IKT i utdanning/Bruk av IKT i fagene/IKT i samfunnsfag

Bruke digitale verktøy i samfunnsfag. Hva vil det si?

Å bruke digitale verktøy i samfunnsfag innebærer å gjøre beregninger, søke etter informasjon på ulike nettsteder, ha kildekritikk og nettvett samt og kunne velge ut relevant informasjon om faglige temaer. Under digitale ferdigheter faller også personvern og opphavsrett, samt og kunne bruke og følge regler og normer for internettbasert informasjon. Elevene burde også kunne utarbeide, presentere og publisere egne multimediaprodukter.

Eksempler på hvordan IKT kan brukes i samfunnsfag

For å vise at IKT lett kan integreres i samfunnsfag, begynner jeg med en konkret oppgave, og flere måter å løse det på.

Eksempel

En elev i 6.klasse har fått i oppgave å planlegge og presentere en reise i Europa ved hjelp av digitale verktøy, hvordan kan dette løses?

Løsningsforslag 1

Eleven kan ved hjelp av digitale kart på nett markere reisen sin på kartet, deretter fortelle litt om stede han/hun har valgt, historisk og geografisk. Denne informasjonen kan lett finnes ved enkle søk. Deretter putte all informasjonen han/hun har kommet frem til, samt beregninger for pris og tid inn i en PowerPoint-presentasjon, og presentere det for klassen.

Løsningsforslag 2

Eleven kan ved hjelp av FrontPage f.eks lage en nettside om reisen sin, ved hjelp av kart, linker og bilder. Deretter kan eleven bruke denne nettsiden på å presentere oppgaven sin for klassen.

For å illustrere hvordan dette kan gjøres, legger jeg ut ett bilde med hvilke byer som er valgt, samt avstandene mellom disse. (avstandene har jeg funnet ved å søke på google earth)

For å finne ut hvilke hoteller som kan benyttes i de ulike byene kan elevene søke på google.no. Søker du her på oslo-london eller london-paris kommer det opp billige flyturer med en gang. Søker man deretter på london reseturanter eller lignende, så kommer det opp resturanter som kan være relevante. Her er det viktig at elevene tenker på hvorfor de velger de ulike stedene å spise. Kanskje med tanke på økonomi, plassering i forhold til hotellet eller lignende. Elevene må også finne flyselskap og priser for disse. For at dette bilde jeg har laget kan være ett ferdig resultat i denne prosjektoppgaven, må de legge ved hvilke steder de skal spise i de ulike byene samt hvor lenge de skal være i hver by og hvor mye reisen kommer på totalt for en person.

Kunnskapsløftet sier dette: planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy, dette sier kunnskapsløfte etter 7.årstrinn i geografi, men dette kan også havne under matematikk. Dette sier kunnskapsløftet under matmatikk: bruke målestokk til å berekne avstandar og lage enkle kart og arbeidsteikningar. Noe som også faller under denne oppgaven. ------Tove-Mette--- (diskusjon) 9. apr 2008 kl. 16:43 (CEST)

Løsningsforslag 3

Elevene planlegger en fikitv ferietur. De velger seg et land, og legger deretter opp en ukes tur til dette landet. Budsjettet deres er på 10 000 kr. Elevene kan lete på internett etter transportmuligheter, hotell, restauranter og severdigheter for hele uka. Kravet er at man skal finne minst to spisesteder og to severdigheter til hver dag. Læreren lager et budsjett i excel for hver av de syv dagene, og her kan elevene legge inn prisene de har funnet på nettet. Dessuten skal de dokumentere hotell, spisesteder og severdigheter de har funnet med informasjon og bilder.

Dette ikt-prosjektet gjennomførte jeg i en 6. klasse i en av mine praksisperioder. Jeg var så heldig å komme til en skole med helt nytt ikt-utstyr, og alle elevene hadde hver sin bærbare pc tilgjengelig under hele prosjektet. Derfor klarte vi å gjennomføre prosjektet på èn uke. Dette er et prosjekt som slo veldig godt an blant elevene. De syntes det var veldig moro å selv få bestemme hvordan ferien deres skulle bli, og ble nesten skuffet da de ble minnet på at dette bare var en fiktiv tur! Dessuten fikk elevene god trening i å søke etter reiseinformasjon, noe som kan komme godt med senere når de faktisk skal planlegge sine egne turer.

