IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i naturfag

Aktualisering

Når man mangler lærebøker om enkelte temaer i naturfag, er det fint å ha internett der elevene kan finne informasjon om det de lurer på. Her følger et eksempel fra en skole: Som lærer var jeg i en 8. klasse som skulle samle inn noen blader fra forskjellige treslag som de skulle lime på ark, og skrive litt om disse. Jeg kan fortelle at det var enklere å finne blader seint i november enn å finne bøker på skolen hvor det sto fakta opplysninger om helt vanlige norske tresalg. Tror jeg fant 3 bøker og hadde en selv som kunne brukes. Hadde det ikke vært for internett, hadde elevene holdt på enda og bytta på de 3 bøkene for å få gjort ferdig prosjektet. (Lærerstudent i praksis 2008)

Hva sier kunnskapsløftet om bruk av IKT i naturfag

De fem grunnleggende ferdighetene

I naturfag er det fokus på de fem grunnleggende ferdighetene. De er:

Å kunne utrykke seg muntlig.
Å kunne utrykke seg skriftlig.
Å kunne lese.
Å kunne regne.
Å kunne bruke digitale verktøy.

Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utfoskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjossystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger.

Kompetansemål i Kunnskapsløftet

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

Kompetansemål etter 4. årstrinn

Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler
Verdensrommet: Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem

Kompetansemål etter 7. årstrinn

Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid
Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy

Kompetansemål etter 10. årstrinn

Forskerspiren: planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte
Verdensrommet: Beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av simuleri allt dette som står her er ikke sant

Teknologi og design

Gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike

Hentet fra Kunnskapsløftet (Her mangler sidehenvisninger fra læreplanen)

Eksempler på ulike undervisningsopplegg i naturfag

Når læreren skal lage et godt undervisningsopplegg kan det være greit å sjekke ut noen gode tips på ulike nettsteder. Her finner du gode undervisningsopplegg og diverse elevaktiviteter. Du skal selvfølgelig ikke råkopiere det som ligger ute, men kan være en hjelp til å utforme din egen undervisningsmetode. Her kan du for eksempel bruke bilder og hente inn ideer.Husk at lærerne skal være kritisk til det en henter fra nettet. Det som står der er ikke alltid korrekt. Fasiten må en ha i hodet fra før av, men nettressursene kan være til hjelp til å få ideer og hente ut bilder og metoder som en selv synes er spennende, og er av interesse. Husk vær kritisk. Nettressursene er ikke en pedagog, det er læreren som er det.

Om klimaendringer

Klimaendringer

MÅL: Gjøre elevene obs på hva er klimaendringer er og hva kan de bidra med i den store sammenhengen for å unngå den drastiske klimaendringen. Elevene skal bli trygge på digitale læremidler for å presentere og ta til seg informasjon om dette emnet

Klassetrinn: Alt fra 1 trinnslærere og oppover kan bli inspirert til å bruke noe av dette undervisningsopplegget.

Presentasjon av temaet: Inspirere elevene til arbeidet om klimaendringer, ved å velge en eller flere av disse valgene:

Du kan vise filmen ”Istid 2”. Før filmen kan lærer påpeke hva elevene skal tenke på før filmen skal vises, som da er klimaendring. (Elevene vil da se filmen med helt annet lys enn de har gjort tidligere.)
Elevene kan få se filmen "The day after tomorrow", en film som setter klimaendringer på spissen.
Et annet bra alternativ er at elevene kan får prøve seg på spillet til BBCs ’I’m alright, Jack’ (Dette spillet går ut at elevene får flere valg der et valg forurenser mer enn det andre vil gjøre, spillet er på engelsk så her får elevene trening i dette faget).
Vise filmen til Al Gore “An Inconvenient Truth: The Planetary Emergency of Global Warming and What We Can Do About It.” Om man ikke ønsker å vise hele denne filmen kan man bruke You Tube og vise tegneserien som er brukt i denne filmen. An Inconvenient truth tegneserie
Jeg kan ikke si dette nok, men You Tube har veldig mye gode små presentasjoner, tegneserier og illustrasjoner for klimaendringer. Søk ”climate change” eller ”global warming” så får du frem mye forskjellig. Et godt norsk eksempel er: En global oppvåkning
Powerpoint presentasjon om klimaforandringer. Statistikk over dette emnet kan du finne på [www.globalis.no Globalis]. Andre aktuelle sider kan være:

Polaryear sine undervisningssider

Samt at søker du på ”klimaendringer”, ”climate change” og ”global warming” på Google kan du finne mer informasjon som du kan bruke i en presentasjon av dette emnet.

