Boken Om Linux/Kapittel 3/del 6

Linux MintRediger

Linux Mint historieRediger

Linux mint er basert på Debian\Ubuntu som jobber aktivt for å bli morderne operativsystem. Ble startet i 2006 som Linux Mint 1.0 "Ada" basert på kubuntu kjerne.

Linux Mint 2.0 var basert på ubuntu 6.10 i 2006.

I 2008 droppet mint versjonsnummer.

I 2010 kom Linux Mint Debian Edition, som en del av LMDE (Linux Mint Debian Edition)

Linux mint har ut av boksen full støtte for multimedia.

Og utviklet av Clement Lefebvre

ProgramvarebehandlerRediger

  • MintTools
  • Software Manager (mintInstall) .mint filer
  • Update Manager (mintUpdate)
  • Main Menu (mintMenu)
  • Backup tool (mintBackup)
  • Upload Manager (mintUpload)
  • Domain Blocker (mintNanny)
  • Welcome screen (mintWelcome)
  • Mint Gnome Shell Extensions (MGSE)

Linux Mint systemetRediger

Du kan lese Linux mint dokumentasjon på engelsk

Eller hovedsiden Hjemmesiden til mint

Ønsker du siste versjon av , kan du laste den ned fra https://www.linuxmint.com/

Fordelen med mint er du får med Flash, java, videolan som ofte man må installere seperat på andre distribusjoner.

Har du bare Windows installert på PCen, kan du laste ned ISO-image filene enten med http (via nettleser) eller med ftp (ftp-protokollen). Har du Linux installert på PCen, har du muligheten til å bruke ftp eller ncftp til nedlastingen. Fordelen med ncftp er at du kan fortsette å laste ned etter brudd. Det er mest vanlig å laste ned ISO-imagene konvertere disse til komplette diskbilder (katalog-struktur) med DVD-brenneprogrammet. Det raskeste er å laste ned imagene "lokalt" fra for eksempel

Når du har lastet ned ISO-imagene, bør de sjekkes. Det enkleste er å laste ned sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Filen md5sums\sha256sum finner du i samme katalog som ISO-imagene. Ved å sjekke mot sjekksumfilen får du verifisert at ISO-imagene ikke er blitt ødelagt under nedlasting.Sha256sum gir større sikkerhet mot feil derfor anbefales det å bruke dette. For Linux distribusjonen gjøres dette slik:

[root@nittedal /root]# sha256sum linuxmint-20.1-cinnamon-64bit.iso

[root@nittedal /root]# sha256sum linuxmint-20.1-mate-64bit.iso

MD5 sum

e71a2aad8b58605e906dbea444dc4983 linuxmint-20.1-cinnamon-64bit.iso

6e7f7e03500747c6c3bfece2c9c8394f linuxmint-20.1-cinnamon-32bit.iso

Sha 256 sum

14f73c93f75e873f4ac70b6cddc83703755c2421135a8fbbfd6ccfeed107e971 linuxmint-20.1-cinnamon-64bit.iso

12ccfa2494acf761b2f5a3379ed770495d97051c3944571d5ad5e7c50d11c975 linuxmint-20.1-mate-64bit.iso

Disse kommandoene tar tid og du kan derfor ta deg en pause fra maskinen. Til slutt kommer det en kode på skjermen. Denne koden skal sjekkes mot sjekksumfilen md5sums\sha256sum. Ved hjelp av Linux cat-kommandoen (type under DOS) ser du innholdet i sjekksum filen.

Hvis du ønsker å laste ned dokumentasjon til kan du gjøre dette fra Dokumentasjonen

finnes også som en egen ISO-fil. Du finner en egen md5sums-fil til denne. Disse linjene skal være identiske med de enkelte sjekksummene. Hvis de ikke er identiske, er det ikke noe poeng å brenne ISO-imaget. Du må da laste ned imaget på nytt. Selve brenningen av CDen kan du gjøre under Linux eller Windows. For å sjekke ISO filen i Windows (Windows 10 eller eldre) kan du bruke: MD5 & SHA-1 Checksum Utility https://raylin.wordpress.com/downloads/md5-sha-1-checksum-utility/

Du kan brenne platen med K3b (KDE) eller Brasero (Gnome)for linux. I Windows kan du bruke Nero eller CDBurnerXP: Free samt Free ISO Burner. Husk også på å brenne som iso fil det vil si filen må pakkes ut ved brenning.

For å lage en minnepenn med image (Windows) prøv Universal-USB-Installer Eller

Bruk kommandoen i linux:

Første er iso filen du skal bruke så kommer der minnepennen er plassert, bs står for blocksize som er 512 kb er anbefalt.