Jennytna 12. feb 2008 kl. 20:26 (CET)

Det er også flere måter og knytte det inn i den daglige undervisningen, uten og lage en prosjektoppgave på det. Noen forslag er:

Se kart på nett, se det via kanon eller egen PC
Læreren kan finne illustrasjoner til undervisningsstoffet på nett, og vise elvene på PC
La elevene skrive notater og lignende på PC
Elevene løser oppgaver ved å søke frem til de selv
Lage bildeserier, film eller temasider ved hjelp av Movie Maker, FrontPage og lignende.

--Tovemkor 11.02.08

Hva sier kunnskapsløftet om bruk av IKT?

Det å bruke IKT på skolen er viktig for å sette seg inn den moderne, digitale verden vi i dag lever i. Det å bruke IKT i skolen er også forankret allerede under grunnleggende ferdigheter i kunnskapsløftet 06:

Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag innebærer å gjennomføre informasjonssøk, utforske nettsteder, utøve kildekritikk og nettvett og velge ut relevant informasjon om faglige temaer. Digitale ferdigheter betyr også å være orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følge gjeldende regler og normer for internettbasert kommunikasjon. Bruk av digitale verktøy er å kunne utvikle, presentere og publisere egne og felles multimediale produkter, kommunisere og samarbeide med elever fra andre skoler og land ved hjelp av digitale kommunikasjons- og samarbeidsredskaper.

--Jannekm 12. feb 2008 kl. 18:58 (CET)

IKT i samfunnskunnskap

I samfunnskunnskap etter 10 trinn skal elevene lære om det politiske systemet i Norge, vite hvordan rettsystemet fungerer, diskutere rundt holdninger, fordommer og samfunn. Her er det mange gode lærebøker, og mange emner som kan skape diskusjoner i klasserommet. Men det finnes også noen gode sider på nett om disse temaene.

Når man snakker om fordommer og holdninger i samfunnet er sidene til Skeiv ungdom være en side å gå ut i fra når det er snakk om seksualitet. Når man kommer inn på tema rusmiddelbruk, kan sidene til ung.no være fin, den tar for seg bruk, forebygging med mer. Tema om det politiske Norge, så er det en veldig fin og utfyllende artikkel om dette på Wikipedia. Agenda er også en side som tar for jeg Norges politiske system på en grundig og fin måte. Odin er en side som tar seg regjeringen og departementene. På skolenett.no ligger det en lang liste med relevante linker som kan brukes i undervisning eller sider som elevene kan bruke for å løse oppgaver.

Eksempel: Skal elevene finne informasjon om de ulike politiske institusjoner i Norge og presentere de, kan dette løses på denne måten.

Løsningsforslag: Henvis elevene til Agenda for eksempel, og deretter la de selv finne den informasjonen de selv trenger. Deretter må de selv finne ut hva som er mest relevant. Presentasjonen kan gjøres på PowerPoint, FrontPage eller veggavis som noen eksempler.

Tove-Mette--- 12. feb 2008 kl. 09:43 (CET)

IKT i geografi

Geografi kan defineres som vitenskapen om hvordan jordas ytre ser ut, forklare hvorfor den ser ut som den gjør, og sette dette i relasjon til hvordan menneskelig aktivitet påvirker og påvirkes av jorda. Selve ordet geografi stammer fra gresk, (ge) eller (geia) betyr ”jord” eller ”jordsmonn” og (grafein) betyr ”å skrive” eller ”å beskrive”.

Tidligere var det folk som trodde at jorda var flat, men bedre viten har fortalt oss at dette ikke er tilfelle og at jorda må være rund. Allikevel henger det og blir fortsatt benyttet flate kart i nesten hvert eneste klasserom du kommer til. Hver gang læreren skal bevise noe på kartet blir det dratt ned et flatt kart foran ved kateteret. Det er nesten rart man ikke fortsatt tror at jorda er flat. Globusen vil også kunne erstatte et flatt kart, men mulighetene er også her begrensede. Et tips til bruk av IKT i faget geografi vil da være å benytte seg av det enkle gratis programmet Google Earth. Google Earth er ganske enkelt et nettleserprogram fra dataselskapet Google som har gitt oss nye og gode muligheter til å se satellittbilder fra hele jordkloden. Ved å bruke et slikt program gir det oss mulighet til å utforske jorda på en helt ny måte. Norge er ikke det landet hvor det er best bilder fra, men storbyer som Oslo og Bergen viser faktisk biler i gatene på sine kart. Tar man er titt på virkelig storbyer som New York og Tokyo ser man fort hvilke muligheter dette programmet gir.