Et videre opplegg om klimaendringer kan være:

Storyline om Klima for 5- 7.trinn
På Viten.no har de et gratisprogram om global oppvarming som heter ”På tynn is” [1] hvor elever kan løse oppgaver og skrive avisartikler som de kan presentere for klassen. Passer for ungdomskolen og videregående skole.
Elevene kan lage en Powerpoint presentasjon eller film der de kan vise hva hver enkelte kan gjøre for bidra til å unngå den drastiske klimaendringen. Kilder kan være linkene ovenfor. Klassen kan videre arbeide med en holdningskampanje for skolen der de viser Powerpoint presentasjonene og filmene, dramatisere, lage veggplakater, arrangere ”bytte dag” der alle på skolen heller kan bytte ting seg i mellom i stedet for å handle nye ting som bidrar til å forsøple jorda vår.
Klassen kan lage en nettside rettet mot samme aldersgruppe med artikler om klimaendringen, den globale oppvarmingen og hva som de enkelte kan gjøre i forhold til å stoppe denne klimaendringen.

Sirism (diskusjon) 22. feb 2008 kl. 13:26 (CET)

Biologisk mangfold i naturen

(Dette eksempelet bør utdypes. For eksempel ved at man lager en lysbildepresentasjon)

Man kan ha gruppe oppgaver/prosjekter hvor elevene kan/må finne opplysninger via internett for å finne svar på oppgavene. Disse oppgavene kan igjen leveres på e-mail til læreren som et eksempel for å få inn litt flere digitale fenomener. [Powerpoint] er et program som elevene kan ha mye moro med, her kan de jo lage prosjekt oppgaver som de kan fremfør for klassen via powerpoint . Et eksempel på oppgave som elevene kan bruke powerpoint for å fremføre for klassen er : -Biologisk mangfold i naturen. Da kan man jo finne bilder via nettet av dyr, planter, insekter, trær osv. Eller enda bedre elevene får utdelt et digitalt kamera så kan de ta bilder selv, som de bruker til presentasjonen. Når bildene er klare og lagt innpå pc`n kan de jo få øvet seg litt på bilde redigering i samme slengen. Er det noen film interesserte i klassen er det jo mulighet for å lage en film å redigere den i moviemaker, og på den måten presentere prosjektet for klassen.

Å bygge en værstasjon

Roy Nordbakke som jobber ved Høgskolen i Østfold har satt opp en egen værstasjon ved skolen. Det finnes mange slike på internett, men her er et eksempel. Dette kan jo være morsomt også å prøve ut på akkurat din skole. Det er ikke så veldig kostbart å sette opp en slik værstasjon.

Linken finner dere her: www.fag.hiof.no

Lysbildefremvisning om øyet

I naturfag kan det være spennende å bruke disse nyttige verktøyene innenfor mange emner. Når vi skal undervise om kropp og helse kan det for eksempel være nyttig å bruke en slik presentasjonsmåte. Hvis vi skal ha om øyet er det fint å ha gode illustrasjoner av øyet. Sjekk dette eksempelet her. Samtidig kan du fortelle om øyet og peke på de viktige tingene som elevene skal huske. Når du da kombinerer både tekst og bilder får de en god multimodal fremvisning. Det er viktig at du ikke har alt for mye tekst i presentasjonen din. Det som skjer da er at elevene detter raskt ut av din undervisningstime. Du har også muligheter til å spille inn lydkommentarer eller lyd til bildene. Det som er veldig bra er at du har muligheter å legge inn filmsekvenser i fremvisningen. Du henter enkelt opp bilde fra selve lysbilde og legger det inn. Du må bare huske på å lagre filmfila på den datamaskinen som du skal bruke. Det kan enten være din bærbare pc, eller på servere som din arbeidsplass bruker. Du kan også lagre presentasjonen og filmfila på minnepenn.

