Veiledning/Grunnleggende veiledningsferdigheter

Veiledningens ulike faser

Denne teksten er et sammendrag av Carson og Birkeland 2009:52-62. Eksemplene deres er hentet fra barnehage og høgskole.

Carson og Birkeland henviser til Carkhuffs (2000) ulike faser i veiledning og nevner forberedelse, involvering, utforskning, forståelse, samtale om handlingen, metasamtale og etterarbeid. Disse fasene er gjelder all veiledning uavhengig av veiledningsmodell, så som Refleksjon over handling, Systemisk veiledning eller Gestaltveiledning.

I figuren understrekes de enkelte fasenes uavhengighet av hverandre og tilknytning til veiledningssamtalen.

I "Innvolvering" hører også følgende grunnleggende veiledningsferdigheter: Ansiktsuttrykk - mimikk, øyekontakt, å bli sett, kroppsspråk, stillhet, gjentagelse av nøkkelord, oppmuntring, oppsummering og parafrasering (Eide og Eide 1996).

Forberedelse

Forberedelse kan skje både på det ytre og indre planet. På det ytre planet handler det om at en veiledningssamtale skal være avtalt og at det er avsatt en viss tid (gjerne 45-60 min). Av respekt for veisøker anbefales "ikke forstyr"-skilt på døren og telefonen avslått.

En spontan samtale kan kalles en veiledningssamtale dersom den som blir kontaktet er styreren, pedagogisk leder o.l. har et bevisst forhold til at den andre skal settes i sentrum og har et minimum av veiledningsferdigheter, mener Carson og Birkeland at en kan kalle det spontane veiledningssamtaler. Her har ikke veilederen fått sjansen til å forberede seg.

Rommet der veiledningen foregår bør være lyst og trivelig med gode stoler. Det mest ideelle er stoler med støtte for armene som er plassert på skrå mot hverandre slik at veisøker kan hvile blikket på noe annet enn veileder. Ved gruppeveieldning bør alle kunne se hverandre.

På det indre planet handler "forberedelse" seg om hvordan veileder og student er mentalt forberedt til veiledningssamtalen. Studenten kan reflektere over: Hva skal være tema for denne veiledningen?