Praktisk eksempel: Jobber man for eksempel med fjell og fjellkjeder i Norge som tema, er det helt greit at man viser på det flate kartet hvor de ligger i Norges land og rike. Men på den typen kart vises det ikke særlig mer enn at det er grått eller brunt farget der fjellet ligger og hvor det ligger. Bruker man Google Earth og søker på Jotunheimen, kan man zoome seg innover og vise hvordan det faktisk ser ut på Jotunheimen. Dette gir en positiv forsterker for elevene og de får raskt en tilbakemelding på at det læreren underviser og det lærebøkene sier faktisk stemmer. Ved å benytte IKT på denne måten i undervisningen forsterker dette lærerens autoritet. Google Earth gir også elevene stor mulighet til selv å søke fritt rundt og utforske. Det at programmet er gratis gjør at alle med en pc og tilgang til internett raskt kan skaffe og benytte seg av dette programmet, noe som må sees på som en kjempefordel.

Praktisk eksempel 2 ”Jeg husker fra min tid som elev og da vi lærte om geografi. Vi hadde bøker, kart og læreren. Vi kunne lese om folketall, styresett, fjell, byer, klima osv. Læreren kunne peke på kartet og kanskje fortelle om at han kjente noen som hadde vært der. Vi fikk presentert noen fakta, og så måtte vi antakeligvis plusse litt på folketallet, for boken var noen år gammel. Deretter kunne vi prøve å forestille oss hvordan det var der. Om vi klarte det, vet jeg ikke. Jeg har mine tvil. Noen av oss forestilte oss sikkert at det til daglig gikk isbjørner rundt i gatene i Reykjavik. Deretter fikk vi en prøve uka etter som testet faktakunnskapene våre og rangerte oss i faget geografi.” (http://region.hive.no/lfl/ny_skole/artikler/arkiv2000/ikt_katalysator.html)

I dag hadde nok dette blitt gjort på en annen måte. Mulighetene i dag er mange. I stede for å lese om hvordan det er andre steder i landet kan men kontakte skoler og lærere og ha en dialog med disse. Hvis språket skiller stort, er jo dette også en måte og integrere engelsk. Dette kan også ta bort de urealistiske forestillingene som elever ofte kan få av andre land, som at det går isbjørner rundt i gatene på Island. ------Tove-Mette--- 12. feb 2008 kl. 11:34 (CET)

Praktisk eksempel 3 Google Earth er ett spennende program som man kan finne ut mye informasjon som man før kanskje måtte bruke atlas til. Hvis man skal spesifisere hvilke muligheter man har i dette programmet kan man for eksempel ha en slik oppgave: ”Ved hjelp av Googel Earth skal man finne byen London, deretter finne London Zoo. Fra London Zoo skal du videre til Tower of London. Mellom disse to stedene skal du finne avstanden.”

Denne oppgaven kan løses på denne måten: - Først åpner du programmet Google Earth - Deretter skriver du i søkefeltet London - Så skriver du inn i søkefeltet ”London Zoo” - Deretter går man på tabben som heter: Direcitons. Når man kommer dit får man to søkefelt. I det første skriver du London Zoo og i det andre feltet skriver du Tower of London. Deretter trykker du søk. Under søkefeltet får du da en beskrivelse om hvordan du kommer deg fra A til B. Blar du litt nedover på denne delen av siden finner man ut at avstanden mellom disse to stedene er: 3,5 mi. (ca 17min) Ut fra det jeg kan se kommer tiden opp ut i fra at man kjører denne strekningen.

------Tove-Mette--- (diskusjon) 9. apr 2008 kl. 16:42 (CEST)

Et annet alternativ til Google Earth kan være å benytte seg av internett-adressen norgeibilder.no, som har gode flybilder av Norge til å belyse videre. Både Google Earth og norgeibilder.no blir hyppig oppdatert med både satellittbilder og flybilder og dette styrker deres troverdighet om man tenker i kildekritiske baner.

IKT i geografi.

Å inkludere IKT og geografi er sentralt. I følge kunnskapsløftet skal vi jo inkludere IKT i alle fag. Så ved å inkludere IKT i geografifaget vil være med på å gjøre det stoffet du skal legge frem mye mer attraktivt for elevene. Av erfaring blir elever mye mer rolig så fort læreren skal vise noe på pc-en. Dette igjen skaper konsentrasjon og nysgjerrighet blant elevene. Elevene er rett og slett nysgjerrig på data og da må vi lærere være flinke til å integrere IKT i fagene som for eksempel geografi. Dette vil skape økt læring og gi mer motiverte elever.