Læringstiler kan være viktig å tenke på når det gjelder å tilpasse undervisningen til elevene. Et viktig mål i kunnskapsløftet er at alle elevene skal ha tilpasset undervisningen. Lena Boström mener alle mennesker har ulik måte å ta til seg informasjon på. Noen er visuelle, altså de husker det de ser, og lærer best av å lese selv. Andre er auditive. De liker da å høre på læreren fortelle, de liker å prate og diskutere, og de husker det de hører. Vi har også de som er kinestetiske og taktile. De har vanskeligheter for å sitte rolig, de er hendige og de er flinke til å bygge og konstruere.

Som vi ser er det stor forskjell på elevene og det er da viktig at vi ikke har et ensformig undervisningsopplegg. Da kan en lysbildefremvisning være et godt virkemiddel å bruke i undervisningen. I fremvisningsverktøyet kan du legge inn tekst, bilder, tabeller, diagrammer, lyd og medieklipp(film).

Man kan bruke flere forskjellige lysbildeprogram. Det vanligste lysbildeprogrammet som blir brukt i skolen i dag er [PowerPoint]. Det finnes også andre lysbildeprogram som for eksempel keynote fra Apple, eller et gratis lysbildeprogram fra Open Office.

Bruk av film i en naturfaglig lysbildefremvisning

Det er veldig mange områder en kan knytte film opp mot naturfaget. Hvis du skal ha et tema om energi kan du begynne med en film om energi. Her er et eksempel fra: Newton. Dette er et lenger klipp som varer i 25 minutter. På Newtonfinnes det mange filmsnutter om forskjellige temaer. Det er bare å gå inn her. Her kan du for eksempel finne tema om blod, om metorer, eller om metaller. Dette var bare noen eksempler. Hvis du skal bruke disse linkene er det en forutsetning at du har netttilgang og pc i klasserommet. I undervisningen kan du starte med film og gå over til frontalundervisning i den siste delen av timen. Du kan også ha små klipp underveis i timen for å få oppmerksomhet fra elevene. Her er et eksempel også hentet fra NRK: [2]. Denne varer bare et par minutter, og har med noen eksempler om potensiell og kinestetisk energi. Hvis du kombinerer disse filmklippene med frontalundervisning og forsøk, eller en lysbildefremvisning kan elevene bli mer oppmerksomme. Disse filmsnuttene kan også lages i en flott lysbildefremvisning som da får med både tekst, bilder og film. De får informasjonen da både i tekstform, i bildeform, og i film og lydform. I tekstform kan du knytte teksten til bildene. Da kan de lese og se, samtidig som de hører på læreren. Du knytter da teksten til egenskapene til temaet.

Det finnes også masse flotte bilder som en kan knytte til lysbildefremvisningen din. Her ser du et eksempel på bilder fra en lysbildefremvisning. Den er bare ment som en inspirasjonskilde. Bildene kommer som regel flottere frem på en fremvisning, enn i skoleboka. Det finnes masse presentasjoner på slideshare. Dette er et sted som du kan dele presentasjonene. Du kan laste ned, og du kan laste opp dine egne slik at andre kan bruke den. Det er viktig hvis du lager en presentasjon så må du laste den opp, slik at andre kan benytte seg av din presentasjon.

SetoMKhire

Du kan utforme en lysbildefremvisning på mange forskjellige måter. Det er viktig for å få oppmerksomhet fra elevene. Det finnes mange forskjellig maler for utforming, som er standardiserte. Du kan også endre farger og skrifter på de utformingene. Du kan få ting til å komme flygende inn på presentasjonen, du kan ha forskjellige overganger på hvert lysbilde, og teksten kan komme del for del i lysbildet. Det kan være lurt hvis du ikke ønsker at elevene skal se hele lysbilde med all teksten med en gang. De kan da miste fokus og se på det som kommer litt senere. Men det viktigste er jo ikke all de muligheten du har i et lysbildeprogram, men det pedagogiske innholdet i naturfagundervisningen. Men samtidig må fremvisningen være god slik at elevene blir nysgjerrige.

