IKT i utdanning/IKT i Lærerutdanningen

Et paradigmeskifte for lærerutdanningen?Rediger

Den samfunnsutviklingen verden har opplevd de siste årene viser at innføringen av digitale verktøy i skolen er absolutt nødvendig. En kan kalle det et paradigmeskifte da metodene en brukte før det digitale inntog og de man bruker nå er vidt forskjellige. Man bruker i dag internett og e-post som standard kommunikasjonsverktøy. Det fins knapt en person mellom 10 og 60 år som ikke kan benytte seg av slike elektroniske kommunikasjonsformer. Vi opplevde i løpet av 90-tallet en eksplosjon i utviklingen som verden ikke har sett sitt den industrielle revolusjonen på 1800-tallet. Dette har ført til at stort sett alle arbeidsplasser krever en viss erfaring med digitale verktøy. Også i høyere utdanning bruker man aktivt IKT i undervisningen. Her blir det vist til hvordan forskjellige lærerutdanninger lar studentene bruker digitale verktøy i løpet av studiet.


Endringer i samfunnet - nye utfordringer for lærerutdanningen ( Innlegget bygger på en fagartikkel skrevet av Odd Eriksen i Rapport fra ÅBO Universitet, Nordisk lærerkongress i 2004)

Samfunnsutviklingen i Norge de to siste tiårene har bidratt til å endre forutsetningene for pedagogisk virksomhet både i grunnskolen og i høgskoler og universiteter. Endringer i barns oppvekstmiljø og utviklingen av det moderne kommunikasjons- og mediesamfunnet har ført til nye utfordringer for skolen. Livet i klasserommet har skiftet karakter som følge av forandringene i familiestrukturer og barns sosiale nettverk. Samtidig er vi i en situasjon der nye generasjonsforskjeller aktualiseres i forhold til kulturinnholdet i oppvekstmiljøet. Barn og unge tar aktivt i bruk ny teknologi, mens mange voksne føler usikkerhet og mangler kompetanse til å møte de nye sosialiseringsutfordringene som informasjonssamfunnet fører med seg.

Lærerne er sentrale aktører på en slik ny, digital sosialiseringsarena. De må ha kompetanse og dermed troverdighet, til å påvirke menneskesyn, kulturinnhold og samfunnsutvikling, også på mediedominerte og IKT-baserte arenaer. Lærerutdanningen må gi de nye lærerne ferdigheter som ledere i et mangfoldig læringsfelleskap, med muligheter til å møte aktive, kritiske og utfordrende elever med pedagogiske tiltak framfor diagnoser og spesialpedagogikk. De må også være offensive og kunnskapsrike i forhold til ny teknologi. For å kunne oppdra og utvikle elevene, må lærerne kjenne de bildene elevene bærer i seg og kunne bruke dem i læringsarbeidet. Dette er noe av bakgrunnen for at læreplanen fokuserer på digitale ferdigheter i alle fag, og for at også lærerutdanningene må endre innhold og organisering av studiet (Eriksen 2004).


IKT som endringsfaktor i læringsmiljøetRediger

Utgangspunktet for en drøfting av IKT sin rolle i et aktivt læringsmiljø, må være å skille mellom teknologi som generelt muliggjør samarbeid og bruk av slik teknologi knyttet til pedagogiske ideer som fører til aktivt samarbeid om problemløsing. Dersom vi ønsker å endre fokus fra en tradisjonell lærerstyrt undervisning til en studentaktiv og profesjonsorientert læringsprosess, må fokus være på systematisk arbeid mot en praktisk tilrettelegging for læring som først og fremst vektlegger sosial interaksjon og (fysisk) aktivitet rundt skjermene. "Praksisfellesskap" eller "erfaringsfellesskap" utvikles ved at vi skaper arenaer og problemsituasjoner der studenter og lærere utvikler kompetanse sammen. Beskrivelsen av slike prosesser finner vi også i litteratur som analyserer læring som sosiokulturell praksis, der de lærende i fellesskapet utvikler seg fra å være akseptert som ukyndige til gjennom målrettet læringsaktivitet å bli aktive deltakere i lærende praksisfellesskap. (Lave & Wenger, 1991).


Lærerutdanningens viktige oppgave nå er å plassere IKT midt i den sosiale praksis som utgjør et aktivt læringsmiljø, slik at studentne opplever teknologien som en ”usynlig” del av sitt handlingsreportoar. Studenter og elever må bruke IKT i sitt læringsarbeid på samme måte som filmprodusenter, regissører og scriptwriters bruker et storyboard som verktøy for å skape en felles forståelse av en film de skal lage. Dermed blir videokanonen og storskjermen et helt nødvendig tilskudd til et læringsmiljø hvor studentene jobber mye med egne, bærbare Pc-er. Studentene må stilles overfor oppgaver som tvinger dem til å utvikle sin digitale kompetanse, og veiledning og opplæring i IKT-ferdigheter må være fleksibelt tilknyttet studentenes naturlige læringssituasjoner i studiet.


John Dewey legger vekt på at erfaring er biologisk og sosial – og dannes gjennom interaksjonen mellom mennesker og det sosiale liv de deltar i (McDermott, 1981). I dette ligger det en antagelse om at læring også er noe som skjer mellom mennesker og mellom mennesker og teknologi eller redskaper. Utfordringen for lærerutdanningen blir dermed å skape de sosiale læringssituasjonene der teknologien kan styrke kommunikasjonen om læring, det selvstendige arbeidet med å samle og vurdere informasjon og endelig til å presentere læringsresultatene for verden rundt.


Utfordringen for lærerutdanningen er å skape mulige utgangspunkt eller ”problemsituasjoner” som peker fra fagene til praksis eller omvendt. Målet er å sette studentene i stand til å skape mening på grunnlag av arbeid med dette. Læring og utvikling knyttes til sosial interaksjon og handling, og studentene kommuniserer om læringsutfordringene gjennom meningsfull og systematisk aktivitet. IKT kan være et verktøy som kan bidra til å skape slik mening:

A community of practice arises through the coordinated use of technologies to arrive at mutually intelligible resolutions to shared problematic experience (Roschelle 1995).