Praktisk eksempel:

Noen lærere er så heldige å få undervise på moderniserte tavler som heter cleverboard. Dette er en elektronisk tavle som fungerer både som whiteboard tavle og en storskjerm. Man kobler tavla til en bærbar pc og så aktiverer man en datapenn som en bruker på tavla. Denne pennen fungerer som blyant og mus på en gang. Når du da for eksempel skal undervise i land og verdensdeler så kan du bruke et program som heter lynx. I det programmet ligger alle opplysninger en trenger for å undervise. Her er en fin nettside der du kan laste ned masse nyttige ting angående programmet lynx: [1]

Man velger hvilket kart en skal ha opp og hva slags informasjon man vil ha, for eksempel Norge,hovedstad og innbyggere. Da får du opp det du søker etter. Nå kan man velge å tegne inn noe mer eller skrive inn andre opplysninger hvis du skulle ønske det. Deretter kan du skrive det ut slik at alle elevene får et eksemplar hver til å lime inn i boka si. Man kan arbeide på samme måte når det gjelder fylker,flagg, hav osv. Når du har jobbet med de ulike fylkene i Norge kan du lage en konkurranse der hver elev trakk et fylke og deretter skulle opp på tavla og trykke på riktig sted. Dette er en artig konkurranse/lek som er motiverende for de fleste elever som igjen gir økt læring.

Det ligger også veldig mange fine oppgaver om land og hovedsteder på ulike nettsider. For eksempel: [2] Dette er veldig fine oppgaver for elevene. La de sitte en og en eller to og to på hver datamaskin og prøve å løse de ulike oppgavene. Ved å prøve å plassere de ulike landene riktig kommer de helt sikkert til å feile en del i starten, men de lærer masse av å feile. La de prøve om og om igjen. Til slutt sitter landene som et skudd. Da får elevene jobbe mot seg selv og de får en poengsum på hvor mange de eventuelt klarer. Elevene ønsker jo å forbedre seg selv og de synes det er artig å prøve å «slå» naboen.--Stianska 12. feb 2008 kl. 23:55 (CET)

Bruk av IKT i Geografi som prosjektarbeid

Elever elsker det å kunne arbeide på egenhånd med datamaskiner. Dette gir de ofte et nytt driv og mer motivasjon. Når man skal sette i gang elever med prosjektarbeid, er det ofte greit å bruke IKT som et hjelpemiddel. Dette gjør at de lett kan finne frem til stoff de er ute etter. Når det da gjelder prosjekt i geografi der man kan trekke inn ikt så kan jeg nevne disse eksemplene:
- Verdensdeler, land etc
- Solsystemet, planeter etc.

Ofte tar en lærer for seg en verdensdel som tema for prosjektet, som for eksempel Afrika. Videre får elevene i oppgave å velge seg et land i Afrika som de skal finne ut mest mulig om. Da kan elevene umiddelbart gå inn på internett og finne frem landets flagg, landets utseende og form (kartet) og andre ting som innbyggere osv. Etter hvert som elevene har samlet sammen nok stoff og bilder, kan de sette seg ned og plukke ut det som er mest relevant. Videre kan de da sette sammen stoffet i en powerpoint presentasjon. Dette gir de muligheten til å fremføre prosjektet med datamaskin og prosjektor på skolen for resten av klassen. Dette vil bli som en vanlig lysbildefremvisning med de bildene og faktaene som de har plukket ut om sitt land. På denne måten vil de lett få oppmerksomheten fra de medelevene som skal se på fremføringen.

Når man lager en powerpont presentasjon har man også muligheten til å skrive ut et hefte som er basert på de lysbildene som elevene har laget. På den måten kan de skrive ut og gi en kopi til hver enkelt elev og lærer i klassen de skal fremføre for. Hvis læreren bestemmer at alle skal lage et slikt hefte, vil han være sikker på at alle får den informasjonen hver elev eller gruppe har funnet ut om sitt land. Da er det også mulig for læreren å lage en tilpasset prøve for elevene i senere tid.

