IKT i utdanning/Nettvett i skolen

Nettvett blir ofte fremstilt som regler eller tips om hvordan man bør opptre på nett. Det går i hovedsak ut på å holde personlig informasjon tilbake når man opptrer på internett, men samtidig kunne utgi nok informasjon til å kunne være deltaker på Web 2.0. Det er f.eks i noen tilfeller nødvendig å oppgi fullt navn og e-mail, samt lage seg et brukernavn og passord for å kunne delta på en aktivitet som foregår på et nettsted. Man skal likevel aldri gjøre dette uten å være klar over hvordan disse opplysningene blir lagret. De fleste nettsteder vil oppgi at den personlige informasjonen du utleverer ikke vil bli videre utlevert av dem som driver det gjeldende nettstedet. Vær altså oppmerksom på nettsteder som ikke oppgir noe om lagring av din informasjon.

Det er stadig flere muligheter til å delta i diskusjoner, legge ut egenproduserte tekster via f.eks blogg, legge ut egenproduserte filmer, osv. For at dette skal kunne foregå uten at noen skal bli støtet eller ”hengt ut” må man ha noen regler for fornuftig bruk av personlig informasjon. Det er derfor viktig å ha kjennskap til opphavsrett og personvern når man publiserer noe på nett. Å legge ut bilder eller annen informasjon om andre som kan være støtende for vedkommende er forbudt, og kan i verste fall bli politianmeldt. Det samme kan skje ved misbruk av andres egenproduserte materiale, f.eks dersom man bruker andres arbeid uten å kreditere dem for det.

- Nettside med tips til hvordan man skal gå frem for å få fjernet uønsket informasjon om seg selv eller andre som er lagt ut på internett finner du her

- En nettside angående bruk av bilde på internett finner du her

- Et eksempel på en sak som endte i EF-domstolen finner du her

Når man chatter eller kommuniserer med andre via nettet er det altså viktig at man tenker seg om før man oppgir informasjon om seg selv eller andre. I motsetning til å samtale med noen som er i ditt nærvær kan man bli lurt på nett fordi man ikke ser hvem man snakker med, men må anta at det er den personen som samtalepartneren utgir seg for å være. Det betyr ikke at man skal la være å kommunisere med andre på nett, men være varsom med hva vi utleverer av personlig informasjon om en selv og andre. Hvis du f.eks deltar i et nettsamfunn hvor alle som er brukere i dette kan se din profil er det kanskje ikke like lurt å dele mer informasjon om deg selv enn det du ville fortalt til en vilt fremmed du møtte på gata en dag. Noe som er ment at bare venner skal se, bør du bare dele med dine venner og ikke alle andre som er nysgjerrig.

Bruk av internett i skolen

I forhold til arbeid som inkluderer bruk av internett i skolen er det viktig at det finnes regler, og eventuelle konsekvenser for brudd på disse. Det finnes mange eksempler på nettvettsregler på internett, og det er heller ikke spesielt stor forskjell på innholdet i disse. Det kan være greit om skolen tar ansvar for å innføre disse, og i samtale med elevene kan utforme et sett med regler som skal gjelde for bruk av internett på den enkelte skole. Elevråd kan være et passende organ i skolen for å inkludere elevene i et slikt arbeid. Når reglene for bruk av internett er satt i gang, er det viktig at både lærere og elever har disse med seg i skolehverdagen, og at alle er klar over hvorfor det er behov for å ha slike regler. Et tips kan være å gå gjennom disse reglene med jevne mellomrom, og spesielt dersom man som lærer opplever stadige brudd på reglene. Man skal ikke undervurdere forebyggende arbeid i den digitale hverdagen vi nå lever i, og spesielt med tanke på alle nettsamfunnene som blir mer og mer vanlig å bruke blant unge. To eksempler på slike nettsamfunn som har forandret den digitale hverdagen raskt er Nettby og Facebook. Slike nettsamfunn legger opp til at man skal dele mest mulig informasjon om hva man til enhver tid gjør, interesser, navn, bosted, og mer. Dette setter barn og unge i en sårbar posisjon, og ingen ønsker vel å se at elever opplever digital mobbing eller andre former for trakassering ved bruk av internett. For å forhindre dette er det viktig at de som underviser i skolen har kunnskap om de forskjellige nettsamfunn som stadig dukker opp. Det er nemlig ikke til å unngå at elever som blir utsatt for slik form for mobbing vil bli påvirket av dette også i skoletiden.