Pedagogiske refleksjoner rundt bruk av IKT i naturfag

Hvis læreren bruker et lysbildeprogram aktivt i mange av sine undervisningstimer er det sannsynlig at elevene fatter interesse for digitale verktøy. Det er en av de fem grunnleggende ferdighetene at de skal bruke digitale verktøy. Da er disse programmene en flott mulighet til å lære seg en god ferdighet i digitale verktøy.

I et undervisningsopplegg kan læreren begynne med å presentere et tema som de skal jobbe med de to neste ukene. Elevene kan da bestemme selv om de vil jobbe alene eller om de vil danne en gruppe med to elever. Hvis gruppen blir for stor er det lett for at en eller to elever ikke bidrar med så mye. Læreren kan for eksempel velg sjøliv lang norskekysten som tema. Da er det viktig at læreren på forhånd oppgir noen stikkord om hva elevene skal finne ut av. Da blir det lettere å komme i gang. Det er da selvfølgelig viktig å ha fokus på målene i kunnskapsløftet. Til slutt skal elevene fremføre dette for resten av klassen. Det er viktig at elevene får muligheter til å bruke flere fremvisningsmetoder. Da blir de gjerne ekstra kreative. Elevene må heller ikke nødvendigvis bruke digitale verktøy ved fremvisningen. Det er kanskje bare fint hvis fremvisningen blir litt variert. Hvis læreren lager en del stikkord som ikke står i lærebøker må man nødvendigvis ut på nettet eller andre medier for å finne stoff.

Mange av elevene kommer nok til i å ta i bruk et lysbildeprogram. Da forutsetter prosjektet at elevene har satt seg inn i dette verktøyet fra før av. De kan legge inn tekst, bilder, lyd og filmer. De kan jo til og med filme selv. Ta med elevene ut til kysten for å filme i vannskorpa. Der er det både skjell og andre interessante sjøplanter.

Ulike nettressurser i naturfag

Det kan være vanskelig å finne frem i den store jungelen internett, men hvis du søker på Google kan du finne masse interessante temaer innenfor naturfag. Du kan søke bare på det du ønsker å vite om. For eksempel kropp og helse, eller gå helt ned i detalj og bare søke på øyet, hvis det er et tema du skal undervise om. Her er det også noen linker som elevene kan benytte seg av. Det er viktig og variere aktiviteten til elevene slik at vi får motiverte elever. Her er det noen linker som det kan være kjekt å vite om. NaturUndring.no er en undringspakke som er tilpasset for mellomtrinnet. De har som målsetting at datamaskinen skal motivere elevene til flere aktiviteter i klasserommet, i naturen osv.

Linken finner dere her: www.naturundring.no

På denne nettsiden finner du om maritime naturtyper. Her finnes det masse bra som elevene kan jobbe med. Det er også oppgaver til de forskjellige temaene som de kan løse på nettet.

Linken finner dere her: www.norsknettskole.no

Energigiveren er et nettsted både for lærere og elever. Den innholder 50 forskjellige begrep knyttet til energi. Det ligger diverse spill og oppgaver der, og lærerne kan hente ideer og undervisningsopplegg ved å gå inn på lærerommet.

Linker finner dere her:[ http://www.energiveven.no/ www.energiveven.no]

På denne siden finner du både undervisningsopplegg, aktiviteter, forsøk og diverse kurs for lærere. Denne flotte nettsiden er for barnetrinnet, ungdomstrinnet og for videregående skoler.

Sjekk den ut her: www.naturfag.no

Skolenettet er også en bra side å gå inn på. Her finner du ulike undervisningsopplegg, elevaktiviteter, temaområder, aktiviteter for lærere og ledere, veiledninger og forskjellige tjenester.

Sjekk denne ut her: www.skolenettet.ls.no

Legger også ved linken til læreplan i naturfag. Den kan det være lurt å se på før en planlegger undervisningen.