Er det et tema som virkelig fenger elever så er det ”Solsystemet”. Elever synes det er spennende å arbeide med plantene i vårt solsystem, for der er det mye spennende og lærerikt stoff. På den måten kan man lett sette i gang med prosjekt, der elevene skal lære seg om

Bilde av planetene i solsystemet, og planetenes enorme forskjeller.

planetene i vårt solsytem. Det kan være lurt om læreren tar en liten "innledning" om solsystemet, og viser frem bilder fra andre planeter, måner osv, for å fenge elevene til temaet. Hvis læreren deler elevene inn i grupper og fordeler de på hver enkelt planet, vil alle elevene ha et greit bilde av hva de skal arbeide med. På forhånd har læreren funnet ut målestokken i diameter på hver planet, som elevene for oppgitt før de starter med prosjektet. På den måten kan elevene lett sette seg ned i et program som [Geogebra](dette er et matematikkprogram hvor man enkelt kan jobbe med geometri i matematikkfaget), og lage planeter med nøyaktig riktig diameter ut fra målestokken læreren har gitt dem. Når alle gruppene er ferdige med å konstruere sin planet kan læreren sette alle planetene sammen i ”et solsystem” slik at elevene kan se hvor enorm forskjell det er på størrelsene til planeten i solsystemet. Videre kan elevne bruke konstruksjonene av planetene og fargelegge de i andre program som Paint, GIMP, Adobe photoshop etc. Dette kan de da skrive ut og henge på veggen i klasserommet, og skrive på navn til hver planet. Andre måter de kunne arbeidet på hadde vært og laget plantene på ark, ved å bruke linjal og passer. Videre kunne elevene har farget planetene og prøvd å fått de så like som mulig et virkelig bilde av den enkelte planeten, så kunne de limt de på store plakater. Her ville de også sett den enorme forskjellen på størrelsene på planetene.

Videre kan elevene finne ut informasjon om sin planet på internett og igjen lage en lysbildefremvisning i powerpoint som de kan fremføre for resten av klassen. Og da er det vel mest naturlig at planeten nærmest sola starter fremføringen, og så jobber de seg videre i riktig rekkefølge helt ut til den planeten som er lengst fra sola. Her har du et eksempel på hvordan en slik powerpoint presentasjon kunne sett ut: Solsystemet

IKT i historie

Historie er et fag som har store muligheter spesielt når det gjelder å bruke internett i IKT, ettersom det gir læreren en nærmest ubegrenset tilgang på historisk informasjon og bilder. Internett gjør at stoff og bilder fra historisk tid blir lett tilgjengelig for både lærere og elever.

Ulemper og fordeler med å bruke IKT

Ved bruk av så lett tilgjengelig informasjon vil det alltid dukke opp fordeler og ulemper med bruk av internett i historie. Fordeler med å bruke dette er at man lett kan la elevene jobbe selvstendig med oppgaver og å lære seg å bruke andre kilder enn akkurat de bøkene de bruker ellers i undervisningen. Dette gjør at elevene utvikler seg kreativt og til å bli kritiske til de opplysningene og kildene de finner. IKT åpner for flere læringsmåter ved at man ikke bare sitter ved pulten og hører på læreren men at for eksempel taktile elever får jobbet samtidig som de kan bruke hendene og være litt friere. Læreren kan stå som en litt tilbaketrukket tilrettelegger mens elevene utfører den aktive rollen. Ulemper ved dette er blant annet at elever tar oppgavene mer useriøst, er ikke krittiske til kilder og enten gjengir informasjonen som står der eller klipper den ut og limer inn i oppgaven i stede for å formulere egen kunnskap slik det er ønskelig. Mange lærere tror kanskje at det å la elevene bruke internett ”gir dem en pause” men de vil fort merke at slikt arbeid krever nøye planlegging og struktur for at elevene skal kunne finne nyttig informasjon i den flommen av informasjon man finner på nettet og for å utnyttet potensialet IKT kan representere.

Kompetansemål i K06

Kompetansemål etter 4.årstrinn

Allerede etter 4.årstrinn er det krav om at elever skal ha vært innom bruk av digitale verktøy i skolen. De skal bruke andre kilder enn lærebøker og gjøre seg kjent med dette:

"utforske kilder og bruke disse til å lage etterligninger av gjenstander fra fortiden"

Kompetansemål etter 7.årstrinn

Selv om digitale verktøy som nevnt tidligere åpner for så mange flere muligheter enn å bare bruke arbeidsbøker ved pulten er det også områder innen IKT elevene skal ha vært igjennom etter endt 7.klassetrinn. Disse er forankret i K06 her:

"elevene skal utforske ulike kilder, illustrere hvordan disse kan gi forskjellig informasjon om fortiden, og forklare hvordan historikere bruker disse til å lage historiske framstillinger."

videre står det:

"elevene skal lage visuelle framstillinger av to eller flere tidlige elvekulturer gjennom bruk av digitale verktøy."

