IKT i utdanning/Digitale mapper

Hva er mappevurdering?

Mappevurdering er en vurderingsform som er blitt mer populær de siste årene i skolene. Metoden kan enten erstatte eller supplere mer tradisjonelle vurderingsformer. Begrepet brukes ofte synonymt med det overordnede begrepet mappemetodikk. Mappevurdering kombinerer ofte mer regelmessig tekstproduksjon med muligheter for å skille mellom utforskende prosesstekster og presentasjonstekster. Mappen blir til slutt vurdert av en lærer eller sensor. Ved bruk av mappevurdering håper man å dokumentere en bredere og kontinuerlig faglig utvikling over tid hos eleven eller studenten, mens en tradisjonell eksamen ofte dokumenterer eksamenskandidatens innsikt i en smal del av faget på et gitt tidspunkt.

Nyere teori om læring viser til at læring ikke kan forstås ved hjelp av overføringsmetaforen. Teoretikeren Bakhtin er for eksempel opptatt av at mening skapes mellom de involverte, i selve dialogen mellom den som taler og den som hører. Forståelse blir utviklet og stiger gradvis frem i samarbeid og i konflikt med samtalepartnere. Et sosiokulturelt perspektiv vil vektlegge at vurderingen bør være integrert del av læringsaktiviteten. Kvaliteten på den lærende sin deltakelse i læringsprosessen bør inngå i vurderingsgrunnlaget. Sosiokulturelle perspektiv innebærer at kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst og ikke primært gjennom individuelle prosesser. Læringsprosessene bør derfor gi rom for interaksjon, dialog og felles kunnskapsbygging på alle steg. En del av kognitivismens tankegods som har fått mest gjennomslag i pedagogikken, er metakognisjon”, det vil si evnen til å kunne reflektere over sin egen tenkning, forståelse og læring og bli bevisst om hvordan en best lærer. Flere aspekt ved mappevurdering kan også forankres i kognitive teorier om metakognisjon og selvregulering (Dysthe 2003: 42-44).

Siden alle elever er forskjellige er det naturlig at strukturen i elevenes mapper også er forskjellig. Dette er tilpasninger eleven, foreldrene og læreren kan bli enige om i felleskap. Alle elevene bør ha sin egen mappe, og årsaken til dette er at alle elever kan klare å mestre noe. Mappen bør ikke inneholde bare tekst, men kan også ha tegninger, bilder, regneark osv. For å produsere noe på datamaskinen kreves det kun at eleven kan trykke på tastene. På den måten vil det være mulig å dokumentere framgang hos alle elever. For mange elever som sliter med finmotoriske bevegelser vil produksjon av arbeider på datamaskinen kunne virke svært inspirerende. Årsaken til dette er at de uten hjelp kan produsere fullt lesbare tekster. Bruk av digitale mapper åpner i stor grad for muligheten til differensiering. Alle elever har rett til tilpasset opplæring, og denne vurderingsformen ivaretar disse rettighetene.

Å bruke mapper etter endt skolegang

Den tradisjonelle vurderingsformen legger gjerne opp til at elevene har en eksamen ved slutten av studiet. Det arbeidet som elevene har jobbet med underveis blir derfor ikke så viktig. Mye av det blir slettet. Til eksamen får man også ofte bare tilbakemelding i form av en karakter. Man får ikke vite hva som var bra og ikke bra. Du har lite dokumentasjon på hva du har jobbet med underveis etter endt utdanning.

Hvis man lager en ordentlig mappe vil den kunne være fin å vise frem til kommende arbeidsgivere. Tenk hvis du går på videregående og går på media og kommunikasjon. Her er det stor sannsynlighet at du kommer til å jobbe med mange spennende prosjekter. Her kommer elevene til å jobbe med spennende reklameforslag, layouter og kreative forslag. Disse spennende prosjektene er det jo viktig å få lagt i en digital mappe. Når også denne digitale mappen blir evalueringsform da er det jo viktig for elevene at denne blir så bra som mulig. Her kommer elevene til å gjøre sitt beste. Se for deg hvor stor fordel det er å komme med de produktene som en har jobbet godt med til en fremtidig arbeidsgiver. Gjennom mappen får også arbeidsgiver en god bekreftelse på som søkeren er den riktige til den aktuelle stillingen.

Hvilke nye muligheter gir en digital mappe?

Det er en utfordring å definere hva som skiller en digital mappe fra en vanlig mappe. Her forsøker vi å si noe om dette:

Lettere å oppdatere digitale mapper

Selve mappen består av en rekke arbeider som eleven eller studenten har produsert i løpet av (deler av) utdanningsløpet, og som han eller hun selv har valgt ut til å bli gjenstand for vurdering. Fordi tekstene i en digital mappe blir lagret og organisert digitalt blir de mer dynamiske ved at de stadig kan forbedres, utvides og oppdateres.