Linux Mint InstallasjonRediger

InstalleringsoversiktRediger

I dette kapitlet skal jeg beskrive hvordan du installerer Linux Mint, men den generelle metoden for installasjon er den samme uansett hvilken Linux-distribusjon du bruker. Du skal:

   * identifisere maskinvarerepartisjonere harddisken(e) slik at det blir plass til Linux
   * starte opp Linux-installasjonen (CD, FTP, NFS, HTTP etc.)
   * definere Linux-partisjoner
   * definere filsystemer og veksellager (swap)
   * installere Linux-distribusjonen på de nye filsystemene
   * installere og konfigurere maskinvare
   * installere applikasjonsprogramvare på de nye filsystemene 

Velge installeringsmetodeRediger

Installeringsvalget "Oppstart fra DVD-ROM eller CD-ROM" bruker du når maskinen kan laste Linux-operativsystemet direkte fra en CD som har oppstartspor (boot-spor). Du har da en nyere PC (BIOS\UEFI) som støtter standarden for Blueray-ROM. Mediet brukes oppstartskjernen boot.iso under katalogen images på første plate. Har du eksterne lagringsenheter som er USB-basert brukes oppstartskjernen diskboot.iso i samme katalog som for intern DVD.

Oppstart fra plate:

 


Dette er første beskjeden du får når du forsøker å starte mint.

SpråkRediger

 

Velg språk f.eks norsk eller engelsk.

Forbedelse av Linux MintRediger

 

Viser systemkrav, minst 9.4 GB ledig plass og internet tilkobling. Dessverre står det ikke noe om ram\cpu, men antar minst 512 mb ram og Pentium\Celeron 4 2 Ghz 64\32 bits er minste krav eller tilsvarende som dette, her burde man nok fint klare å bruke de fleste maskiner til denne.

PartisjoneringRediger

 

Velg riktig harddisk\SSD du vil installere på i tillegg partisjoner. Her velger jeg kun å installere linux mint i virtual box. Skal du ha windows i tillegg bør du velge "avansert"

TidssoneRediger

 

Sett tidssone velg f.eks oslo.

TastaturRediger

 

Velg tastatur, f.eks norsk.

Opprett brukerRediger

 

Tilsvarende som Windows 10 kan du definere brukere. I praksis er det ingen begrensinger på antall brukere. Du kan også senere definere brukere med å kjøre programmene system-config-users eller useradd-programmet. Dette er også beskrevet i kapittel 19.

Du kan nå klikke på Neste for å starte installeringen av Linux Mint. Du vil finne en komplett logg over installeringen i filen /tmp/install.log etter omstart av systemet. Denne loggen er grei å ha som dokumentasjon på hva som er installert.

Installeringsprogrammet vil nå begynne å installere de enkelte pakkene. Installasjonsstatus vil hele veien gi deg en oversikt over innholdet i den enkelte pakken, samt hvor mye som gjenstår av installeringen de enkelte pakkene og av hele installasjonen.

Opprett root passordRediger

Installeringsprogrammet vil deretter spørre deg om root-passord (systemadministrator). Dette passordet bruker du senere når du skal logge deg inn for å konfigurere Linux-systemet, definere brukere og installere andre programpakker etc. Root-passordet må være minst 6 tegn langt, og passordet skrives inn to ganger. Bruk et passord som er enkelt for deg å huske, men vanskelig for andre å gjette.

Figur 3.9: Definere root-bruker

Passordet kan bestå av både bokstaver og tall. Du kan ikke bruke kontrolltegn i passordet. Systemet skiller mellom små og store bokstaver. Et godt passord er en blanding av bokstaver og tall. Ikke glem at konsekvensene av å glemme root-passordet kan være at det blir vanskelig å komme inn på systemet ditt. I alle fall hvis du ikke har fysisk tilgang til det. Hvis du har fysisk tilgang til maskinen, kan du imidlertid starte opp på nytt og skrive “linux single" på GRUB eller LILO-kommandolinjen. Du vil da få opp et skall med root-privilegier, og kan sette et nytt passord for root hvis du ønsker dette. Når du logger deg inn som root, har du tilgang til alle tjenester. Vær derfor forsiktig. Ikke logg deg inn som root for å gjøre ting som ikke krever root-rettigheter, det skaper bare unødvendig stor risiko. Du kan senere endre root-passordet med passwd eller system-config-rootpassword.

Ferdig satt opp MintRediger

 

Konfigurere nettverkRediger

Figur 3.7: Nettverkskonfigurasjon (TCP/IP)

Oppsett av TCP/IPRediger

Du bør sette enten fast ip (Som under eller statisk DHCP der routeren velger ip adresser) som er mest vanlig hjemme.