Kompetansemål etter 10.årstrinn

Igjennom hele grunnskolen ser man av K06 at det å bruke andre kilder er en grunnleggende faktor for elevene i skolen:

"Elevene skal søke etter og velge ut kilder, vurdere dem kritisk, og vise hvordan ulike kilder kan gi forskjellige framstillinger av historie."

Etter endt 10.årstrinn skal også elevene ha vært innom kommunikasjon med elever over nettet slik det også er forankret i grunnferdighetene for samfunnsfag:

"drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i et historisk og nåtidig perspektiv med elever fra andre skoler ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy."

--Jannekm 12. feb 2008 kl. 19:21 (CET)

Eksempler til måter å arbeide på

Det finnes mange muligheter for bruk av IKT i historiefaget. Over tid er det utarbeidet mange gode og pedagogiske programmer til bruk i skole for både elever og lærere. Man kan nevne mange programmer og noen av dem er tekstbehandling, presentasjonsprogrammer, internett og databaseprogrammer. Tekstbehandling er en samlebetegnelse for å redigere tekst og vise det frem til et publikum eller en mottaker. Presentasjonsprogrammer er programmer hvor du kan lage elektroniske presentasjoner av tekst, lyd, diagram og bilde osv. for fremvisning. Internett er en kjempe stor plattform hvor all tenkelig informasjon kan lagres og leses av brukerne. Internett består av bilder, lyd og tekst og er en unik ressurs i skolesammenheng dersom man bruker det riktig.

Hvordan man kan bruke tekstbehandling

Dette går i hovedsak utpå å redigere og utvikle en tekst i program som for eksempel Microsoft Word eller Wordpad. I historiefaget blir det da særlig for å utvikle en historisk tekst for å skjerpe fokus og for å lære seg bruk av andre kilder og ukjente begreper. Det er store muligheter for å hente ut tekst og bilder på nettet og deretter omforme informasjonen og skrive den ned i et tekstbehandlingsprogram. Kjernen i tekstbehandling er at man hurtig og enkelt kan manipulere teksten. Elevene kan stryke, endre, flytte, sette inn og legge til uten å måtte gå igjennom en lang og kjedelig prosess med å skrive alt om igjen. Informasjonen kan i slike programmer lett sorteres og klassifiseres på mange måter. Dersom det er krav om en bestemt ordmengde i en tekst kan elevene lett finne ut av dette ved bare et tastetrykk. Slik får de også tidlig innøvelse på å begrense stoff til en bestemt mengde. Ettersom historie er et tekstbasert fag i høy grad og med arbeidsoppgaver utover læreboken må ofte elever igjennom mye tekst som de skal utnytte på en selvstendig og relevant måte. Da er det en betydelig motivasjonsfaktor å bruke et tekstbehandlingsprogram som lar dem arbeide i tempo og sørger for at det blir ryddig, oversiktelig og pent (Lund 2003).

Eksempler på arbeid med tekstbehandlingsprogram som verktøy

Eksempel 1

Denne oppgaven lar elevene lære seg å sortere og organisere opplysninger. De får først en kort tekst etterfulgt av flere setninger som de skal sortere ut ifra hvilke av de to hovedpersonene i teksten de passer best til.

Eksempel 2

En tekst hvor elevene leser avsnittene og deretter enten plukker ut en overskrift som passer til teksten eller finner på en overskrift om best forklarer avsnittet.