Studentene bruker digitale medier til å samarbeide aktivt for å skape felles kunnskap – ”shared knowledge”, og de transformerer den ”uklare problemsituasjonen” til meningsfulle erfaringer som peker fram mot praksissituasjonen.

It is through the skilful deployment of collaborative technologies that communities of practice can grow and learn (Roschelle 1995).

Fokus flyttes fra lagring og bearbeiding av ”frittstående” informasjon til læringsresultater som har mening fordi de kan brukes til noe. Dette kan være arbeid som belyser eller endrer ulike sider ved læringsmiljøet, eller læringsaktiviteter som har betydning i verden utenfor klasserommet, og læringssituasjonen er medskaper av kunnskap gjennom samspillet mellom verktøyene, aktivitetene og den sosiale interaksjonen i læringsmiljøet (Brown m fl 1989).

People who use tools actively rather than just acquire them, by contrast, build increasingly rich implicit understanding of the world in which they use the tool and of the tools themselves (Brown m fl 1989).

Gjennom å lære å bruke verktøyet både i studiesituasjonen og på praksis i klasserommet, vil studenten også gradvis føres inn i fagets og praksisens kulturelle sider og dermed se verktøyet som en del av en helhet. Profesjonsstudiet må sikre at undervisning og læring skjer gjennom slike erfaringer som gir studentene muligheter til å prøve ut verktøyene (teoriene, metodene, begrepene, IKT) også i klasserommet.

A person´s intention to learn are engaged and the meaning of learning is configured through the process of becoming a full participant in a sociocultural practice. This social process includes, indeed it subsumes, the learning of knowledgable skills (Lave & Wenger, 1991, s. 29)

Det er altså nødvendig å se forbindelsen mellom læringsperspektiv, en utdannings formål og ideologi og tilretteleggingen av læringsmiljøet. Samspillet mellom lærere, studenter og læringsredskaper konstitueres av den forståelsen aktørene har av hensikten med læringsprosessene og av styrken i de relasjonene som bygges i dette samspillet. Digitale medier kan virke på to måter i dette:


1. De kan skape nye arenaer og forutsetninger for kommunikasjon og læring, og dermed forrykke balansen i det tradisjonelle læringsmiljøet. I det før-digitale klasserommet var læreren den viktigste informasjonskilden for studentenes arbeid med å skape kunnskap. Dermed manglet egentlig et reelt grunnlag for studentaktivitet som strategi for læring. Våre studenter er nå i en situasjon der de har rask tilgang på verdens samlede informasjonsmengde på sin bærbare PC rett foran seg. Det er denne muligheten til ubegrenset valg av alternative læringsressurser som tvinger fram en endret lærerrolle.


2. Men digitale medier kan også plasseres inn i utdanningshverdagen som et fremmedelement, løsrevet fra læreres og studenters arbeid med fag og praksis. Læringsmiljøet organiseres da med utgangspunkt i den tradisjonelle, formidlingspregede pedagogikken og teknologien blir et forstyrrende element. Hvordan skal jeg som foreleser takle at studentene sitter med nett-tilgang i auditoriet og velger MSN eller nettaviser framfor å følge med på min formidling?


Lave og Wenger (1991) skriver at dersom artefakter har en naturlig og sentral plass i en praksisbasert læringssituasjon, så vil også artefaktet bli en bærer av viktig kulturelt innhold. Dette dreier seg både om kunnskapen om bruken av redskapet og erfaringer som bidrar til å forme redskapet og gjøre det til en del av kulturinnholdet i praksissituasjonen. Teknologi kan altså bare integreres i en slik situasjon gjennom målrettet bruk knyttet til læringskulturen og som medium for de sosiale relasjonene som utvikles i prosessen.

Obviously, transparency of any technology (…..) cannot be viewed as a feature of an artefact in itself but as a process that involves specific forms of participation, in which technology fulfils a mediating function. (Lave & Wenger, 1991, s. 102)

Bruk av IKT i lærerutdanningeneRediger

Her beskriver vi hvordan IKT blir brukt ved forskjellige lærerutdanninger i Norge


Bruk av IKT i lærerutdanningen ved Høgskolen i ØstfoldRediger

Endringer i samfunnet - nye utfordringer for lærerutdanningen ( Innlegget bygger på en fagartikkel skrevet av Odd Eriksen i Rapport fra ÅBO Universitet, Nordisk lærerkongress i 2004)


Bakgrunnen for satsningen på IKT ved lærerutdanningen ved HiØRediger

Det var først gjennom initialiseringen av det nasjonale PLUTO-programmet at endringskompetanse i lærerutdanningsinstitusjonene ble gitt nødvendig institusjonell tyngde. I 1999 ble alle lærerutdanningsinstitusjonene i Norge invitert med i en nasjonal konkurranse, der hensikten var ”å løfte fram miljøer som ønsket å gjøre organisasjonsmessige og pedagogiske innovasjoner i sin egen institusjon, basert på en helhetlig integrering av IKT” (Benan, 2004).


Allmennlærerutdanningen ved HiØ var en av de tre vinnerne av denne konkurransen og deltok i utviklingen av det nasjonale PLUTO-nettverket for omstilling og utvikling av en moderne lærerutdanning i Norge. Ved HiØ, Avdeling for lærerutdanning, ble det i løpet av perioden 2000 - 2003 derfor gjennomført et omfattende endringsprosjekt i allmennlærerutdanningen. Prosjektet hentet inspirasjon fra de svenske forsøkene med bærbare Pc-er ved Färilaskolan og Mönsteråsgymnasiet. Prosjekterfaringene dannet grunnlaget for det allmennlærerutdanningsprogrammet vi har i dag.


