Den andre verdenskrigen/Sovjetunionen

Spørsmålene som skal bli besvart er:

Status etter første verdenskrig. Hvordan kom Russland ut av Versailles-traktaten?

Politisk: I tiden før og under første verdenskrig var Russland et fattig bondeland under en eneveldig tsar. Dette forandret seg da bolsjevikene som var ledet av Lenin, gjennom oktoberrevolusjonen, kom til makten i 1917. Russland trakk seg ut av første verdenskrig i 1918, da Lenin sluttet fred med Tyskland. Samme år oppstod det en borgerkrig mellom sosialdemokratene «de hvite» som støttet det gamle regimet, og «de røde» som støttet bolsjevikene. Bolsjevikene vant ettersom de var et bedre organisert parti med en klar ideologi. Da Lenin døde i 1922, var Stalin generalsekretær i kommunistpartiet. Utover 1920-åra sikret Stalin seg all makt i partiet, og ble dermed en nådeløs, paranoid og upålitelig diktator. Han brukte terror og henrettelse for å nå sine mål, og til forskjell fra Lenin gikk dette også ut over hans egne menn. Russland var blitt et førerdiktatur.

Etter Versailles-traktaten måtte fremmede styrker trekke seg ut av Russland, men ellers var ikke landet direkte påvirket av den.

Økonomisk: I starten forbød bolsjevikene privat handel, og de beslagla matvarer fra bøndene. Senere, i 1921, lanserte Lenin NEP (ny økonomisk politikk). Han innførte blandingsøkonomi, et økonomisk system der næringsvirksomheten både var statlig og privat drevet. Det skulle være lik lønn for likt arbeid. Under Stalins ledelse ble privat næringsdrift igjen forbudt med planøkonomien, der staten var i kontroll over produksjon og omsetning. Arbeiderne fikk lønn etter prestasjoner. Han drev også tvangskollektivisering der bøndene måtte flytte fra egen gård, for heller å dele utgifter og inntekter med bønder de jobbet sammen med på store gårder. Russland opplevde en økonomisk vekst.

Sosialt: Russland etter første verdenskrig var preget av store klasseskiller, sult på landet, fattigdom, streik, demonstrasjoner, urettferdighet, frykt og kaos, som et resultat av de politiske urolighetene. Angiveri var utbredt blant det redde folket, og det anslås at mellom 35-50 millioner mennesker døde under Stalins terror. Under Lenins styre var kvinner i arbeid, og de var likestilt i ekteskapet. Da Stalin regjerte ble kvinnesynet mer konservativt, og kvinnene var sett på som redskaper som skulle produsere barn.

Teknologisk: Jordbruket ble effektivisert gjennom tvangskollektiviseringen, og overflødig arbeidskraft ble beordret til fabrikker i byene. På få år ble Russland industrialisert, og landet opplevde dermed en økonomisk framgang.

Kulturelt: Marx sa at «religion var som opium for folket». Religion ble forbudt, kirker ble brent og prester drept. Folket skulle heller hylle Stalin. Under første verdenskrig var de fleste analfabeter, men etter krigen begynte de å satse på utdanning. Kunsten vokste fram og blomstret.

Hva slags politisk system er det i Sovjetunionen?

Sovjetunionen ble styrt av en tsar (Nikolai 2.) med eneveldig makt og undertrykkende styre fram til våren 1917, der en spontan revolusjon førte til at tsaren ble tvunget til å abdisere. Lenin kom nå tilbake til Russland, og så på redselen for verdenskrigen som en mulighet til å få med resten av bolsjevikene – kommunistene – på en verdensrevolusjon. Bolsjevikene tok makten i oktober, og det som skjedde blir kalt oktoberrevolusjonen, selv om de egentlig bare gjorde statskupp. Bolsjevikene erklærte revolusjonært diktatur allerede på deres første møtedag. En av grunnene til at bolsjevikene lyktes med å ta makten i Russland var at de fikk samlet et stort antall mennesker bak parolen «Jord, fred, brød». Ettersom en stor del av befolkningen var bønder, ønsket de naturligvis både å ta jorda fra godseierne i tillegg til at resten av befolkningen ville ha slutt på krig.

