Diskusjon:Viderebruksveileder/Hvordan går man frem?

Vedr. "Salg av data": Her synes jeg det bør redegjøres for regelverket. Hva slags data er det anledning til å ta betalt for? Eksempel: I en undersøkelse utført for rapporten "Fakta først" nevner en kilde (s. 21): "Vi er omfattet av Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). Det medfører at vi ikke har anledning til å ta betalt for utlevering av data". --Oaø (diskusjon) 13. jan 2011 kl. 19:57 (CET)

Godt poeng. Dette med salg av data var også et av temaene jeg følte vi tok litt lett på i skissen. Men noe av problemet er at det er en innfløkt avveining, som dels handler om ytre press (egenfinansieringskrav), sedvane og administrative prioriteringer. I den prosessen vi beskriver bør man kanskje 1) røyke ut i hvilken grad det ligger en politisk føring ved å ta betalt for data, 2) evaluere i hvilken grad ekstern bruk av dataene kan bidra til å utvikle løsninger man ellers ville betalt for og 3) vurdre de samfunnsmessige gevinstene ved å gjøre data gratis tilgjengelig (veid opp mot reduserte inntekter og kostnader ved tilgjengeliggjøring). Men mest av alt savner vi vel kanskje en statlig føring på dette spørsmålet? Waagenilsen (diskusjon) 17. jan 2011 kl. 13:57 (CET)

Vedr. “Åpne lisenser”: Her kan det presiseres at den norske varianten av CC-lisensene er tilpasset norsk lovverk. --Oaø (diskusjon) 13. jan 2011 kl. 19:47 (CET)

Merknader etter gjennomlesning

rediger
  • «Disse eksemplene gir både et innsyn i hvilke datasett man bør publisere». Her kan det vel være en fordel å gi noen konkrete eksempler.
  • «aggregerte». Finnes det ikke et enklere ord?
  • «nærstående rettighetene»: hva betyr det?
  • «aksess»: tilgang Kåre-Olav (diskusjon) 16. jan 2011 kl. 17:18 (CET)
Tilbake til siden «Viderebruksveileder/Hvordan går man frem?».