256sum gir større sikkerhet mot feil derfor anbefales det å bruke dette. For Linux distribusjonen gjøres dette slik:

[root@nittedal /root]# md5sum ReactOS-0.4.0.iso

[root@nittedal /root]# sha256sum ReactOS-0.4.0.iso

MD5 sum

Bruk [root@nittedal /root]# wget -qO - https://sourceforge.net/projects/reactos/files/ReactOS/0.4.0/ReactOS-0.4.0-iso.zip/download | md5sum

Disse kommandoene tar tid og du kan derfor ta deg en pause fra maskinen. Til slutt kommer det en kode på skjermen. Denne koden skal sjekkes mot sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Ved hjelp av Linux cat-kommandoen (type under DOS) ser du innholdet i sjekksum filen.

Hvis du ønsker å laste ned dokumentasjon til kan du gjøre dette fra Dokumentasjonen

finnes også som en egen ISO-fil. Du finner en egen md5sums-fil til denne. Disse linjene skal være identiske med de enkelte sjekksummene. Hvis de ikke er identiske, er det ikke noe poeng å brenne ISO-imaget. Du må da laste ned imaget på nytt. Selve brenningen av CDen kan du gjøre under Linux eller Windows. For å sjekke ISO filen i Windows (Windows 10 eller eldre) kan du bruke: MD5 & SHA-1 Checksum Utility https://raylin.wordpress.com/downloads/md5-sha-1-checksum-utility/

Du kan brenne platen med Cdbuner XP Pro eller Nero. Husk også på å brenne som iso fil det vil si filen må pakkes ut ved brenning.

For å lage en minnepenn med image (Windows) prøv Universal-USB-Installer Eller

Bruk kommandoen i linux:

Første er iso filen du skal bruke så kommer der minnepennen er plassert, bs står for blocksize som er 512 kb er anbefalt.

Installeringsoversikt

I dette kapitlet skal jeg beskrive hvordan du installerer ReactOS, men den generelle metoden for installasjon er den samme uansett hvilken Linux-distribusjon du bruker. Du skal:

  * identifisere maskinvarerepartisjonere harddisken(e) slik at det blir plass til Linux
  * starte opp Linux-installasjonen (CD, FTP, NFS, HTTP etc.)
  * definere Linux-partisjoner
  * definere filsystemer og veksellager (swap)
  * installere Linux-distribusjonen på de nye filsystemene
  * installere og konfigurere maskinvare
  * installere applikasjonsprogramvare på de nye filsystemene 

Velge installeringsmetode

Installeringsvalget "Oppstart fra DVD-ROM eller CD-ROM" bruker du når maskinen kan laste Linux-operativsystemet direkte fra en CD som har oppstartspor (boot-spor). Du har da en nyere PC (BIOS\UEFI) som støtter standarden for Blueray-ROM. Mediet brukes oppstartskjernen boot.iso under katalogen images på første plate. Har du eksterne lagringsenheter som er USB-basert brukes oppstartskjernen diskboot.iso i samme katalog som for intern DVD.

Språk

Dette er første beskjeden du får når du forsøker å starte ReactOS.

Velg språk f.eks norsk eller engelsk.

Bli ønsket velkommen ReactOS

Tastatur

Velg tastatur, f.eks norsk.

Partisjonering

Du kan nå klikke på Neste for å starte installeringen av ReactOS. Du vil finne en komplett logg over installeringen i filen etter omstart av systemet. Denne loggen er grei å ha som dokumentasjon på hva som er installert.

Installeringsprogrammet vil nå begynne å installere de enkelte pakkene. Installasjonsstatus vil hele veien gi deg en oversikt over innholdet i den enkelte pakken, samt hvor mye som gjenstår av installeringen de enkelte pakkene og av hele installasjonen.

Opprett bruker

Tilsvarende som Windows 10 kan du definere brukere. I praksis er det ingen begrensinger på antall brukere. Du kan også senere definere brukere med å kjøre programmene User account (Brukerkonto).

Opprett admin passord

Installeringsprogrammet vil deretter spørre deg om admin-passord (systemadministrator). Dette passordet bruker du senere når du skal logge deg inn for å konfigurere ReactOS-systemet, definere brukere og installere andre programpakker etc. Admin-passordet må være minst 6 tegn langt, og passordet skrives inn to ganger. Bruk et passord som er enkelt for deg å huske, men vanskelig for andre å gjette.

Figur 3.9: Definere admin-bruker

Passordet kan bestå av både bokstaver og tall. Du kan ikke bruke kontrolltegn i passordet. Systemet skiller mellom små og store bokstaver. Et godt passord er en blanding av bokstaver og tall. Ikke glem at konsekvensene av å glemme admin-passordet kan være at det blir vanskelig å komme inn på systemet ditt. I alle fall hvis du ikke har fysisk tilgang til det. Hvis du har fysisk tilgang til maskinen. Når du logger deg inn som administrator, har du tilgang til alle tjenester. Vær derfor forsiktig. Ikke logg deg inn som administrator for å gjøre ting som ikke krever administrator-rettigheter, det skaper bare unødvendig stor risiko. Du kan senere endre administrator-passordet.

Tidssone

Sett tidssone velg f.eks oslo.

Ferdig satt opp ReactOS

Figur 3.7: Nettverkskonfigurasjon (TCP/IP)

Oppsett av TCP/IP

Oppsett av TCP/IP består av 3 x 1/3 menysider. I øverste delmeny kan du definere om nettverkskortet(ene) skal startes opp ved normal oppstart. Her kan du også manuelt sette om du skal bruke IPv4 eller IPv6 etc. I neste meny definerer du om maskinen skal være en DHCP-klient ved oppstart eller om IP-adresse skal settes manuelt.

