Den andre verdenskrigen/Frankrike

FrankrikeRediger

En krig har mange vinner.spesielt de som gir faen og ikke gjør en dritt Men Frankrikes «formelle seier» tillater dem å utforme eller medvirke i utformingen av etterkrigs-Europa.

Etter første verdenskrigRediger

Versailles-traktaten overbelastes den tyske økonomi, av blant andre den franske representant Georges Clemenceau, for å finansiere gjenoppbygningen av de rammede områder. I krigens løp har Frankrike mistet (blant annet) 633 000 huser, 20 000 fabrikker, 7985 km med jernbane og 4875 broer [1] (til sammen tre millioner hektar [2]). Ofrene regnes til i underkant av halvannen million falne [3], og omlag fire millioner sårede. Til tross for at det var lidt store tap (menneskelige som materielle), oppleves en etterkrigseufori i den franske befolkning. På den annen side blir Traktaten svært dårlig mottatt blant tyskerne. De strenge betingelser, tilskyndet av Frankrike, oppfattes som hevn, ikke bare for krigen, men av gammel ulmende rivalitet. Blant de territoriale klausuler er avståelsen av Alsace-Lorraine (tilbake) til Frankrike [4]. Rhinland foreslås demilitarisert og satt under ententemaktenes kontroll i en periode på femten år [5], som en grense mellom Frankrike og Tyskland, en klausul brutt i 1936. De allierte vedtok betalingsplaner for å lette Tysklands økonomiske byrder (Dawes-planen, 1925 og Young-planen, 1929), men de viste seg raskt, særlig etter børskrakket i 1929, ugjennomførlige.

PolitikkenRediger

I årene etter Versaillestraktaten var fransk utenrikspolitikk preget av at mange mente straffen mot Tyskland hadde vært for hard. Men Frankrike behøvde midler for å kunne bygge opp Nord-Frankrike igjen, og derfor gikk den franske statsministeren i 1923 inn i Ruhrdistriktet i Tyskland, noe som førte til misnøye frå britenes side. I 1924 var det kommet en ny statsminister, og han oppgav Ruhrdistriktet og la til rette for et bedre forhold mellom Tyskland og Frankrike. Men dette førte igjen til at frankens verdi falt. Årene framover var preget av stadige regjeringsskifter og ustabil økonomi. Forholdet til Tyskland var preget av den dårlige samvittigheten etter oppgjøret av første verdenskrig, men da Hitler kom til makten skjerpet de utenrikspolitikken. Den franske utenriksministeren Louis Barthou gikk i 1934 inn for en politikk som skulle «innkretse» Tyskland ved samarbeid med den lille entente, Italia og Sovjetunionen.

MünchenavtalenRediger

Frankrike undertegnet Münchenavtalen sammen med Storbritannia og Tyskland, en avtale som innebar at Tyskland fikk områder av Sudetenland [6].

I mai 1938 ble det kjent at Hitler planla å okkupere Tsjekkoslovakia. Tsjekkoslovakerne var avhengige av Frankrikes støtte, som de altså var alliert med. Hitler krevde at tyskerne i Tsjekkoslovakia ble inkorporert i Tyskland, og var truende i sine taler. Frankrike følte seg ikke forberedt på å møte Tyskland i krig, og ville for all del unngå militær konfrontasjon med Hitler. Storbritannias statsminister Chamberlain overtalte Frankrike til å godta resultatene av en folkeavstemning i Sudetenland. Frankrikes president Édouard Daladier, og utenriksminister Georges Bonnet, dro til London for å bli enige om en avtale der områder av Sudetenland der mer enn 50% av befolkninga var tyske, skulle returneres til Tyskland. Tsjekkoslovakia godtok ikke dette, men ble senere tvunget til å akseptere områdetapet [7].

22. september ble kravene fra Hitler større - hele Sudetenland skulle okkuperes av tyske styrker. Frankrike, Storbritannia (med unntak av Chamberlain) og Tsjekkoslovakia gikk ikke med på det denne gangen. Som en siste løsning for å unngå krig møttes representanter fra Frankrike, Storbritannia, Italia og Tyskland i München for å enes om en ny avtale Italia (med hjelp fra Tyskland) hadde forberedt. Avtalen innebar som kjent at Tyskland skulle fullføre okkupasjonen av Sudetenland. Édouard Daladier måtte svikte en alliert, Tsjekkoslovakia, men returnerte lettet og trodde de hadde sluppet unna krig. Historien viste at dette ikke var tilfellet. Men med Münchenavtalen fikk Frankrike kjøpt seg litt tid til å forberede seg på krigen [8].

Naboland og allierteRediger

Frankrikes forhold til nabolandet Tyskland var anspent, og Frankrikes frykt for en ny krig var tydelig. Under overflaten lå en spenning og ulmet og gjorde situasjonen uforutsigbar. Den var preget av en lang historie med krig og konflikt, og Hitlers fremtreden var skremmende for franskmennene.

En alliert siden første verdenskrig hadde vært Storbritannia, og de to landenes regjeringer var på samme side under Münchenavtalen og generelt under opptakten til andre verdenskrig. I tillegg var Frankrike alliert med bl.a. Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia, og Polen [9] [10].

Frankrikes kolonier i Asia og Afrika kan også regnes som allierte, ettersom de hentet militær kraft og andre militære ressurser i disse landene [11].

Referanseliste:

https://en.wikipedia.org/wiki/Munich_Agreement#Opinions_about_the_agreement https://tel.archives-ouvertes.fr/file/index/docid/739078/filename/AFryszmanTHESE.pdf https://snl.no/krigserstatninger

  1. http://www.assistancescolaire.com/enseignant/elementaire/ressources/base-documentaire-en-histoire/les-pertes-materielles-en-france-a-l-issue-de-la-premiere-guerre-mondiale-fde07hi07i02
  2. http://www.histoire-fr.com/troisieme_republique_premiere_guerre_mondiale_7.htm
  3. http://www.ac-grenoble.fr/college/jastres.aubenas/IMG/pdf/La_premiere_guerre_mondiale_et_ses_consequences.pdf
  4. https://en.wikisource.org/wiki/Treaty_of_Versailles/Part_III_-_Section_V._Alsace-Lorraine
  5. https://en.wikisource.org/wiki/Treaty_of_Versailles/Part_XIV#Section_I._Western_Europe
  6. http://www.cfr.org/world/history-lessons-munich-agreement/p29137
  7. https://en.wikipedia.org/wiki/Munich_Agreement#Opinions_about_the_agreement
  8. http://global.britannica.com/event/Munich-Agreement
  9. https://en.wikipedia.org/wiki/Allies_of_World_War_II
  10. http://global.britannica.com/topic/Allied-Powers-international-alliance#ref754272https://en
  11. https://en.wikipedia.org/wiki/Allies_of_World_War_II#Colonies_and_dependencies_2