Sjekk denne ut her: www.udir.no

Nettsiden molekult

Når det gjelder kjemi delen finnes det en nettside som heter molekult [3], hvor elevene kan finne en del faglige opplysninger samt at de kan spille et spill mot hverandre. Dette spillet går ut på å bygge molekyler og svare på spørsmål som du kan velge vanskelighetsgrad på. Jeg mener at elevene blir mer motiverte ved å få lov å ”leke” seg litt med slike spill noen ganger, og vinner instinktet til enkelte vil garanter få de til å lære ting enten de vil eller ikke. Og det kan jo ikke være annet en positivt.

Utover dette med å spille pedagogiske spill også videre kan man jo bruke internett til å finne svar på oppgaver som står i lærebøkene, enkelte lærebøker legger jo opptil at elevene skal bruke internett til å finne svar spørsmål som det ikke er svar på i læreboka.

Håper dette kan være til hjelp. Husk vær kritisk. Sjekk ut at alt fungerer og at det er reelt før dere legger frem undervisningsopplegget for elevene.

Nettressursen Viten.no

I naturfag underviser man i flere undertemaer, f.eks kjemi, kropp og helse, fysikk, økologi og så videre. Når man har så mange forskjellige temaer å undervise i finnes det også mange muligheter for å integere bruk av IKT i undervisning. Man har et nettsted som heter Viten.no [4], der elevene kan jobbe med undervisningsopplegg knyttet til spesifikke tema, for eksempel ”helse opp i røyk”, ”ulv i Norge” og ”Norge blir til”. Sidene er lagt opp slik at elevene får informasjon om temaet, siden skal de svare på spørsmål knyttet til temaet. Arbeidet blir gjort på pc`n slik at svaret til hver enkelt elev blir lagreet. Dette er et undervisningsopplegg som passer best for ungdomstrinnet og videregående skoler. Elevene logger seg inn med bruker navn, og læreren kan da ha oversikt over hva hver elev har foretatt seg og skrevet. De kan også legge inn kommentarer på arbeidet elevene har gjort.

Viten.no [5] er en tjeneste fra Naturfagsenteret, Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen i samarbeid med universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim. Prosjektet er et av ITU’s hovedprosjekter. Det har et stort antall ferdigproduserte programmer. Disse ligger tilgjengelige for lærere, og ved å registrere seg selv og opprette kontoer for elevene i elevgruppen har man tilgang til disse. Elevene får ved hjelp av denne ressursen ikke bare nyttig faglig informasjon om naturfag, men de blir aktive forskere på sitt nivå. De får tilpasset kunnskap til sitt nivå, og nettressursen tar helt klart hensyn til ulike arbeidsmetoder. Elevenes ulike læringsstiler blir også godt ivaretatt.

I de ulike programmene er elevene aktive deltakere. De leverer oppgaver som blir sendt til læreren og læreren har hele tiden kontroll på hva elevene har produsert. Viten.no er dessuten brukervennlig for både lærer og elev, og gir ved hjelp av lettfattelige menyer god oversikt over alle de ulike mulighetene programmet har. Viten.no har dessuten god forankring i læreplanen Kunnskapsløftet (K06), og alle emnene passer inn for henholdsvis ungdomsskolen og den videregående skole.

For skolen krever ikke bruk av viten.no spesielt mye på utstyrsfronten. Man trenger en datamaskin som er tilknyttet internett. Datamaskinen bør være av relativ god kvalitet, men de fleste skoler har opprustet sin maskinpark godt nok til å kunne gjennomføre bruken av viten.no. Følgende programmer ligger per februar 2008 i viten.no:

Bjørn: Passer for ungdomsskole og videregående skole. Programmet tar for seg sentrale spørsmål rundt bjørner. Hvor lever bjørnen, hvor mange bjørner finnes, er bjørnene farlige, hvilke problemer har man rundt bjørnen? Dette er spørsmål programmet stiller og gir svar på. Programmet er direkte knyttet til bjørnedebatten og gjør stoffet aktuelt.

Dinosaurjakt: Passer for ungdomstrinnet. I dette programmet har elevene sommerjobb ved Geologisk museum. De skal reise rundt i verden og lære om dinosaurer, ulike tidsperioder, evolusjon og fossildannelse. Elevene lærer også hvordan forskere i felt og laboratorium.