Innholdet og organiseringen av lærerstudiet er nå i større grad tilpasset kravene om økt profesjonsretting. Praksisordningen er gjort til en mer fleksibel ordning, der studenter og praksisskoler tar mer ansvar for at studentene får realistiske erfaringer med læreryrket og IKT er i ferd med å bli en integrert del av studentenes studiehverdag. Alle studentene har bærbare Pc-er som arbeidsredskap, og vi utnytter i stor grad trådløs nett-tilgang til Internett i studiearbeidet, på praksis og i fritiden. På denne måten åpner teknologien for et mer omfattende samspill mellom de ulike arenaene i studiet, og studentene utvikler IKT-kompetanse gjennom å være aktive i studiehverdagen.


Høgskolens faglærere er organisert i tverrfaglige trinnteam, og studiet veksler mellom fagperioder og flerfaglige tema-og prosjektperioder knyttet til praksis. Studentene er organisert i små basisgrupper for å utvikle ferdigheter i teamsamarbeid og for å få erfaringer med læring som sosial praksis. Vi arbeider aktivt med en endring av fagenes fokus, ved å styre undervisning og prosjektarbeid mer mot klasseromsrelevant lærestoff. Et grunnleggende mål er å kombinere god lærerstyrt undervisning med studentaktive arbeidsmåter, i et læringsmiljø der vi styrker menneskelige relasjoner, samtidig som det legges til rette for et nettbasert læringsmiljø som støtte for dette.


Bakgrunnen for tiltakene i allmennlærerutdanningen ved HiØ, har vært en analyse av hva slags ferdigheter og kompetanse morgendagens lærere trenger faglig, sosialt og teknologisk, og ideer om hva slags lærerrolle studentene forventes å fylle de nærmeste tiårene. I forhold til bruk av digitale redskaper og medier i skolen, er det helt nødvendig at lærere utvikler en offensiv holdning til ny teknologi. Det innebærer at de har kompetanse til å kunne vurdere teknologiens muligheter og begrensninger, og at de kan styre teknologien i tråd med et bevisst perspektiv på læring. I det daglige arbeidet skal de skrive rapporter, notater, lage ukeplaner osv. gjennom å utnytte tekstbehandling og grafiske muligheter i administrasjonen av læringsaktivitetene. De må kunne bruke verktøyprogrammer til bildebehandling, musikkproduksjon og multimedia i egen undervisning og lære elevene hvordan verktøyene kan brukes i det daglige læringsarbeidet. Lærere må også kunne bruke elektroniske læremidler – integrert i egen undervisning og som en del av en helhet. Samarbeid og kommunikasjon om læring, kontakt med elever/foreldre med e-post, SMS eller konferanseprogram – gi og motta info om klassen/skolen i et digitalt læringsmiljø (fagstoff, ukeplaner, osv.) blir stadig mer aktuelt. Grunnskolene er nå i ferd med å etablere LMS-løsninger, og for at dette ikke skal bli fremmedelementer i læreprosessene, må lærere ha et pedagogisk refleksjonsnivå som gjør det mulig å vurdere hvordan samspillet mellom lærere, elever og digitale medier bør organiseres.


Lærerne må i tillegg kunne hjelpe elevene til å bruke Internett til informasjonssøk og presentasjon av læringsresultater. Dette innebærer at de må kunne lage ressurswebsider og publisere dem, samtidig som de må fungere som aktive veiledere for elevene i forhold til bruk av Internett. Installasjoner av programmer og oppkopling av vanlig utstyr bør inngå som en naturlig del av lærerkompetansen, slik at de kan ha naturlig omgang med videokanoner, brennere, scannere og digitalt bilde-og filmutstyr. Til slutt bør de kjenne relativt godt til elevenes fritidsbruk av IKT – slik at de kan utfordre teknologien i et sosialiseringsperspektiv.


IKT sin rolle i allmennlærerutdanningenRediger

IKT inngår som en viktig del av profileringen av allmennelærerutdanningen. Velkomstbrevet til nye allmennlærerstudenter for høsten 2007 illustrerer dette: "Du er blant de studentene som vil få en moderne lærerutdanning basert på de erfaringer vi har høstet i et utviklingsprosjekt knyttet til bruk av IKT (informasjons-og kommunikasjonsteknologi) i læringsaktiviteter. Vårt IKT-prosjekt har vært rettet mot utvikling av nye arbeidsmåter studiet og bruk av PC som verktøy i lærerens utdanning og yrke. Allmennlærerutdanningen i Halden har dermed blitt endret både når det gjelder innhold og organisering." Videre forteller de at en bærbar pc er et sentralt element i studiet, og at man på dette studiet gjennom bruk av IKT i utdanningen tilegner seg en svært etterspurt IKT-kompetanse.


Teknologi har tre hovedfunksjoner i allmennlærerutdanningen:


  • 1. For det første er det etablert et digitalt læringsmiljø som støtte for de direkte møtene mellom lærere og studenter i undervisnings-og veiledningssituasjoner. Nettressursene som består av nettkonferanse, webbasert e-post, informasjonsnettsider på studie- og trinnivå og kommunikasjon på MSN eller SMS, skal gjøre informasjon tilgjengelig for lærere, og øke mulighetene for kommunikasjon om studiekvalitet og fagrettet arbeid.

I tillegg utnytter vi lokalnettverket som arena for innleveringer og tilbakemeldinger av oppgaver knyttet til arbeidskrav og eksamen. Det er altså en grunnleggende tanke at digital informasjon som grunnlag for administrasjon av studiet skal være tilgjengelig og oppdatert. Det er studentenes og lærernes ansvar å søke informasjon og utnytte den i sitt arbeid.