Eksempler til måter å arbeide med presentasjonsverktøy

Eksempel 1

Del opp viktiger hovedemner innenfor for eksempel "Andre verdenskrig" og fordel dem til grupper på 3-5 elever, henvis elevene til nettsteder de kan bruke og vær nøye og klar på at de kun skal bruke de nettstedene du allerede har forberedt. Sett gjerne opp nøkkelspørsmål for de enkelte gruppene slik at de har noen ledetråer å holde seg til. Fordel oppgavene til elevene på gruppa imellom slik de passer best og la elevene få en tidsfrist for å gjennomføre dette. Når elevene har samlet opp relevant informasjon kan de bruke Microsoft Power Point til å ha en muntlig fremføring for klassen ved å skrive ned stikkord og ta med viktige bilder og ha med lyd. Gjennom dette får elevene både lært seg samarbeid, fremføring, skrive stikkord, skaffe relevante bilder og de får arbeidet utenfor den tradisjonelle arbeidsformen med bok og penn. Dette virker både spennende og motiverende på elevene, også de som ikke er så sterke i den tradisjonelle skolen eller som sliter med konsentrasjonssvikt.--Jannekm 12. feb 2008 kl. 17:26 (CET)

Eksempler på hva man kan arbeide med på internett

Finne og granske kildemateriale
Finne materiale langt utover det som står i bøkene på skolen eller ved biblioteket

Hvordan arbeide med databaseverktøy?

Databaser er elektroniske arkivsystemer som gjør det mulig å lagre, organisere, sette sammen og trekke ut opplysninger veldig rakst (Wikipedia 2007 & AktivBasen). Databasen krever at informasjonen har ryddig struktur og form slik at det er mulig å gjennfinne det som er lagt inn av informasjon. Databasen er lagd av flere felter med bestemte opplysninger på hvert felt. Når man selv lager databaser må man være nøye med å lage enkeltfenomener under et "hovedbegrep" som dekker disse. Det er viktig at man har planlagt og gjnnomtenkt nøye dersom man setter opp database for et emne. Det er også viktig at elevene har feridghetene som trengs for å bruke databasen. At de vet hva de skal søke etter og hvorfor. Men man bør ikke gjøre det for avansert heller og avstanden fra læring av IKT-ferdigheter og til faglig relevant bruk bør være så liten som mulig. Hvis ikke er det lett at fokuset på det faglige innholdet blir borte og heller settes på selve IKT-ferdighetene i stedet (Lund 2003).

Eksempel 1

Dersom man for eksempel holder på å gå igjennom "Andre verdenskrig" og har snakket om hvor mange mennesker som mistet livet under "holocaust" kan man sette elevene enda mer inn i dette ved å lage digitale folketellingslister. Da kan man for eksempel lage informasjon om 35 mennesker som var med under "holocaust" og mistet livet der. Man bestemmer seg for noen felter man syns er viktig å ha med i databasen, kanskje 10-20. Hver av disse kan inneholde opplysninger som f.eks. navn, bosted, alder ved død, religion, dødsår,dødsårsak, sivistand osv. Når elevene har søkt igjennom dette kan de svare på hva som var den vanligste alderen når de døde, hvilken religion de fleste hadde og om dødsårsakene var like og hvorfor? Å la elevene søke slik på egenhånd gjør dem nysgjerrige og de setter seg mer inn i virkeligheten når de får et navn på menneskene det handlet om og litt om dem som enkeltmennesker.

Eksempler på databaser:

Microsoft Office Excel. Dette er en database i form av regneark med har mange funksjoner, men er forholdsvis lett å sette seg inn i. Hovedsaklig utfører Excel beregninger men den kan også analysere informasjon, behandle lister og talldata i regneark eller websider. Man kan også føre statistikk og lage diagrammer der.

AktivBasen. En internettside med dataverktøy som på en veldig enkel måte kombinerer sentrale funskjoner ved databaser og regneark med grafisk visning. Dette verktøyet kan brukes av både elever og lærere for å lage sine egne programmer i form av databaser.

Kildegransking og kritikk

Å lære seg til å være kritisk når det gjelder bruk av internett har blitt et sentralt tema og det er selvsagt at ferdigheten i kildekritikk bør bli bedre nå som alle bruker nettet og kan legge ut det man vil. Informasjonen på nettet kan på den ene siden være nyttig og enklest å finne og å sette inn i en sammenheng enn den informasjonen som står i bøker. På nettet finner man oftest alltid noe om det man leter etter men ettersom internett i motsetning til de redigerte og opptrykt bøkene er åpne for enhver form for ytring er kildegransking og kildekritikk veldig krevende. Det er ofte sparsomme opplysninger om opphavet til den informasjonen man finner og det kan da være vanskelig å vite hvor korrekt det man finner er. Selv om elever i mange land har bruk av kilder som sentral del av historiefaget er det veldig ofte de ikke bruker disse når de er på nettet. --Jannekm 6. feb 2008 kl. 11:01 (CET)