Oppsett av TCP/IP består av 3 x 1/3 menysider. I øverste delmeny kan du definere om nettverkskortet(ene) skal startes opp ved normal oppstart. Her kan du også manuelt sette om du skal bruke IPv4 eller IPv6 etc. I neste meny definerer du om maskinen skal være en DHCP-klient ved oppstart eller om IP-adresse skal settes manuelt.

I siste delmeny kan du sette standard gateway (angir hvilken IP-adresse som skal brukes når man skal nå maskiner i andre nettverk), primær DNS-navneserver (løser opp domenenavnene dine til riktig IP-adresse), sekundær DNS-navneserver og tertiær DNS-navneserver.

I eksemplet under har Pcen min fått navnet dellwork.elboth.no. Den har IPv4-adressen 192.168.1.10 med ipv6-adressen Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16. Domenenavnet er elboth.no. Mer om netmask (255.255.255.0), nettverk (192.168.1.0) og kringkastingsadresse (192.168.1.255) i kapittel 22. Default gateway er IP-adressen til den vertsmaskinen som har utgang mot Internett. I mitt tilfelle er det 192.168.1.1 og Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16. Denne vertsmaskinen bruker videre IP-forwarding mot det reelle nettverkskortet jeg har mot Internett. De siste IP-adressene er DNS (Domain Name Server). Med DNS kan man bruke navn som www.linux.no i stedet for en IP-adresse. Jeg har satt opp 3 DNS-servere. Det kan være greit med flere hvis en skulle gå ned, kan man fortsatt surfe på Internett.

Felt Eksempel på verdi
IP-adresse ipv4 192.168.1.10
IP-adresse ipv6 Fe80::f8c8:454b:a071:7865%16
Netmask 255.255.255.0
Nettverk 192.168.1.0
Kringkasting 192.168.1.255
Vertsnavn dellwork.elboth.no
Gateway ipv4 192.168.1.1
Gateway ipv6 Fe80::f8c8:454b:a071:7860%16
Primær DNS ipv4 217.118.32.12
Sekundær DNS 217.118.32.13
Tertiær DNS 193.216.69.12
Primær DNS ipv6 2001:4860:4860::8888
Tertiær DNS ipv6 2001:4860:4860::8844

Konfigurere brannmurRediger

I neste skjermbilde setter du opp brannveggen. Skal PCen din være tilgjengelig for andre på Internett, må sikkerhet tas med i betraktningen. Hvis Linux-PCen din bare skal brukes som arbeidsstasjon, og samtidig være tilknyttet Internett, vil middels sikkerhet være tilfredsstillende. Skal maskinen fungere som en server, bør du tilpasse de enkelte tjenestene (/etc/service). Er du på et lukket nettverk hvor du stoler på alle, kan du velge ingen brannmur.

Definere lydkortRediger

Lydkortet blir automatisk funnet. I denne seksjonen kan du teste lyd og gjøre mindre justeringer på lydkortet. Etter at lydkortet er sjekket er du klar til å logge inn på systemet og bruke det. Skal du bruke Displayport\HDMI som lyd må du sette opp drivere og velge primærenheten avhengig av distribusjon.

Starte Windows 10 og LinuxRediger

Ønsker du å ha muligheten til å både laste Windows (Windows 10 og eldre) og Linux, er det mer å passe på. Jeg anbefaler at for eksempel Windows installeres først. Vær klar over at oppstartsprogrammet i Windows ønsker at oppstartssektoren fra andre operativsystemer er tilgjengelig som egne filer. Ønsker du å benytte NTFS-partisjoner, bør du sjekke adressen:

http://linux-ntfs.sourceforge.net/.

Nedenfor har jeg hovedpunktene du må gjennom for at PCen din skal kunne håndtere "dual boot". Senere går jeg i mer detalj:

   * Installere Windows
   * Installere Mint Linux
   * Verifisere Windows-oppstart
   * Fedora Linux-oppstart 

Installer Windows på vanlig måte. Husk bare på å ikke benytte hele disken til Windows. Når du er ferdig med installeringen av Windows, starter du installeringen av Openmandriva, slik jeg har beskrevet i begynnelsen av kapittel 3. I noen tilfeller kan Linux oppstartslasteren gjøre det umulig å laste opp Windows. I stedet for å installere oppstartslasteren i /dev/hda hvor MBR (Master Boot Record) er plassert, velger du derfor å installere oppstartslasteren i første sektor i oppstartspartisjonen, for eksempel /dev/hda1 eller /dev/hdb1 (installerer du MS Windows XP eller eldre brukes MBR (Master Boot Record) som vi har nevnt tidligere i dette kapitlet).

