Boken Om Linux/Kapittel 32

Innledende kapitler: Linux fra mygg til elefant

Større revisjon av bok:

Denne boken blir laget fordi vi mener det er mangel på bøker i Norge:

Da det finnes kun: Boken om linux (David Elboth) 1999 (Denne boken er en oppdatering av)

Praktisk Linux (Geir Maribu) 2009

Lær Linux på 24 timer (Ball, Bill) 2006

Ingen av disse bøkene er oppdaterte.

Innledende kapitler: Linux fra mygg til elefant

Beskrivelse av utviklingen siden starten fram til i dag. Linux ble i begynnelsen sett på som et hobby-system og ble motarbeidet med religiøs overbevisning av et enkelt selskap [1]. I dag er Linux verdens mest brukte operativsystem. Både for router\switcher\mobiler og nettbrett samt konsoller (Steam OS) Salget er 3,5-4 ganger større sammenlignet med Apple [2], som er selskapet som ligger som nummer to i salg av operativsystemer til folk flest[3]. Windows-salget er på nummer tre i 2015 i følge Gartner. Linux har fordelen det finnes automatiseringer f.eks i biler (https://www.linux.com/news/linux-leads-self-driving-car-movement) Eller hvis du vil ha smarthus (http://www.linuxha.com/) (http://www.linuxmce.com/) men det kommer vi tilbake til i boken.

Linux ble i første omgang basert på UNIX sin kjerne mens maskinvaren basert på (IBM). Samme kjerne som OSX (Apple) er bygd på mens lagt til darwin (NeXTSTEP, BSD).

Linus Torvalds er skaperen av Linux kjernen bare 2% av koden er skrevet av Linus selv. Derfor heter Operativsystemet Linux, han ønsket å kalle det for Freax men ble senere Linux (X) for unix.

Kernel er måten å kommunisere med maskinvare\boot lasteren (Grub2\elilo\Lilo) for (UEFI\EFI\BIOS). Nyeste stabile versjon er 4.5, mens 4.6 er Release candidate. https://www.kernel.org/

Et forsøk har blitt gjort med GNU Hurd 0.7 (https://www.gnu.org/software/hurd/) Men har aldri blitt noe suksess.

Ønsker man større forklaring på hvordan man bygger linux: (Ikke for nybegynnere) http://www.linuxfromscratch.org/

Hvis du skulle trenge hjelp med en distribusjon er ikke all håp ute det finnes flere forumer\epost-lister:

Hjelp og støtte: Opensuse epost liste support: opensuse@opensuse.org

Kubuntu: kubuntu-users@lists.ubuntu.com

Ubuntu: ubuntu-users@lists.ubuntu.com

Debian: debian-user@lists.debian.org

Mint: linuxmint@librelist.com

I tillegg har du linux1.no som er forhåndsvis stor forum i norge knyttet til linux.

Denne boken er laget av:

Lars Martin Hambro

Knut Yrvin

Petter Reinholdtsen

Kilde:

https://en.wikipedia.org/wiki/Linux

https://en.wikipedia.org/wiki/Darwin_%28operating_system%29

https://en.wikipedia.org/wiki/Kernel_%28operating_system%29

Kapittel 1: Hvilken distribusjon?

DISTRIBUSJONER Som alle vet finnes det en rekke frie distribusjoner alt fra ubuntu\kubuntu xubuntu til fedora opensuse og openmandriva, Debian og Mint. Valget blir ditt.

Redhat\Debian er blandt de elste distribusjonene. Det Redhat bruker RPM mens Debian bruker DEB installasjonspakker.

Det finnes også versjoner for bedrifter i hovedsak Redhat Enterprice eller Suse Enterprice.

Linux er som kjent kjernen i operativsystemet det det er er samling av 32\64 bits programvare som utgjør en distribusjon (Samling) av små programmer til en.

Ubuntu\ mint har prioritert å tilgjengeliggjøre flash under installasjon så det ikke trengs å installere etterpå særlig ubuntu har gjort det enklere å installere skjermkortdrivere.

UEFI Må også nevne Ubuntu har særlig lagt vekt på UEFI bios (Unified Extensible Firmware Interface) som gjør grub2\elilo enkelere å starte Windows 10 som hovedsak er snakk om /boot/efi.

TASTATUR Når du bruker tastaturet oversetter linux alfabetet\tastatur utforming (Norsk tegnesett) til binære kode til maskinvaren som igjen blir til leslig tekst.

KJERNE Linux kjernen er det som lastes opp sammen med bootloaderen (Oppstartlasteren) for å starte KDE\Gnome eller XFCE skrivebord miljø.