  • 2. Det er også et viktig område å utvikle lærernes integrerte bruk av IKT i sine undervisningsaktiviteter. Det innebærer at lærere engasjerer seg i aktiv analyse av hvordan digitale medier eller verktøy kan utgjøre et økt læringspotensiale i et fagperspektiv, men også hvordan teknologien kan støtte opp metodisk i forhold til gjennomføring av undervisning. Hvordan kan digitale medier og verktøy samspille med forelesninger, dialogpreget seminararbeid eller prosjektorganisert undervisning?
  • 3. Studentene har også tilsvarende utfordringer. De må utvikle integrert, digital kompetanse gjennom å utnytte det nettbaserte læringsmiljøet til å koordinere egne studier og til å delta i det sosiale samspillet om læring og studiekvalitet. Den bærbare PC-en blir en naturlig del av studentenes hverdag og utgjør en stadig kilde til informasjon, arbeid med læringsaktiviteter og til kommunikasjon med medstudenter, lærere og andre aktører i miljøet.


Det er et sentralt punkt at vi klarer å utvikle et læringsmiljø der det er samsvar mellom kvaliteten på teknologisk infrastruktur og utstyr og de behovene lærere og studenter har for å utnytte teknologien i læringsarbeidet. Men samtidig er også lærernes IKT-kompetanse og innsikt i teknologien i et fagperspektiv en sentral faktor. En IKT-basert allmennlærerutdanning har i tillegg bare en hensikt dersom lærernes perspektiver på læring gjør dem i stand til å utnytte en slik digital kompetanse, og dersom studentenes evne til å organisere og ta ansvar for egen læring etterspør den.


Konkrete tiltak har vært å endre vurderingsordningene til mer bruk av digitale mapper og med IKT-baserte oppgaver integrert i arbeidskrav underveis. Det konkrete IKT-innholdet i studiehverdagen er ellers preget av at faglærere legger ut forelesningsnotater på nettet og at de bruker faglige drøftinger på Nettkonferansen. Studentene bruker både webpresentasjoner og verktøyprogrammer når læringsresultater dokumenteres digitalt og vi forutsetter aktiv bruk av IKT i egen undervisning på praksis. Det er etablert trådløse nett på de fleste praksisskolene, slik at det er sikret at lærernes og studentenes bærbare pc-er er på nett.


Vi arbeider sammen med skolene om å øke IKT-bruken i det daglige arbeidet i samarbeidsklassene gjennom felles FoU-prosjekter og organiserer IT-driftmiljøene i kommunene i et fylkesnettverk for å utvikle infrastrukturen i fylket i et bevisst pedagogisk perspektiv.


Samvirket mellom uformell, sosial kommunikasjon og målrettet samspill om problemløsing er grunnlaget for utvikling av relasjoner i alle læringsfelleskap. Relasjoner og samspill mellom mennesker er grunnlaget for læring, og vårt arbeid med tilrettelegging av en moderne, profesjonsrettet allmennlærerutdanning må dermed ta utgangspunkt i at aktiviteter, redskaper og medier påvirker kommunikasjonen og relasjonene i læringsfelleskapet. Utfordringen er dermed å organisere lærernes arbeid og studentenes studier slik at disse læreprosessene omfatter utvikling av både fagkompetanse og et bredt metodereportoar, men i tillegg må vi sikre at studentene tilegner seg digital kompetanse og evne til å samarbeide i læringsrettede felleskap. De må forstå hvordan relasjonsbygging og trygghet fungerer som grunnlag for gode læringssituasjoner.


Vårt perspektiv på den profesjonsrettede og IKT-baserte allmennlærerutdanningen bygger på ideen om samspill i aktive, personlige læringsfelleskap. Det innebærer at bruk av digitale medier må inngå i et system der de støtter opp om utviklingen av relasjoner og styrker de sosiale båndene mellom lærere og studenter. Våre studenter har rik tilgang på alternative digitale kontaktformer, og en funksjon av dette er at terskelen for kontakt mellom lærere og studenter er blitt sterkt redusert. Studentene har økte muligheter for å nytte teknologi til digital lagring av egne arbeider og dermed bedre oversikt og utviklingsmuligheter i studiet. De får anledning til digital presentasjon av læringsresultater og kan publisere egne arbeider for verden. Dette gir studiearbeidet relevans og øker betydningen av egen innsats utover det å lykkes med eksamen. Samarbeidsmulighetene for basisgruppene forsterkes av det digitale samspillet og erfaringene med at studenter og lærere bruker bærbar PC i det daglige arbeidet både i studiet, på praksis og i fritiden fører trolig til en integrering av det digitale i det personlige. Teknologien blir transparent og inngår som en del av vår identitet.


Det er altså en viktig forutsetning for utvikling av en IKT-basert allmennlærerutdanning at den digitale kompetansen også brukes til å se teknologiens begrensinger. Det er selvfølgelig både kommunikasjon og læringsarbeid som bør nytte andre redskaper enn det digitale, og vi må arbeide systematisk med å forhindre at digitale medier brukes ukritisk. Gjennom aktivt samspill med aktørene i læringsmiljøet, har vi lagt et godt grunnlag for å lykkes bedre i forhold til å skape en mer åpen kultur og bedre relasjoner mellom studenter, lærere og praksiskoler. Satsingen på digitale medier gir studentene muligheter til å utvikle nødvendig IKT-kompetanse, og grunnlaget for dette er at vi har etablert en god infrastruktur og et godt servicetilbud til studentene mht brukerstøtte.


I oppsummeringen av PLUTO-prosjektene (Benan 2004) slåes det fast at

De nye pedagogiske og organisatoriske modellene som er utviklet gjennom PLUTO, har vært befordrende i forhold til at studentene arbeider jevnere og har mer kontinuerlig produksjon gjennom skoleåret. Produksjonen fungerer som grunnlag for egen refleksjon, er relevant i forhold til praksis og lærerprofesjonen og krever samarbeid både ansikt til ansikt og gjennom IKT. (s. 35)

De tverrfaglige lærerteamene har ført til at det er utviklet bedre samarbeidsrelasjoner mellom lærerne og det er utviklet nye vurderingsordninger som også etterspør IKT-kompetanse. Endringene har altså også bidratt til å øke studentaktiviteten i læringsmiljøet gjennom praksisrettede studieprosjekter og arbeid med mappeoppgaver. Samlet sett har basisgruppeorganisering, ny praksisordning og endringene i undervisningen ved høgskolen bidratt til økt profesjonsretting og til å skape et kulturelt klima for integrert bruk av digitale medier.