Får du ikke kontakt med din Linux-partisjon etter installasjon prøv rEFInd Boot Manager redningen som funger helt til Windows 10 og de fleste linux distribusjonene. Da det fremdeles er ikke alle maskiner UEFI\Bios boot funger optimalt med grub2 ennå.

For nyere UEFI 64 bits:

\EFI\BOOT\BOOTX64.EFI /sys/firmware/efi [-d/sys/firmware/efi]&&echo "EFI boot on HDD" || echo "Legacy boot on HDD" Sett opp: /boot/efi på enten 100\200 mb størrelse. Type: FAT32 med boot\oppstartpartion.

Eller prøv følgende kommando: grub2-mkconfig -o /boot/efi/EFI/fedora/grub.cfg

su lsblk blkid | grep -i efi grep -i efi /etc/fstab

ls -l /boot/efi/EFI/

SecureBoot Er en ny funsjon for sikkerhet i UEFI som gjør at operativsystemet er mindre sårbar for virus rettet mot bios skadevare.

Hjelp og informasjonssiderRediger

Informasjonsider Beskrivelse
https://www.linuxmint.com/documentation.php Linux mint dokumentasjons på engelsk
https://forums.linuxmint.com/ Linux mint engelsk forum
https://no.wikipedia.org/wiki/Linux_Mint Linux mint wiki

Bruker du IRC anbefaler vi irc.spotchat.org med kanalen #linuxmint-help og #linuxmint-chat.

Fjerne LinuxRediger

Hvis du ønsker å fjerne Linux-partisjonen, finnes det flere alternativer. Det mest drastiske alternativet er å lavformatere hele harddisken. De fleste harddiskleverandører kan i dag tilby lavformateringsprogrammer. Du finner også lavformateringsprogrammer på nettet. Når du lavformaterer harddisken din, forsvinner alt som er installert på maskinen. Alle partisjoner forsvinner uansett hva slags operativsystem de tilhører. Lavformateringsprogrammer leveres vanligvis på egne oppstartsdisketter. Disse er som regel basert på MS-DOS. Etter oppstarten er det bare å følge menyalternativene.

Ønsker du å bare å fjerne Linux, er lavformatering unødvendig. Fra Linux kan du fjerne GRUB fra MBR ved å kjøre grub-programmet (/sbin/grub). Hjelp gir deg opsjonene som du trenger bruke. Fra Linux kan du fjerne LILO fra MBR ved å kjøre LILO-programmet (/sbin/lilo).

Eksempel:

  1. /sbin/lilo -u

Ved å bruke opsjonen -u får du tilbake den opprinnelige MBR-konfigurasjonen. Ønsker du bare å fjerne enkelte Linux-partisjoner kan du også bruke Linux-kommandoene parted og rm.

  1. parted /dev/hda

Her fjernes Linux-partisjonen (med filsystem) /dev/hda. Hvis du vet sekundært (minor) nummer (prøv med print) til partisjonen kan du bruke rm-kommanoden.

  1. rm 4

Her fjerner vi partisjonen med minor nummer 4. Du kan også bruke Microsofts fdisk. Hvis du vil fjerne Linux fra en maskin som har både Linux og Windows, bør du forsikre deg om at du har en oppstartsdiskett for Windows 98. Du kan da starte maskinen fra denne og bruke fdisk-kommandoen med mbr-opsjonen. Dette er en udokumentert opsjon som virker både på GRUB og LILO.

Oppgaver til kapittel 3Rediger

Oppgave 3.1 Hvilke verktøy finnes for å endre partisjonstabellen?

Oppgave 3.2 Hvorfor er det viktig med en oversikt over maskinvaren (type, I/U-parametere) før man installerer Linux?

Oppgave 3.3 Hvordan kan man sjekke Linux mint ISO-imagene som man har lastet ned fra Internett for feil?

Oppgave 3.4 Installer Linux på tradisjonell måte. Lag et eget filsystem på 4 GB som du kaller mandriva. Kopier installasjons-platen til filsystemet til redhat fedora. Bruk denne maskinen som server og installer 3 nye arbeidsstasjoner. Disse skal installeres via nettverket. Prøv de forskjellige installasjonsalternativene, for eksempel ftp, nfs og http.

Oppgave 3.5 Hvordan går du fram (Bios\UEFI) hvis du skal ha valgfri oppstart (dualboot) mellom Linux og Windows XP eller Windows 10?

Oppgave 3.6 Hvilken kommando kan du kjøre under Linux mint og Windows/DOS hvis du ønsker å gå tilbake til tidligere partisjonstabell?