Genteknologi: Passer for 10.klasse og videregående skole. Programmet viser ved hjelp av animasjoner og interaktive oppgaver elevene teorier rundt cellebiologi og genetikk. Programmet har også ulike rollemodeller slik at læreren kan gjennomføre en debatt om genmodifisert mat.

Helse opp i røyk: Passer for ungdomstrinnet. Dette programmet kan med fordel benyttes i samarbeid med undervisningsprogrammet FRI (www.FRIstedet.no). Programmet tar for seg konsekvenser av røyking og snusing.

Hydrogen – ren energi: Passer for videregående skole. Programmet presenterer et skip som havarerer i Antarktis og vil synke i løpet av 4 timer. Elevene må skaffe nok energi slik at det kommer i havn. Elevene lærer om solceller, brenselceller og hydrogen som fremtidens energibærer.

Kampen mot malaria: Passer for ungdomstrinnet. Detteprogrammet introduserer hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom og behandling av infeksjonssykdommer. Elevene får roller som biologer og må oppdatere seg faglig slik at de kan gi råd om hvordan man skal fordele innsamlede midler. Andre ting programmet tar for seg er vaksiner, parasitter og livssykluser.

Kloning: Passer for videregående skole. Dette er en del av programmet ”Kloning av planter”, og gir innføring i temaet kloning. Elevene blir introdusert for ulike animasjoner rundt kloning av gener og celler. Programmet inneholder blant annet kloningen av sauen Dolly.

Kloning av planter: Passer for videregående skole. Her blir elevene presentert for et innbrudd ved et laboratorium. I byen pågår samtidig en konferanse om kloning. Elevene vil lære omkloning, reguleringer og formering av planter. Elevene blir invitert til å finne den skyldige.

Nordlys: Passer for 10.trinn og videregående skole. Programmet viser hvordan nordlys oppstår, og hvor og når man kan observere fenomenet. Programmet tar også for seg hvordan Norge har deltatt i forskningen på området.

Norge blir til: Passer for ungdomstrinnet og videregående skole. Dette er et program om platedrift, landformer, istid og jordarter.

Planter i rommet: Passer for mellomtrinnet og ungdomsskolen. I dette programmet kan elevene være med å bygge et veksthus i et romfartøy. De kan også designe en romplante. De vil lære om fotosyntese, celleånding og planters formering.

På tynn is: Passer for 10.trinn samt på videregående skole. Elevene skal i dette programmet lære om drivhuseffekten og ved hjelp av klimamodeller skal de forstå hvordan forskere arbeider. De skal også lære om hvordan drivhuseffekten øker middeltemperaturen på kloden slik at blant annet isbjørnen i Arktis har et problem. Isen den lever på er i ferd med å smelte.

Radioaktivitet: Passer for videregående skole. I dette programmet skal elevene være journalister og dekke en sak hvor en lastebil kolliderer på Dovrefjell. Det viser seg at bilen er lastet med radioaktivt materiale. Elevene skal finne ut hvor dette kommer fra og hvem som er skyldig.

Sinus: Passer for fysikk og matematikk på videregående nivå. Her skal elevene være prosjektleder og finne ut hvorfor en oljeplattform får problemer. Elevene må utforske fenomenet ”Dødvann”, og dette knyttes til sinus, cosinus og grunnleggende bølgefysikk

Skadedyr i museer: Passer for mellomtrinnet i grunnskolen. Programmet kan brukes som et opplegg rundt insektsgrupper, livssyklus og nyttedyr og skadedyr. Noe av tanken bak er også at elevene skal bli kjent med museet og tar utgangspunkt i arbeidet for å begrense skadedyr i samlingene hos museene.

Ulv i Norge: Passer for ungdomstrinnet og videregående skole. Dette er et program som tar for seg økologiske tema som tilpassing, næringskjeder, atferd og forvaltning. Programmet tar utgangspunkt i ulvedebatten, og elevene blir utfordret til å velge side i debatten og kan legge ut sine argumenter.