Lettere å publisere mappearbeid for en større offentlighet

En digital mappe vil kunne være mer eller mindre åpen og tilgjengelig for andre. Økt offentliggjøring av eget arbeid kan skape større motivasjon og mer kunnskapsdeling. Skrivesituasjonen blir også mer autentisk ved at man forholder seg til reelle mottakere.

Lettere å inkludere ulike skrivesjangre

Med digitale mapper kan man i større grad benytte seg av mediespesifikke virkemidler i læringsprosesser og dokumentasjon.Mappevurdering representerer nye kommunikasjonsformer i skjæringspunktet mellom muntlig og skriftlig samtale. I tillegg kan man bruke mappene til korte skriftlige sjangere som logg, innlegg i diskusjonsforum, anmeldelse og e-post.

Lettere å bidra med multimodalt materiale

Mappene vil kunne omfatte forskjellige typer dokumentasjon: både verbalt, auditivt (musikk), visuelt (tegninger) og tredimensjonalt materiale (videoopptak). Dette kan gi større muligheter for tilpasset opplæring fordi elever lærer best på ulike måter.

Lettere å utvikle kollektive mappetekster

Den teknologiske utviklingen gjør det nå mulig å lage kollektive mappetekster i en helt annen grad enn før. Elever kan samarbeide på nye måter i ulike faser av arbeidet. Det blir også lettere å vurdere studentens utvikling og å dele arbeid med andre elever. Arbeidene kan også bli tilgjengelig for et videre publikum, det blir mer offentlig. Dermed vil læringsprosessene ikke bare knytte seg til produksjonen av mappeobjektene, men også til diskusjoner av arbeidet. Se artikkel av Baltzersen og Tolsby (2008) for hva som bør kjennetegne en radikalt åpen mappe.

Kan en digital mappe bidra til å endre arbeidsformene i undervisningen?

Dysthe mener digitaliserte mapper er et eksempel på at læringsprosessene kan endre seg når det medierte redskapet skifter karakter. I første omgang vil mange bruke elektroniske mapper bare som et annet lagringsmedium enn den papirbaserte mappen, men etter hvert som lærere og studenter blir fortrolige med de nye mulighetene som elektroniske mapper innebærer, vil det påvirke læringen, uten at vi i dag helt vet hvordan (Dysthe 2003: 49). Det er uenighet om teknologien i seg selv kan katalysere endringer i arbeidsformer.

Digitale mapper gir større muligheter for å bruke ulike dokumentasjonsformer

Eksempler

Mapper trenger ikke bare innholde tekst, men også bilder. Mappene kan inneholde et brett spektrum av ulike dokumentasjonssjangre. Her følger noen eksempler:

Dokumentasjon av lesetrening Elever kan lese inn tekster på en digital lydopptaker. Deretter kan de lytte til teksten og gi seg selv en vurdering. Å høre seg selv og se sin egen utvikling gjør også at eleven kan bli mer kompetent til å vurdere andre. Lydopptak kan foreldrene få høre på konferansetime. Dette kan skape gode øyeblikk. Her følger en eksempel på hvordan man kan loggføre slike aktiviteter:

• Dato: 15.03.2006, Aktivitet: Lese teksten, Evaluering: Jeg leste litt sakte, stoppet opp litt. "Bakvendtland" bør øve litt mer
• Dato: 21.05.2005, Aktivitet: Leste teksten, Evaluering: Bedre flyt på "Bakvendtland

Eleven har da lest inn teksten på bånd og hørt opptaket sammen med læreren. Slik innlesing kan brukes ofte i begynneropplæringen i norsk og engelsk. Elever trenger ofte trening i å vurdere seg selv. De yngste elevene er gjerne flinkere til dette, de eldre elevene er ”alltid fornøyd”. De trenger også trening i å bli seg bevisst hva de kan bli bedre. Slik får man dokumentert læring når det faktisk skjer.

Dokumentasjon av regning i matte

Eksempel: Mattelæreren kan filme eleven mens eleven løser en regneoppgave. I en dialog mellom elev og lærer kan eleven forklare for læreren hva han gjør. Filmen blir deretter lagt i elevens digitale mappe.

Dokumentasjon av dans

Eksempel: I gymtimen får fire elever i oppgave å lage en dans som læreren filmer. Hvordan de samarbeider for å løse denne oppgaven. Dette handler mye om sosial utvikling, hvordan fungere i gruppe, hvordan komme frem til en løsning i fellesskap samtidig som kroppen er i bevegelse. Man kan filme eller ta stillbilder av elevens ferdige arbeid, men prosessen er like interessant når man skal kartlegge elevens læringsutvikling.

Bruke dokmentasjonsmateriale i elevsamtalen.