Kapittel 2: Kontor og nett

Nettleser: De fleste under linux i dag bruker Firefox, Opera, Chrome samt Chromium eller KDE sin egen Konqueror. Ellers bruker Gnome Epiphany. Men debian har valgt iceweasel som er basert på firefox sin egen kildekode. Det finnes også andre mindre kjente Vivaldi, Conkeror,Pale Moon ,Midori, QupZilla, Lynx som er tekstbasert.

Kontor De fleste kjenner til openoffice\Libreoffice og abiword. Som hovedsak er bygd på staroffice sin kjerne mens abiword er abisource sitt eget. Forskjellen med openoffice og libreoffice var openoffice fjerne .doc støtten altså Microsoft Word sitt format på grunn av pantenter.

Men det er et par betydelige forskjeller. F.eks. har LibreOffice flere applikasjoner enn den vanlige hjemme- og student-utgaven av MS Office 2016. LibreOffice har også tegneprogram, formelprogram og databaseprogram som en del av pakken. Microsoft har OneNote der Linux kan bruke EverNote med klienten Nixnote. EverNote er en vinner da den også virker greit på alle slags mulige enheter fra skrivebordet og nettbrett til mobiltelefoner (alle de store operativsystemene).

Sammenlingde Microsoft office mot libreoffice: https://wiki.documentfoundation.org/Feature_Comparison:_LibreOffice_-_Microsoft_Office

Kapittel 2: Programvare\nettspill for spill Steam, orgin, gog.com uplay og "steambox"

Steam finnes som egen Linux Operativsystem: http://store.steampowered.com/steamos/download?l=norwegian

Du finner steam-mappen ved å bruke: ln -s -v ~/.local/share/Steam ~/

Det finnes også egen debian pakke: https://steamcdn-a.akamaihd.net/client/installer/steam.deb

Eller du kan installere slik på ubuntu: wget http://media.steampowered.com/client/installer/steam.deb sudo apt-get install gdebi-core sudo gdebi steam.deb

Fedora: sudo dnf install https://dl.dropboxusercontent.com/u/6907158/steam-1.0.0.50-2.fc22.i686.rpm

Orgin: Foreløpig er ikke linux klienten klar nok for å installere direkte: https://appdb.winehq.org/objectManager.php?sClass=version&iId=26175

Foreløpig må man vurdere wine HQ i så fall.

GOG.com: Heller ikke https://www.gog.com/wishlist/galaxy/release_the_gog_galaxy_client_for_linux er helt klar. Men mulighen er Wine HQ også der: https://appdb.winehq.org/objectManager.php?sClass=application&iId=16854

Uplay: https://appdb.winehq.org/objectManager.php?sClass=version&iId=31215

For å finne informasjon om maskinvare bruk: http://askubuntu.com/questions/611217/does-ubuntu-14-04-have-something-like-windows-dxdiag

"inxi" eller "lshw" i terminal.

F.eks Linux svar på Microsoft Dxdiag. sudo lshw -html >minpc.html

http://askubuntu.com/questions/100053/fraps-like-programs-for-ubuntu

Kapittel 4: Raspberry Pi, Raspbian, Ubuntu MATE, Sugar Desktop, Scratch kildekode

Raspberry Pi ble først laget for skolene som mulighet å lage en pc for fattige land, men istedenfor ble det mye mere, da det er mulig å sette PI i cluster. Det er et kretskort på største som kredittkort Pico-ITX som ble laget av Raspberry Pi Foundation med tanke på å oppmuntre til å lære grunnleggende databehandling i skolen.

Den originale Raspberry Pien har en Broadcom BCM2835 SoC som består av en ARM1176JZF-S mikroprosessor med ARM arkitekturen, en VideoCore IV GPU, en DSP og SDRAM. På lik linje med mange smarttelefoner, er prosessoren klokket til 700 MHz (kan overklokkes til 1 GHz uten å miste garanti) og har minne på 256 MB (512 MB fra november 2012). Den er tilgjengelig i tre versjoner, Modell-A, Modell-B, og Modell-B+ hvor forskjellen er at Modell-B har et nettverkskort og en ekstra USB-port og prisen er ca. 220 kr[9], og Modell-B+ har tottalt 4 USB innganger, 1 Internett port. De har også gått over til MicroSD. så mens Modell-A trenger en USB-adapter for nettverkstilkobling til Internett og prisen er ukjent.

Den nyere Raspberry Pi 2-modellen har en bedre prosessor med fire kjerner, 1 GB RAM, men har mistet komposit-porten som var tilgjengelig på tidligere modeller.