Hvilke IKT-relaterte arbeidskrav må lærerstudentene gjøreRediger

Forventningene til studentene er at de skal kunne skrive rapporter, notater og lage loggbøker gjennom å bruke verktøy-programmer og ulike multimediaprogram for bearbeiding av bilder og lyd. De må også kunne bruke digitale redskaper som webkamera, scannere og cd-brennere og kunne sette sammen utstyr, for eksempel PC og videokanon. Studentene skal ha en viss oversikt over og kunne bruke elektroniske læremidler – i studiet og på praksis. De må utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å gi og motta informasjon om studiet i et digitalt studiemiljø, slik vi forventer at lærere i framtida vil arbeide i forhold til elever og foreldre i grunnskolen. De lærer hvordan samarbeid og kommunikasjon om læring kan foregå med e-post, SMS, MSN og i digitale LMS-miljøer. Dette innebærer aktiv bruk av Internett til informasjonssøk og til presentasjon av læringsresultater og en gradvis utvikling av pedagogisk kompetanse knyttet til arbeid som lærere i et digitalt læringsmiljø. Studentene eksponeres altså i dette studiet for de viktigste utfordringene digitaliseringen av læringsmiljøet stiller oss ovenfor (Eriksen 2004).

Avdelingen har utviklet en omfattende brukerstøttetjeneste som omfatter både to fast ansatte og en studentbasert ”orakel-tjeneste”. Brukerstøtten utføres ved en helpdesk i et stort fellesrom der studentene samarbeider og får veiledning. Studiekvalitetsundersøkelsen (2004) viser at studentene i all hovedsak er svært fornøyd med støtten de får fra brukerstøttetjenesten. Det er interessant å merke seg av mange av dem særlig trekker fram at det er lettere å få hjelp av studentoraklene fordi de ”snakker samme språk” (Eriksen 2004).


Allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold har i dag obligatoriske arbeidskrav innen IKT. Disse arbeidskravene er de samme som inngår i første del av studiet i IKT for lærere. Dette studiet er et tilbud både for allmennlærerstudenter og som etterutdanning for lærere som jobber i grunnskolen. I studiet IKT for lærere inngår både bruk av verktøyprogrammer (del 1) og pedagogisk bruk av IKT (del 2). I første del må allmennlærerstudenter blant annet vise at de kan bruke regneark (Excel) som er et mye brukt verktøy innenfor matematiske utregninger og statistikk. Det er også krav om å bruke lysbildeprogram (Powerpoint) som blir mye brukt i forbindelse med undervisning og foredrag. I tillegg til dette blir studentene kjente med flere andre program. Det er en klar fordel om basisferdigheter i IKT ligger til grunn for gjennomføringen av en PC-basert lærerutdanning.


I del I av studiet i IKT for lærere går man gjennom Animasjonsfilmer, Videoredigering (Windows Moviemaker), Bildebehandling, Regneark (Excel) og Teksbehandling (Word). Dette er et 15 studiepoengs fag, med mulighet for 15 poeng med fordypning i pedagogisk bruk av IKT

  • Animasjon:

Animasjonsfilmer er alltid artige. Bare fantasiene som setter grensene. Dette er noe som helt garantert er en suksess blant elevene, både i barneskole og ungdomsskolesammenheng. Med kreative løsninger og nøyaktighet kan resultatene av filmene bli svært så gode. Men også «mislykkede» filmer skaper god stemning, for å se en hånd innimellom som stikker frem gir alltid en god latter blant seerne. (Vise lenker til eksempler på hva studentene har laget)

  • Videoredigering:

Her bruker man Windows MovieMaker. Programm gjør det mulig å sette sammen bilder eller/og videoer til en lengre videofilm. Dette kan være et populært verktøy om man for eksempel har vært på ferie, skoleavslutning, osv og vil sette sammen bildene til en mer spennende fremvisning. Man kan legge til lyd, overganger, effekter etc. Man får da et mer levende blikk fra opplevelsene i forhold til å måtte sitte å taste seg gjennom bildene.

  • Bildebehandling:

Finnes utallige bilderedigeringsprogrammer, men de som man tar for seg i lærerutdanningen er Gimp. Et program der man kan justere bildene på alle mulige måter. Skalere, endre fargebalanse, endre størrelse, sette sammen to bilder, zoom, legge på tekst, osv.

  • Regneark:

Dette er et regneark, der man kan sette opp regnestykker, føre budsjett, regnskap, utføre numeriske kalkulasjoner, diagrammer, organisering av lister og automatisering av komplekse oppgaver. Dette er et program som blir brukt blandt annet av en stor mengde bedrifter og organisasjoner. Excel er et avansert program for behandling av regneark. Det finnes flere slike programmer på markedet, men Excel er det mest brukte [1]. Excels styrke er at det inneholder også kraftige verktøy for analysering, kommunikasjon og deling av resultater. For en lærer vil Excel være et meget bra verktøy til f.eks. føring av karakterer og gir gode muligheter for å regne ut gjennomsnitt, høyeste, laveste osv.

  • Tekstbehandling:

Med tekstbehandlingsprogram kan man lage og lese dokumenter. "Stavekontroll", "sette inn bilder", "diagram" er noen av mange funksjoner som et tekstbehandlingprogram har å tilby.


Det er relevant å lære seg å bruke slike program fordi de fleste lærere vil bruke programmene i skolen. IKT er kommet for å bli. Derfor er det viktig at elevene lærer seg noe om dette tidlig i skolen. Flere av programmene vil de ha bruk for i skolehverdagen. Allerede i ung alder.

