Spørsmålene som skal bli besvart er:

- Status etter første verdenskrig. Hvordan kom ditt land ut av Versailles-traktaten?

Etter første verdenskrig, som endte med tysk nederlag, skulle man under fredsforhandlingene i Paris bestemme hva som skulle gjøres med tidligere tyske koloniområder. I artikkel 156, som omhandlet Tysklands konsesjoner i provinsen i Shandong i Kina. Dette koloniområdet ble overført til Japan i stedet for å bli overført tilbake til Kina. Dette skapte store protester i Kina, og raseri over denne artikkelen i den foreslåtte Versaillestraktaten førte til demonstrasjoner og bidro vesentlig til den kulturelle bevegelse som skulle bli husket som Fjerde-mai-bevegelsen, og førte til at Wellington Koo (kinesisk fredsforhandler) nektet å undertegne Versaillestraktaten. Slik ble Kina den eneste av de berørte nasjoner som ikke undertegnet fredsavtalen.

- Hva slags politisk system er det i landet ditt?

Det gamle keiserriket i Kina ble styrtet i 1912 av et nasjonalistisk parti (Guomindang), under ledelsen av Sun Zhongshan og noen hæravdelinger. Men, nasjonalistene klarte ikke å holde riket sammen, noe som førte til at riket ble splittet og herjet av borgerkrig: nasjonalistene hadde en egen utbryterstat i øst, militærledere tok over Beijing, kysten stod under utenlandsk kontroll, og andre deler av lander var underlagt selvstendige krigsherrer. Allikevel syntes det å ligge et håp om en verdensrevolusjon i den kinesiske revolusjonen. Etter at Sun Zhongshan døde, tok en mann med navn Jiang Jieshi over, og han klarte å bygge opp en stor hær. Sovjetunionen var en sterk bidragsyter til dette, og de beordret kinesiske kommunister å slutte seg til det nasjonalistiske partiet (det kinesiske kommunistpartiet ble stiftet i 1921). Sammen innledet kommunistene og nasjonalistene et felttog for å erobre det nordlige Kina, men dette førte til bondeopprør og streik – organisert av kommunistiske fagforeninger. Dette gjorde det vanskelig for nasjonalistene og kommunistene å samarbeide, og Jiang Jieshi anså kommunistene som en farlig rival. Dette førte etter hvert til at Jiang Jieshi brøyt samarbeidet med Sovjetunionen, og satt i gang en utrenskning av kommunistene: de ble arrestert og henrettet, massakrert osv. Etter at Jiangs hær utførte flere, ødeleggende angrep i sør-øst Kina, der kommunismen var sterkest, ønsket kommunistene å ta igjen ved å reise nordover. Denne reisen ble kalt «den lange marsjen», hvor det ble utført flere kommunistiske angrep mot nasjonalistene. Marsjen sveiset det kommunistiske partiet sammen, og førte til at Mao Zedong kunne trå fram som den store lederen av kommunistpartiet. Mao skjønte at han trengte støtte blant bøndene for å ha håp om å vinne, og han bygde dermed opp en slags bondebevegelse. Historikere har kalt han en bonde-messias, fordi han tenkte at bøndene var drivkraften bak revolusjonen. Krigen mellom nasjonalistene og kommunistene ble midlertidig avbrutt i 1937, etter at Kina ble angrepet av Japan, og gruppene ble tvunget til å samarbeide.


Hvilke bekymringer og hvilke politiske hovedmål var viktige for ditt land?

Før andre verdenskrig brøt ut, hadde Kina og Japan vært i konflikt i over førti år. I den første kinesisk-japanske krig i årene 1894-1895 ble Kina tvunget til å gi fra seg Taiwan. Kina var et splittet land med store interne konflikter, mens Japan på sin side hadde blitt til en stormakt gjennom en rekke moderniseringstiltak. Under første verdenskrig allierte Japan seg med Tyskland og sikret tyske interessesfærerr i Kina. Dette førte til store anti-japanske demonstrasjoner. På grunn av den politiske og regionale splittelsen i Kina var de ikke i stand til å angripe Japan før foreningen av landet i 1928. Fra 1931 til 1937 var det flere provokasjoner fra begge leire, og det ble erklært nasjonal krig i begge land da Japan angrep den kjente Marco Polo-bruen i Shandong i Kina. Fram til 1941 slåss Kina alene mot Japan, men Japan hadde flere utenrikspolitiske framstøt. Den 7. september angrep japanske styrker den amerikanske stillehavsflåten for å ramme USAs hærstyrke. Dette ble fordømt i USA, og derfor ble den andre kinesisk-japanske krig en del av andre verdenskrig. Kina var en alliert av Sovjetunionen på grunn av deres felles politiske styre og sluttet seg til de allierte, og derfor formet krigføringen mot Japan seg som et naturlig hovedmål under krigen. 

- Hvordan forholdt landet ditt seg til München-avtalen?

München-avtalen ble signert av Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Italia. Under andre verdenskrig støttet som nevnt tidligere Kina de allierte, og var derfor relativt fornøyd med avtalen som ble skrevet under. Likevel påvirket den ikke Kina på samme måte som landene i Europa. Kinas grunner til å delta i krigen var i hovedsak rettet mot den andre kinesisk-japanske krig, og München-avtalen var derfor relativt uinteressant for Kina. Likevel var følgene av München-avtalen at krigen ble mer internasjonal, der Kina og Japan ble trukket mer inn i krigen.

- Hva er forholdet til nabolandene dine og hvem er dine allierte? Kinas sterkeste allierte var nabolandet, Sovjetunionen. De satset på Sun Zhongshan og det nasjonalistiske partiets revolusjon i 1912, og hjalp dem å bygge opp partiorganisasjonen og hæren. Sun Zhongshan var dermed sterkt påvirket av russisk kommunisme, noe som førte til at Sovjetunionen hadde stor innflytelse på den politiske situasjonen i Kina. En annen alliert var også Nord-Korea. Kina hadde derimot ikke et like godt forhold til Japan, som forsøkte å ta over deler av områdene deres. Dette førte til en krig mellom landene.


Se gjerne landet i lys av SPØKT (sosialt, politisk, økonomisk, kulturelt, teknologisk).