I siste delmeny kan du sette standard gateway (angir hvilken IP-adresse som skal brukes når man skal nå maskiner i andre nettverk), primær DNS-navneserver (løser opp domenenavnene dine til riktig IP-adresse), sekundær DNS-navneserver og tertiær DNS-navneserver.

I eksemplet under har Pcen min fått navnet dellwork.elboth.no. Den har IPv4-adressen 192.168.1.10 med ipv6-adressen Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16. Domenenavnet er elboth.no. Mer om netmask (255.255.255.0), nettverk (192.168.1.0) og kringkastingsadresse (192.168.1.255) i kapittel 22. Default gateway er IP-adressen til den vertsmaskinen som har utgang mot Internett. I mitt tilfelle er det 192.168.1.1 og Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16. Denne vertsmaskinen bruker videre IP-forwarding mot det reelle nettverkskortet jeg har mot Internett. De siste IP-adressene er DNS (Domain Name Server). Med DNS kan man bruke navn i stedet for en IP-adresse. Jeg har satt opp 3 DNS-servere. Det kan være greit med flere hvis en skulle gå ned, kan man fortsatt surfe på Internett.

Felt	Eksempel på verdi
IP-adresse ipv4	192.168.1.10
IP-adresse ipv6	Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16
Netmask	255.255.255.0
Nettverk	192.168.1.0
Kringkasting	192.168.1.255
Vertsnavn	dellwork.elboth.no
Gateway ipv4	192.168.1.1
Gateway ipv6	Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16
Primær DNS ipv4	217.118.32.12
Sekundær DNS	217.118.32.13
Tertiær DNS	193.216.69.12
Primær DNS ipv6	2001:4860:4860::8888
Tertiær DNS ipv6	2001:4860:4860::8844

Konfigurere brannmur

I neste skjermbilde setter du opp brannveggen. Skal PCen din være tilgjengelig for andre på Internett, må sikkerhet tas med i betraktningen. Hvis ReactOS-PCen din bare skal brukes som arbeidsstasjon, og samtidig være tilknyttet Internett, vil middels sikkerhet være tilfredsstillende. Skal maskinen fungere som en server, bør du tilpasse de enkelte tjenestene . Er du på et lukket nettverk hvor du stoler på alle, kan du velge ingen brannmur.

Definere lydkort

Lydkortet blir automatisk funnet. I denne seksjonen kan du teste ly og gjøre mindre justeringer på lydkortet. Etter at lydkortet er sjekket er du klar til å logge inn på systemet og bruke det. Skal du bruke Displayport\HDMI som lyd må du sette opp drivere og velge primærenheten avhengig av distribusjon.

Starte Windows 10 og ReactOS

Ønsker du å ha muligheten til å både laste Windows (Windows 10 og eldre) og ReactOS, er det mer å passe på. Jeg anbefaler at for eksempel Windows installeres først. Vær klar over at oppstart-programmet i Windows ønsker at oppstart-sektoren fra andre operativsystemer er tilgjengelig som egne filer. Ønsker du å benytte NTFS-partisjoner, bør du sjekke adressen:

http://linux-ntfs.sourceforge.net/.

Nedenfor har jeg hovedpunktene du må gjennom for at PCen din skal kunne håndtere "dual boot". Senere går jeg i mer detalj:

   * Installere Windows
   * Installere ReactOS
   * Verifisere Windows-oppstart
   * ReactOS-oppstart 

Installer Windows på vanlig måte. Husk bare på å ikke benytte hele disken til Windows. Når du er ferdig med installeringen av Windows, starter du installeringen av ReactOS, slik jeg har beskrevet i begynnelsen av kapittel 3. I noen tilfeller kan ReactOS oppstartslasteren gjøre det umulig å laste opp Windows. I stedet for å installere oppstart-lasteren i MBR (Master Boot Record) er plassert, velger du derfor å installere oppstart-lasteren i første sektor i oppstart-partisjonen (installerer du MS Windows XP eller eldre brukes MBR (Master Boot Record) som vi har nevnt tidligere i dette kapitlet).

Får du ikke kontakt med din Linux-partisjon etter installasjon prøv rEFInd Boot Manager redningen som funger helt til Windows 10 og de fleste linux distribusjonene.

SecureBoot Er en ny funsjon for sikkerhet i UEFI som gjør at operativsystemet er mindre sårbar for virus rettet mot bios skadevare.

Hjelp og informasjonssider

Informasjonsider	Beskrivelse
https://sourceforge.net/projects/reactos/?source=typ_redirect	ReactOS Sourceforge
https://reactos.org/	ReactOS Hjemmeside
https://www.reactos.org/forum/	Pear OS

Oppgaver til kapittel 3

Oppgave 3.1 Hvilke verktøy finnes for å endre partisjon-tabellen?

Oppgave 3.2 Hvorfor er det viktig med en oversikt over maskinvaren (type, I/U-parametere) før man installerer ReactOS?

Oppgave 3.3 Hvordan kan man sjekke ReactOS ISO-imagene som man har lastet ned fra Internett for feil?

Oppgave 3.4 Installer Linux på tradisjonell måte. Lag et eget filsystem på 4 GB som du kaller ReactOS. Kopier installasjons-platen til filsystemet til ReactOS. Bruk denne maskinen som server og installer 3 nye arbeidsstasjoner. Disse skal installeres via nettverket. Prøv de forskjellige installasjons-alternativene, for eksempel ftp, nfs og http.

Oppgave 3.5 Hvordan går du fram (Bios\UEFI) hvis du skal ha valgfri oppstart (dualboot) mellom Linux og Windows XP eller Windows 10?

Oppgave 3.6 Hvilken kommando kan du kjøre under ReactOS og Windows/DOS hvis du ønsker å gå tilbake til tidligere partisjon-tabell?