Dersom læreren er tydelig på hvilke søkekriterier elevene må ta hensyn til når de bruker nettet har de fullført en viktig del av oppgaven når man skal la elevene utforske internett i historiefaget. Læreren bør også tilrettelegge "jaktterrenget" for elevene slik at de vet hvor de skal søke. Det vil altså si at læreren på forhånd har søkt rundt på nettet og valgt ut aktuelle områder som gjør det lettere for elevene å finne relevant informasjon til det emnet de har med å gjøre. Til å legge ut de relevante internettsidene kan læreren for eksempel bruke skolens intranett til å legge dem ut på. Brukbare områder på internett vil inneholde hovedopplysninger om emnet og ded vil være beriket med kilder om hvor stoffet der er hentet fra. Nettsteder som domineres av artikkelstoff vil ikke være så godt egnet fordi disse igjen bare er utdrag.

Hvis for emnet for eksempel er "Andre verdenskrig" vil et forberedende søk resultere i omfattenede tilbud av nettsteder. De beste vil som nevnt tidligere ha et bredt utvalg av samtidige kidler, utdrag av den gang klassifiserte dokumeneter, kanskje klipp fra nyhetssendinger i radio og tv, øyenvitneberetninger og historiske tolkninger. Kanskje vil også noen av de mer "barnevennlige" sidene inneholde didaktisk tilrettelegging med for eksempel ordforklaringer. Dersom man vil la det være mulig å bruke utenlandske sider har man igjen et enda større utvalg, men det er da selvsagt viktig å være kritisk og å gjøre et veldig godt forberedende søk slik at man har det helt klart hvilke sider som er aktuelle, hvor elevene skal søke, hva de skal søke på og hvor på sidene de kan hente informasjon. Emnet "andre verdenskrig" er bygd på prinsippet om nøkkelspørsmål, noe som betyr at sentrale historiske problemstillinger er nøkkelordet og derfor viktig for læreren å forberede (Lund 2003 & Høgskolen i Bergen 2006).

Eksempel på aktuelle utenlandske nettsteder:

Det amerikanske Tv-seksapets CNN's nettsted.
Det engelske riksarkivets "Learning Curve". Dette er en fagdidaktisk struktrert nettside skrevet av erfarne historiedidaktikere, arkivarer og historikere. På denne siden er det strukturerte opplegg for aldersnivåer fra 7-19 år. Men den er i hovedsak rettet inn mot emner i den nasjonale læreplan i England.

Eksempel på hvordan man kan sette opp nøkkelspørsmål til "Andre verdenskrig":

Når kom Hitler egentlig til makten?
Hvordan kom Hitler til makten?
Hvorfor fikk han så mange med seg?
Hvorfor endte krigen?
Hvordan ville verden vært med Hitler i dag?

Over er det plukket ut noen strukturerte spørsmål fordi de starter med innholdsspørsmål og går videre med spørsmål som gjør at elevene må analysere og i tilfellet tolke på den siste. Her vet elevene hva de har å gå ut ifra og dersom de også har fått opplyst aktuelle sider som kan inneholde svar til de innholdsmessige sprøsmålene ovenfor og sette dem inn i "andre verdenskrig" slipper de å miste sporet og heller få maksimalt utbytte. Til dette bruker elevene arbeidsark i et tekstbehandlingsprogram slik at de lettere kan omforme sin egen kunnskap ut ifra informasjonen de finner enn dersom de skulle skrevet i arbeidsbok ved siden av.--Jannekm 12. feb 2008 kl. 16:35 (CET)

Linker som kan brukes i undervisning

[3] Wikipedia - utfyllende informasjon om ulike temaer
[4] Gruble - oppgaver til de fleste fag
[5] Pugg and play - hjelp med det faglige
[6] Kidlink - samarbeid med andre barn i verden
[7] Euratlas - historiske kart
[8] CNN's nettsted
[9] Learning curve - fagdidaktisk strukturert nettsted

Programmer som kan brukes i undervisningen

--Tovemkor 11.02.08

Litteratur

Bertheussen, Svein (2003). Pedagogisk bruk av IKT. Tromsø: edb Kunnskap AS.

Kunnskapsløftet 06

Lund, Erik (2003). Historiedidaktikk for klasserommet: En håndbok for studenter og lærere. Oslo: Universitetsforlaget.

Kilder

[10] AktivBasen - database

[11] Høgskolen i Bergen - om kildekritikk

[12] Wikipedia - den frie encyclopedi