Den digitale mappen kan bli brukt som grunnlag for elevsamtaler og utviklingssamtaler. Hver 14.dag skal lærer og elev gjennomføre en utviklingssamtale. I denne samtalen skal avtaler diskuteres og loggføres. På denne måten vil elevens læringsutbytte og læringsutvikling kunne følges og kartlegges. Logg fra utviklingssamtalene vil være et godt hjelpemiddel for læreren. Denne kan blant annet brukes til å tilpasse undervisningen ytterligere. Det er også bra å bruke IKT som dokumentasjon om eleven skal til utredning hos f.eks PPT.

Ulike verktøy og program som kan bli brukt til innsamling av dokumentasjon

• Lydopptak:
  • Megastick: MP3 spiller med opptaksmulighet.
  • Lydredigeringsprogram: Audacity

• Videoopptak:
  • Digitalt fotoapparat med video og lyd. Kamera må kunne ta opp mer en 10 sek. Dette er bedre enn et videokamera fordi formatet er lite og ferdig ”pakket”.
  • Digitalt videokamera.
  • Videoredigeringsprogram: Movie Maker

• Kombinasjon av bilde, lyd og tale
  • Photostory

Hvordan bruke digitale mapper overfor foreldre?

Et av hovedpoengene med mappevurdering er at eleven selv er sterkt involvert i sin egen evaluering underveis. De får selv være med på å velge ut hvile arbeider de ønsker å presentere i sin mappe. På denne måten blir elevens mappe et ”skrytealbum” hvor eleven virkelig får vise hva han kan, en samling arbeider eleven forhåpentligvis er stolt av.

Når eleven skal vise fram mappen til foreldrene er det svært viktig at foreldrene gir positiv tilbakemelding. Det er ikke lov å komme med kritikk! Dette er de arbeidene eleven er mest stolt av, og ved å kritisere disse vil dette være svært lite inspirerende for eleven. Ved å rose vil eleven føle mestring, og følelsen av å oppnå anerkjennelse vil for mange elever skape motivasjon til videre arbeid. Det er viktig at bruk av digitale mapper ikke blir en form for overvåkning av elevens aktivitet, men at det blir et ledd i elevens faglige utvikling. Mappen skal heller ikke bli en arkivmappe hvor eleven oppbevarer sluttprodukter, men en levende mappe hvor man kan endre og forbedre sine arbeider. Lærer og foreldre skal også ha fokus på både prosess og sluttprodukt. Ofte er det den summative evalueringen som får hovedfokus, men det er svært viktig at også den formative evalueringen vektlegges.

I henhold til Opplæringslovens paragraf 3-2 har foreldre krav på en planlagt og strukturert samtale med sitt barns kontaktlærer minst to ganger i året. I denne samtalen skal foreldrene informeres om hvordan eleven jobber i det daglige, samt hvordan de ligger i forhold til de ulike kompetansemålene fra Kunnskapsløftet. Det skal også i slike samtaler diskuteres hva som kan gjøres for å forbedre elevens prestasjoner i de ulike fagene. I en slik samtale vil det være naturlig å presentere elevens digitale mappe. Elever som har fylt 12 år har rett til å delta på disse møtene, men svært mange kontaktlærere ønsker at eleven deltar allerede fra 1.skoletrinn. Disse konferansetimene vil kunne få en svært nyttig rolle i elevens utvikling dersom eleven selv er med på å presentere sin egen mappe. Det krever refleksjon og egenvurdering slik at eleven selv blir i stand til å velge hvilke arbeider han ønsker å presentere.

Kilder

• Baltzersen, Rolf K., Tolsby, H. (2008) Det wikipedianske klasserommet. Refleksjoner rundt hva som kjennetegner en radikalt synlig læringsomgivelse. Artikkel i rapportserie for Norgesuniversitetet. Forventet publisering i juni (artikkel blir sendt til dere på e-post).

• Dysthe, Olga (2003). Teoretiske perspektiv. I: Dysthe,Olga & Knut Steinar Engelsen (Red.), Mapper som pedagogisk redskap. Oslo : Abstrakt forlag.

• Nordkvelle, Yngve Troye (2007). Digitale mapper i høyere utdanning. Norgesuniversitetets skriftserie nr.3/2007. Tromsø: Norgesuniversitetet. Nedlastbar Rapport

Skoler som bruker digital mapper i læringsarbeidet

• Hvaler ungdomsskole etablerer nå digital mappevurdering. Mappene blir knyttet direkte til kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Foreldre får også tilgang til eget barns portefølje. De har fortløpende tilgang til eget barns arbeider, vurdering av arbeidene og tilknytningen til læreplanens kompetansemål.

• Askimbyen skole har også som mål å bruke digitale mapper mer i forhold til elevene.