29. februar 2016, på fireårsdagen til den første modellen, ble Raspberri Pi 3 sluppet. Den er fullstendig bakoverkompatibel til de eldre modellene, men trenger en ny Raspbian-kernel. Den har blitt utvidet med en ny brikke for WLAN og bluetooth. Prosessoren har skiftet fra ARMv7 til ARMv8 som har 64-bit arkitektur, den nye kernelen understøtter imidlertid bare 32-bit.

Det er en ARM type cpu som fleste erfarende bruker til flere ting f.eks hjemmeautomasjon\alarm\mediacenter etc

Men nok om maskinvare. Da dette kapittelet handler om programvare i hovedsak.

https://www.raspberrypi.org/

https://www.raspbian.org/

https://ubuntu-mate.org/

http://www.google-melange.com/gci/task/view/google/gci2014/5847329101840384

https://www.raspberrypi.org/documentation/usage/scratch/gpio/README.md

Kapittel 4: Mediacenter (Kodibuntu) (OpenELEC Mediacenter) LinuxMCE GeeXboX

Kodibuntu

Denne kan også installeres i ubuntu\kubuntu:

sudo apt-get install software-properties-common sudo add-apt-repository ppa:team-xbmc/ppa sudo apt-get update sudo apt-get install kodi

Fordelen med mediacenter er du kan spille DVD\mp3 og ogg filer uten problemer.

OpenELEC Mediacenter Er en mediacenter som er mere retter for salg f.eks Raspberry Pi 3.

LinuxMCE Er et verktøy for hjemme automatisjon der du kan dimme lamper\aktivere kamera (Ip) Et eksempel på dette er Web Orbiter 2.0.

GeeXboX SolidRun's CuBoX er fint å bruke som dette tilpasset bruket.

Kapittel 6: Linux i nettverket

Open Wrt https://en.wikipedia.org/wiki/OpenWrt

Prøv ut Linux i en klynge med Raspberry Pi

sudo raspi-config

Rediger host filen: /etc/hosts

% cat /etc/hosts

127.0.0.1 localhost ::1 localhost ip6-localhost ip6-loopback fe00::0 ip6-localnet ff00::0 ip6-mcastprefix ff02::1 ip6-allnodes ff02::2 ip6-allrouters 127.0.1.1 rpi0 192.168.1.173 rpi0 rpi0.local rpi0.lan 192.168.1.177 rpi1 rpi1.local rpi1.lan 192.168.1.178 rpi2 rpi2.local rpi2.lan 192.168.1.180 rpi3 rpi3.local rpi3.lan

Legg til minnekort\harddisk: % mkdir /mnt/usb % sudo chown -R pi:pi /mnt/usb % sudo mount /dev/sda1 /mnt/usb -o uid=pi, gid=pi

Legg til: /dev/sda1 /mnt/usb auto defaults,user 0 1

Installere: % sudo apt-get install nfs-common

Legg til montering peker: % sudo mkdir /mnt/nfs % sudo chown -R pi:pi /mnt/nfs

Legg til NFS server: % sudo apt-get install nfs-server

Rediger: (/etc/exports) # /etc/exports: Tilgangkontrollen listen for filsystemet som har blitt exportert. /mnt/usb rpi1(rw,sync) /mnt/usb rpi2(rw,sync) /mnt/usb rpi3(rw,sync)

Oppdatere filene: % sudo update-rc.d rpcbind enable && sudo update-rc.d nfs-common enable % sudo reboot

Installere: % sudo apt-get install autofs

Rediger: /etc/auto.master /mnt/nfs /etc/auto.nfs

Legg til på:

   /etc/auto.nfs på slutten av filen: 

rpi0 rpi0:/mnt/usb

Start programmet på nytt: % sudo /etc/init.d/autofs restart.

/mnt/nfs/rpi0/ df -h

Ellers kan du finne detaljene på: https://www.google.no/?gws_rd=ssl#q=linux+cluster+raspberry+pi

Kapittel 8: E-post, kalender, kontorprogrammer og videokonferanse

Forslag Microsoft Outlook 2016\Windows live Mail\Mail windows 10 app\

Mot linux sine Sendmail, Evolution, KMail, (Mozilla Thunderbird på vei ut)

Skal man ha "komplette" nett-tjenester som konkurrerer med alle produktene til Microsoft, så skaffer man seg Google-konto med epost, kalender og Google Docs. Dokumenter synkroniserer man til lokal Linux-pc med insync: https://www.insynchq.com/