Etter Lenins død brukte Stalin mye tid på å sikre seg all makten i partiet. Det var en maktkamp mellom Trotskij – den, på mange måter, naturlige etterfølgeren etter Lenin – og Stalin. Stalin seiret og da innførte han planøkonomi, tvangskollektiviserte bøndene i 1930-årene. Stalin var nådeløs og paranoid, han sendte enten alle politiske motstandere til fangeleirer (flesteparten i Sibir) eller så ble de henrettet. Mange millioner mennesker døde under Stalins styre, men han rettferdiggjorde alle dødsfallene med at Sovjetunionen ble industrialisert med en enorm fart.

Hvilke bekymringer og hvilke politiske hovedmål var viktige for Sovjetunionen?

Når det kommer til bekymringer for Sovjetunionen, hadde landet utenom store interne problemer, en redsel for en ny krig mot de kapitalistiske stormaktene. Utenrikspolitikken baserte seg på å holde freden slik at landet fikk tid til å bygge opp militærapparatet og tungindustrien, som i lang tid hadde ligget bak de industrialiserte landene i utviklingen. Landets ideologi på den tiden, «sosialisme i ett land» baserte seg på å skape en militær stormakt som ville være i stand til å forsvare seg mot fiendtlige ideologier. Utenom kapitalismen vokste nasjonalsosialismen i Tyskland fram som den største trusselen mot Sovjetunionen, og Stalin gjorde gjentatte forsøk på å alliere seg med Storbritannia og Frankrike. Da dette ikke lyktes, undertegnet han til slutt Molotov-Ribbentrop-pakten med tyskerne, en ikke-angrepsavtale som skulle sikre Sovjetunionens grenser ved å dele Øst-Europa i to mellom Hitler og Stalin.

Hva er grunnen til hovedmålet?

Stalins tanke om «sosialisme i ett land» var sterkt preget av maktbalansen i verden på den tiden. Sovjetunionens hovedmål var i utgangspunktet å spre kommunismen til hele verden, og å sørge for en arbeiderrevolusjon i alle land. Dette var Kominterns oppgave, men den viste seg svært vanskelig. Derfor ble dette endret til å bygge en enorm union av sovjetstater, som skulle trumfe alle andre staters styresett. Den rådende ideologien i landet ble gradvis endret fra kommunisme til stalinisme, en totalitær ideologi basert på diktatorisk styresett og en personkult rundt Stalin. Ved å holde folket strengt i tømme gjennom tvang og terror ville Stalin sørge for maksimal produksjon og en sterk stat.

Hvordan forholdt Sovjetunionen seg til Mûnchen-avtalen?

Sovjetunionen ble ikke invitert til Mûnchen. Møtet dreide seg om Studetenland, som Hitler hadde lyst til å invadere. Sovjet samt Frankrike var militært allierte med Tsjekkoslovakia- hvis myndigheter var misfornøyde med at de ikke ble representert ettersom det var deres landområder det ble forhandlet om. I tilfelle tysk aggresjon ville Sovjet være pliktig til å støtte Tsjekkoslovakia.

En av teoriene som er populær blant de vestlige og enkelte russiske forskere gjelder «pakten Molotov-Ribbentrop», en ikke-angrepsavtale mellom Tyskland og Sovjetunionen fra 1939. Populariteten av denne forklares lett: skylden for starten av Andre verdenskrig pålegges Sovjetunionen. Det har gått så langt at dagen da avtalen ble undertegnet – 23.august – ble av Europaparlamentet erklært som «dagen for minnet om ofrene for stalinismen og nazismen».

Hva er forholdet til Sovjetunionens naboland og hvem er Sovjetunionens allierte?

Landet grenset til Nord-Korea, Folkerepublikken Kina, Mongolia, Afghanistan, Iran og Tyrkia i Asia. I Europa grenset det til Romania, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Polen, Finland og Norge. Helt i øst skilte Beringsundet på 86 kilometer Sovjetunionen fra USA. To tredjedeler av grenselinjene var kystlinje, der mesteparten lå ved Nordishavet. Sovjetunionen hadde ikke mye støtte hos sine slaviske naboland, da de utga en trussel. Russland har den dag i dag et dårlig forhold til Polen, mye på grunn av invasjonen og dårlig behandling i etterkrigstiden.

Sovjetunionen var først allierte med Frankrike og Tsjekkoslovakia. Under invasjonen av Polen "allierte" de seg med Tyskland for å sikre deres del. Avtalen deres tok slutt da Hitler forsøkte å invadere Sovjet. Det resulterte i at unionen gikk sammen med de andre vestlige stormaktene mot Tyskland.