Muligheter for fordypning i pedagogisk bruk av IKTRediger

Hvert år velger 25-45 studenter å fordype seg i pedagogisk bruk av IKT (del 2) på studiet i IKT for lærere. Denne studiedelen bygger på mappevurdering og legger opp til mange kollektive læringsprosesser. Rolf K. Baltzersen har hovedansvaret for denne delen av studiet.

IKT i fagene på lærerutdanningenRediger

Hvordan bruker faglærerne på lærerutdanningen IKT i sin undervisning?

Det foregår mye spennende utviklingsarbeid i de forskjellige fagene i allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold, og her er det en oversikt over fag og prosjektersom er tilknyttet IKT i læringsrommet. Mange av disse prosjektene er enda ikke blitt publisert, men planen er at det skal gjøres i løpet av mai 2008.


Engelsk

"Engelsk i grunnskolen" Dette er et samarbeidsprosjekt mellom engelskseksjonen ved HiØ og Berg og Låby barneskoler i Halden kommune. Prosjektet administreres av Brith Ulseth ved engelskseksjonen i HiØ.

Matematikk

"IVO-13 og IKT i læringsrommet" Prosjektet ser på IKT i Vurdering og Opplæring i den 13-årige grunnopplæringen og administreres av Audun Rojahn Olafsenved matematikkseksjonen.

"Elevaktive arbeidsmåter og integrert bruk av IKT i matematikkundervisningen". Prosjektet drives av Marianne Maugsten ved matematikkseksjonen.

Naturfag

"Fra Seiersten til Kverhuset ungdomsskole"

Prosjektet administreres av [Roy Nordbakke] ved seksjonen for friluftsliv og naturlære og utefag.

Naturfaget har noen områder der IKT kan utprøves. Et av disse er været. Et annet er innhenting av måledata ved hvelp av digitale måler for f.eks pH, oksygeninnhold og lignende. Internett - og programressurser er også noe som kan være nyttig i faget bl.a. over stjernehimmelen. Roy utforsker også bruk av web-kameraer til å observere i fuglekasser. Dessuten kan kameraene brukes til å filme forandringer i naturen som himmelen og groing av planter.

Religion

"Fagdidaktisk bruk av IKT i krl-faget i lærerutdanning og grunnskole"

Prosjektet føres av Mette Ramstad som er tilknyttet seksjon for Religion og Livssyn. Hun utarbeider bl.a. en ressursside i IKT og KRL.

Norsk

"H.C. Andersen"

H.C. Andersen-prosjektetdrives av Ragnar Arntzen ved norskseksjonen.

Samfunnsfag

"IKT som fagdidaktisk verktøy i historiefaget i videregående og grunnskole" Prosjektet drives av Erik Lund ved samfunnsfagsseksjonen. Han arbeider blandt annet med historiske databaser, kalt AktivBasen. Denne kan du lese mer om på nettsidene til Erik Lund.

Pedagogikk

Evaluering av PLUTO-prosjeket "IKT som endringsfaktor for allmennlærerutdanningen" "Virkningene på læringsmiljøet sosialt og pedagogisk på praksisskoler og ved Høgskolen" Dette er deler i et FoU-prosjekt av Odd Eriksen som er studieleder ved allmennlærerutdanningen.

"Høyere utdannings ansvar for global bærekraftig utvikling og IKT" Prosjektet drives av Hans Petter Wille, som for tiden har avsatt tid til forskningsarbeid.

IKT

"Videreføre IT-driftsnettverket og samarbeide om datamesser for Østfoldskolene" Prosjektet koordineres av Magnus Nohr.

Den årlige datamessenRediger

Hvert år arrangerer lærerutdanningen datamesse i samarbeid med skoleeiere i fylket. Studentene er aktive med å holde foredrag og ha stand på messen.


Skolerettede forskningsprosjekt om IKTRediger

Avdeling for lærerutdanning vil blant annet i 2008 gjennomføre forskningsprosjektet "Den digitale lærergjerningen".


Satsning på å styrke lærernes digitale kompetanse i praksisskolerRediger

Lærere med basisferdigheter i programvare vil kunne være en ressurs for andre lærere i arbeidet med å integrere IKT som en naturlig del av undervisningen. For å styrke elevenes kompetanse har også mange kommuner innført en modulbasert IKT-undervisning med likhetstrekk til Datakortet . Her kan en trekke frem ”LIKT”, som er satsingen man har i skolene i Halden kommune. ”LIKT” inneholder arbeidsoppgaver og tester innefor blant annet presentasjonsverktøy, tekstbehandling, regneark og søking av informasjon på internett. På denne måten vil man, i større grad enn før, styrke elevenes kunnskap om hvordan IKT kan brukes både faglig og til nytte i hjemmet. Med utvidet kunnskap om hvilke muligheter man har ved bruk av IKT, og grunnleggende ferdigheter i bruk av ulike verktøy vil det også bli lettere for eleven å jobbe selvstendig og velge hvilken måte en vil jobbe på. Med den økte IKT kompetansen blant lærere vil det også være lettere å veilede uten at en må ”lære seg” programmet på nytt først. Med god oversikt over tilgjengelige ressurser og innsikt i bruken av disse vil det også være lettere å bruke IKT jevnlig og der det er hensiktsmessig. Jevnlig bruk vil redusere tidsbruken, som hos mange går med til å lete seg frem i programmene. Dette vil samtidig gjøre eleven mer kompetent til å velge egne læringsstrategier og løsninger, i tråd med Læringsplakaten.