Nå er det en rekke personvern-hensyn Google og Microsoft ser bor fra, grunnet sammenkoblingen med NSAs verdensvide overvåking av folk flest. Dermed kan den såkalte FreedomBox være et alternativ for delt kalender, fildeling, lynmeldinger osv. Se video-presentasjon og mulige bokser: http://freedomboxfoundation.org/ https://wiki.debian.org/FreedomBox

Kalender: California,KOrganizer,Evolution,Sunbird

Office 2016 mot Openoffice\Libreoffice\Staroffice

Skype\Skype eller Bria SIP business mot AMSN\Gaim\Messenger for Desktop\Facebook Messenger

Microsoft har blitt mye bedre å inkludere visual code og skype til linux da Amsn og gain er utgått selv om de finnes msn messenger og yahoo messenger finnes knapt lengere. Støtten til Samba ble sabotert i mange år. Osv. Finnes også edge for linux https://www.microsoftedgeinsider.com/en-us/download?platform=linux-deb og https://www.skype.com/no/get-skype/download-skype-for-desktop/ samt https://www.makeuseof.com/tag/install-use-microsoft-office-linux/

Kapittel 9: Tingenes Internett og programmering

Programmering: Større emulatorer for Windows: Microsoft Virtual basic express\studio C++\c# VB , Java Studio Enterprise 8.1

Linux: Monodevelop, Mono, kBasic Borland JBuilder 9 Enterprise (Java)

Ren tekst: Notepad++ (windows) vs

Jedit\Kate\Sublime\nano\Poedit (Oversetting)

Alle disse er gode editorer. Merk også fargelegging av tekst på bestemte nøkkelord og slike ting når man programmerer eller lager nettsider. Det kan være en fordel: http://www.hostingadvice.com/blog/5-popular-text-editors-linux/

Richard Stallman advarte mot bruk av .Net med C# og lignende språk fra Microsoft i 2009. Den gangen var det nesten ingen som benyttet C# på Linux. Stallman må sies å ha lykkes med å parkere .Net på Linux og annen fri programvare.

2. Nyere undersøkelsen av populariteten til forskjellige programmeringsspråk, viser at Python rangerer på topp, etterfulgt av C++, C, Perl og Java. Se undersøkelse fra 2014 i Linux Journal: http://www.linuxjournal.com/rc2014?page=19

3. Linux er enormt populært på ARM-prosessorer som er motoren i Tingenes Internett. Linux har i dag nærmere 98 prosent markedsandel på ARM- prosessorer fortalte ledelsen i ARM rundt 2011. Det produseres årlig over 10 milliarder ARM-prosessorer, 20 ganger mer en Intel. De foretrukne språkene på Tingenes Internett er C og C++ i følge IEEE, som er en av verdens ledende autoriteter på området. http://spectrum.ieee.org/computing/software/the-2015-top-ten-programming-languages

Når det gjelder å lære programmering, som fokuset er på Raspberry Pi. Så er anbefales Python og det "grafiske" programmeringsspråket Scratch fra MIT. Dette er mer for nybegynnere å gjøre enkle ting. Her er Python lettere å lære, fordi det ikke har så mye syntaktisk sukker som det kalles i programmering.

Syntaktisk sukker er ekstra bruk av tegn og symboler, som man "egentlig ikke har brukt for". C og C++ har som Java og C# mye syntaktisk sukker. Python framstår dermed som enklere å lære for begynnere. Både fordi det ikke har samme grad av syntaktisk sukker, og fordi språket legger vekt på renhet. Det kan også kjøres i et interpretert kjøremiljø så man slipper kompilering.

Mange lærer programmering rett i en enkel teksbehandler. Man kan bruke f.eks. Kate til å programmere Python. Det er mer avanserte verktøy med Eclipse som en meget populær IDE eller Qt Creator.

Ønsker du å hjelpe debian: https://wiki.debian.org/how-can-i-help

Ubuntu: https://community.ubuntu.com/contribute/

Kapittel 10: PHP\apache\MySQL

For å installere LAMP for linux (Ubuntu)

Oppdatere apt-get.

sudo apt-get update

Installere Lamp. sudo apt-get install lamp-server^

Kun apache: apache2

starte serveren på nytt:

sudo /etc/init.d/apache2 restart Eller sudo service apache2 restart

Gå til: http://localhost

Du finner filene på /var/www/index.html

For å installere PHP:

libapache2-mod-php5

sudo a2enmod php5

Installere: mysql-server libapache2-mod-auth-mysql php5-mysql

My SQL sudo nano /etc/mysql/my.cnf

mysql> CREATE DATABASE database1;

Kapittel 11 video-redigering

kdenlive Blender. Lightworks

Professjonelle: Flowblade eller Cinelerra