Lærende nettverk i Østfold er et IKT-prosjekt som Avdeling for lærerutdanning koordinerer. Flere skoler i Østfold samarbeider her om å dele erfaringer med ulike IKT-baserte utviklingsprosjekt. (Legge inn navn på deltakerskoler...) Rolf K. Baltzersen koordinerer prosjektet som skal gå frem til sommeren 2009

Bruk av IKT i lærerutdanningen ved Høgskolen i VestfoldRediger

IKT sin rolle i lærerutdanningenRediger

"Vi utdanner for morgendagens skole - med nye læreprosesser og med IKT. Vi utdanner lærere som skal utvikle barn og unge for dagens og morgendagens kunnskapssamfunn." Dette forteller Høgskolen i Vestfold på sine hjemmesider under beskrivelse av allmennlærerutdanningen. De mener videre at i allmennlærerutdanningen må målene i et fag kobles til grunnskolens læreplaner som inkluderer grunnleggende ferdigheter i alle fag. En av de fem grunnleggende ferdighetene er å kunne bruke digitale verktøy

Lærerutdannningen satser derfor mye på at studentene skal lage sin egne digitale mapper. Hver student må derfor løpet av de første fire ukene ha opprettet sin digitale arbeidsmappe. En arbeidsmappe omfatter alle arbeidene som samles i et fagstudium eller i en nærmere angitt del av et fagstudium. Studentenes digitale mapper skal vise basiskunnskaper, faglig kompetanse og faglig kreativitet. I sine digitale mapper får studentene dokumentert eget arbeid og samarbeid, samtidig som de gjennom logger kan få reflektert over egen fremgang, utvikling og læring. Gjennom å bruke disse mappene skal hver student kunne se og reflektere over sin egen og andre medstudenters læringsprosess.

Videre i studieplanen for første år forteller de at:

  • "Den enkelte student skal kunne benytte IKT i undervisningen, som et sentralt verktøy for differensiering. Studentene må kunne benytte de ulike digitale verktøyene som muliggjør multimodalitet, og som fordrer at studenten selv kan språkliggjøre sin egen tilpasset opplæring og de arbeidsmåter som hun selv opplever best for sitt eget studiearbeid. Studenten må derfor være i stand til å benytte ulike multimedie- og publiseringsverktøy."

Slik organiserer de sine digitale mapper:

  • den skal lagres og organiseres digitalt i et åpent(eller lukket) system.
  • den skal omfatte studentmedvirkning når det gjelder valg av innhold, utvalgskriterier og kriterier for å bedømme nivået i forhold til visse oppsatte mål
  • den må vise studentens selvrefleksjoner og holdninger til emnet
  • den skal bygges opp ved hjelp av digitale virkemidler og digitale strukturerings- og kommuniseringsmåter så vel i læringsprosessene som i dokumentasjonen av disse, for eksempel multimedialitet, interaktivitet og hypertekstualitet
  • de skal være transparente, dvs. gi mulighet for studentene å ha innsyn i hverandres mapper, som igjen skal føre til samarbeidslæring og kollektive prosesser og produkter
  • den skal gi muligheter for autentiske og varierte skrivesituasjoner, mottakergrupper og formidlingsformer hvis den ligger offentlig på nettet

Høgskolen i Vestfold mener også at den digitale mappen muliggjør iakttakelser av tre hovedformer for viten:

  • Faktuell viten: viten om fenomener i omverdenen som er relatert til faktakunnskap og kvalifikasjoner.
  • Refleksiv eller situert viten: sentral i forhold til hvordan man bruker sin viten, og er relatert til kompetanse.
  • Systemisk viten: man innehar viten om viten som ofte vil si viten om det som ofte er det uutalte vitensgrunnlaget. Denne siste vitensformen er knyttet til evnen til å kunne endre vitensfelt og er relatert til kreativitet.

(Informasjonen er hentet fra lærerutdanningens nettsider)


Hvilke IKT-relaterte arbeidsoppgaver må studentene gjøreRediger

Skolerettede forskningsprosjekt om IKTRediger

Bruk av IKT i lærerutdanningen ved Høgskolen i OsloRediger

IKT sin rolle i lærerutdanningenRediger

Ved allmennlærerutdanningen på Høgskolen i Oslo har de klare mål med IKT-undervisningen til studentene. I plan for IKT, 1.avdeling, står det: "I Kunnskapsløftet er digital kompetanse sidestilt med ferdigheter i skriving, lesing og regning og inngår i et helhetlig perspektiv som favner læringsstrategier og sosial kompetanse. Digital kompetanse er konkretisert og bygget inn i de ulike læreplanene for fag og IKT beskrives som del av en samlet utviklingsstrategi. Ved allmennlærerutdanninga arbeides det med IKT på samme måte som det forventes at lærere i grunnskolen skal praktisere."


Videre sier planen at IKT-undervisningen skal fungere som en verktøy- og kunnskapsplattform for fagene i allmennlærerutdanningen. De er med andre ord veldig opptatt av at man skal bruke IKT i undervisnings- og læringsprosesser. Studentene skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter og kunnskaper om IKT og læring. Intensjonen er at IKT inngår som en naturlig del av planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningsoppgaver, og slik at de også kan være personlige IKT-brukere i studietiden. Studentene er også selv ansvarlige for å bruke og utvikle kompetansen sin videre. IKT-planen er delt opp i fire emner:

  • 1. IKT i egne studier og som verktøy i lærerprofesjonen
  • 2. IKT til informasjonsinnhenting
  • 3. IKT til nettbasert kommunikasjon og samhandling
  • 4. IKT som didaktisk redskap

Hvilke IKT-relaterte arbeidsoppgaver må studentene gjøreRediger

IKT-undervisningen er organisert i forskjellige IKT-emner tilknyttet annen fagundervisning og som frittstående undervisning. Undervisningen foregår som en kombinasjon av forelesninger med faglærere, nettbaserte undervisningsopplegg og øvelser med lærer/studentveileder tilstede. Det er integrert IKT-krav i obligatoriske arbeider og eksamener i matematikk, norsk, KRL og praksis. Arbeidsoppgavene som studentene har i 1.avdeling er:

  • Levere alle praksisrapporter i det LMS som avdelingen benytter
  • Levere skrivemappe i norsk som en digital mappe med spesifiserte tekniske krav
  • Publisere fagoppgave i KRL som en nettside med spesifiserte tekniske krav, samt benytte andre presentasjonsverktøy
  • Vurdere særskilt internettkilder som brukes i fagoppgaver
  • Bruke regneark i matematikk etter spesifiserte tekniske krav
  • Velge og vurdere elektroniske læremidler i matematikk
  • Planlegge og utvikle undervisningsopplegg med bruk av digitale verktøy som skal prøves ut i praksis
  • Oppfylle spesifiserte IKT-krav i tilknytning til bacheloroppgaven
  • Arbeide med IKT og yrkesetikk – Opphavsrett, personvern, kildekritikk og nettetikette


Skolerettede forskningsprosjekt om IKTRediger

Ved allmennlærerutdanningen på Høgskolen i Oslo har de et forskningsprosjekt som heter BALLAST. Prosjektet vil undersøke hvordan avgangsstudentenes kunnskaper og ferdigheter i pedagogisk bruk av IKT senere brukes i praksisen som nyutdannede lærere. Prosjektet har tatt utgangspunkt i avgangsstudentene for våren 2007.


De siste 10 årene har lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo drevet en systematisk satsning og integrering av IKT-støttede undervisnings- og læringsformer i både allmenn- og førskoleutdanningen. Dette har ført til at IKT nå er en integrert del av undervisningsaktiviteter gjennom hele studiet. For at denne bruken av IKT skal fremstå som meningsfull og relevant, synes høgskolen at det er viktig også å trekke inn studentenes egne vurderinger av hvordan deres egne og lærernes bruk av IKT bidrar i studiene. Derfor har det siden studieåret 2002/2003 blitt gjennomført spørreundersøkelser hvert semester om undervisningen i IKT blant allmennlærerstudentene.


Resultatene viser at Høgskolen i Oslo har langt på vei lykkes med å integrere IKT i de forskjellige fagene. Men det har også kommet frem at man i undervisningen må forsøke å ha et stadig tydeligere fokus på hvordan IKT kan brukes i praksis. Formålet med dette forskningsprosjektet har altså vært å finne ut om allmennlærerstudentenes pedagogiske IKT-kompetanse er overførbar i praksis, og om den er relevant og brukbar i skolesammenhengen. Forskningen har imidlertid også vist at studenter som velger fordypning i IKT og læring får en bredere og dypere kompetanse som gir dem bedre innsikt i forskjellige pedagogiske bruksområder.



En sammenligning av IKT-bruk mellom lærerutdanningeneRediger

Her blir det vist til forskjeller og likheter i forhold til hvordan man bruker IKT i de ulike lærerutdanningene.


Hvis vi skal sammenligne IKT-bruken i lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold, Vestfold og Oslo ser vi at de overordnede målene er noenlunde de samme. Alle tre Høgskolene ønsker å sette fokus på IKT i sammenheng med at digitale ferdigheter i Kunnskapsløftet har blitt en av fem grunnleggende ferdigheter. De andre ferdighetene er da lesing, skriving, regning og å kunne uttrykke seg muntlig. Både ved Høgskolen i Oslo og Østfold er IKT nå er en integrert del av undervisningsaktiviteter gjennom hele studiet, og ved Høgskolen i Østfold er alle studentene kvalifisert til å ta IKT for lærere del 1, bruk av verktøyprogrammer, uten tilleggsundervisning i løpet av første del av studiet. Ved Høgskolen i Vestfold har de lagt mer fokus på studentenes digitale mapper, og at disse mappene skal vise basiskunnskaper, faglig kompetanse og faglig kreativitet. Ved Høgskolen i Oslo har de sågar hatt et forskningsprosjekt, BALLAST, som konkret retter fokus på og belyser forholdet mellom bruk og forståelse av IKT i lærerutdanningen og nyutdannede læreres møte med praksisfeltet. Resultatet av dette prosjektet viser at det er viktig og nødvendig å sette tydeligere fokus på hvordan IKT kan brukes i praksis. Dette bør kanskje gjøres ved å innføre mer metodikk og didaktikk i IKT-undervisningen ved Allmennlærerutdanningen. Man bør også vurdere å gjøre studiet ”IKT for lærere” obligatorisk for alle allmennlærerstudenter for å kvalitetssikre overordnede mål i Kunnskapsløftet om at digitale ferdigheter er en av fem grunnleggende ferdigheter.

KilderRediger

  • Barajas, M. (2002) Monitoring and evaluation of research in learning innovations (MERLIN),

(Barcelona, University of Barcelona Department of Didactics and Educational Organisation). Sluttrapport er tilgjengelig online 05.10.04 på: www.pjb.co.uk/npl/bp39.htm

  • Benan, H. (2004): IKT som katalysator – rapport om erfaringer, utfordringer og suksessfaktorer I PLUTO-prosjektene (arbeidsutkast). Oslo, ITU
  • Brown, J. S., Collins, A. & Duguid, S. (1989) Situated cognition and the culture of learning. Tilgjengelig online 05.10.04 på http://www.ilt.columbia.edu/Publications/papers/JohnBrown_print.html
  • Eriksen, Odd (2004): ”Integrert digital kompetanse i en profesjonsrettet allmennlærerutdanning - kultur for aktiv læring?”- Fagartikkel i Rapport fra Åbo Universitet knyttet til Nordisk Lærerkongress i Vasa
  • Kvalbein, I.A. (2000). Felleselementer og differensiering i framtidas lærerutdanning. Hva trenger barnehagen og skolen?Hva er kjernen i det å være pedagog? I: Bedre skole nr. 3, s. 38 - 45
  • Roschelle, J. (1992) What should collaborative technology be? A perspective from Dewey and

situated learning. Tilgjengelig online 05.10.04 på ACM Digital Library: http://portal.acm.org/dl.cfm?coll=portal&dl=ACM&CFID=28918368&CFTOKEN=76631710


FotnoterRediger

  1. I Fredrikstad kommune skal nå alle elever bruke Open Office sitt regneark Kalk. Det kan derfor diskuteres hvilke program man bør gi lærere opplæring i