Elever foran pc-en

En annen ting som er reelt å snakke om når det gjelder bruk av internett i skolen er digital dannelse. Det er et vanskelig begrep å definere, og blir av noen sammenlignet med digital kompetanse. Begrepet digital dannelse skiller seg likevel fra digital kompetanse, ved at man i tillegg til å ha kunnskap om bruk av ikt, der i blant internett, skal kjenne til fornuftig bruk. Dette begrepet, digital dannelse, blir også knyttet opp mot kultur i større grad. Det går på hvordan vi skal bruke ikt, med vekt på bruk av internett, både fornuftig og kritisk. Det er uendelig mange nettsteder som formidler mange forskjellige ting, og ikke alt er like aktuelt eller ønskelig å dra inn i undervisning, og skoletimer. Det er derfor nødvendig at både elever og lærere har digital dannelse, og evne til fornuftig og kritisk bruk av internett. Se også siden som definerer digital dannelse på wikipedia. Digital dannelse legger altså til grunn at man skal være kritisk og opptre korrekt på nett. Derfor faller også det inn under nettvett. Det er også et naturlig begrep som kan gå under tema personvern og kildekritikk.

Forskjell på bruk av internett på fritid og i skoletiden

Det er helt klart forskjell på elevenes bruk av internett på fritiden og i skoletiden i dag. Det er noe vi ikke må legge skjul på. Forskjellen på tilgang til internett i hjem og skole er i mange tilfeller stor, samtidig er det nok også stor forskjell på hva barn bruker internett til på fritid og i skoletiden. I skoletiden bruker man f.eks internett til å søke opp fagligrelaterte emner og arbeider med nettstedet som er hensiktsmessig i forhold til hva det faglige innholdet i undervisningen er. På fritiden velger nok mange barn og unge å kommunisere med venner, kanskje komme i kontakt med nye venner, spille og oppsøke nettsteder av mer underholdende karakter. Det er i tillegg digitale skiller mellom elever, og mellom skoler og lærere. Noen elever erfarer mye og variert bruk av internett på fritiden og i skoletiden, mens andre kan ha veldig begrenset tilgang. Det er i tillegg forskjeller på bruk av internett, og kunnskap om bruken av det, fra skole til skole og lærer til lærer. Den femte grunnleggende ferdigheten (refererer til Kunnskapsløftet) legger likevel opp til at alle elever skal kunne bruke digitale verktøy, og i mange sammenhenger betyr dette at man tar i bruk blant annet internett. God kunnskap og nok ressurser, i form av pc-er og tilgang til internett, er derfor viktig i skolen i dag.

Barnas nye lekeplass!

Først og fremst er det naivt og tro at barna oppfører seg eksemplarisk på ”barnas nye lekeplass”, altså internett. Barna er nysgjerrige akkurat som du og jeg. De vil utforske denne nye verden. Dette spennende landskapet der man kan utfolde seg. Der man raskt kan finne den informasjonen man trenger. Der man kan spille med andre som sitter på andre siden av jordkloden. Der man kan se på fotoalbumet til folk man ikke kjenner. Der man kan se hva bestekompisen gjør via et webcam. Der man kan snakke med ukjente mennesker uten å møte de i virkeligheten, og hvis man blir riktig gode venner kan man avtale et sted å møtes på ordentlig. Uten at noen andre vet om det.

”Barnas nye lekeplass” kan være livsfarlig. Men hva kan gjøre med denne problematikken? Skal vi forby internett for barn? Eller kanskje innføre aldersgrense? 16 års aldersgrense, eller kanskje 18? Kanskje man skal innføre et krav om sertifikat. Et lovpålagt internettsertifikat som alle må ta før man får logge seg på nettet? Eller skal vi rett og slett overvåke barnas internettbruk 24 timer i døgnet? Internett er altfor bra, altfor lærerikt og altfor nyttig til at vi kan forby barna denne tjenesten. Og en aldersgrense for bruk av internett er ingen god løsning. Bare tenk på all den informasjonen vi da holder tilbake for barna. Et lovpålagt internettsertifikat er heller ingen god ide, men skolene burde kanskje utarbeidet et internettkurs som alle elever må gjennomføre, og en avsluttende prøve som de må bestå før de får lov til å bruke skolens nettverk.

Samtalen fungerer best.

Den viktigste jobben lærere og foreldre kan gjøre i forhold til barns nettvett er å forebygge. Ikke å straffe. Vi trenger en annen innfallsvinkel enn straff når det gjelder å møte disse utfordringene. Som foreldre og lærere er det viktig at vi engasjerer oss i barnas nettbruk. Vi må snakke med barna, vise interesse, forklare ulike kjøreregler for internettbruk og lære de å være kritiske til informasjonen de finner. Vi må forklare barna at det finnes flere baksider ved internett og at det finnes mange ulovlige nettsider der det er strengt forbudt og ferdes. Forklare at man ikke bør legge igjen personlige opplysninger, og når det gjelde å legge ut bilder av seg selv på nettet må de bli klar over konsekvensene. Vi bør fortelle om, og gi eksempler på at bilder kan missbrukes og manipuleres. Når det gjelder å snakke med, for senere å møte fremmede mennesker de har blitt kjent med på nettet, bør vi ikke vegre oss for å gi eksempler på hvordan barn har blitt utnyttet på denne måten. Som tidligere nevnt, må vi vise interesse. La barna vise og fortelle om de ulike nettsidene de ferdes på. I det hele tatt – vise interesse for hva barna gjør på internett. Være engasjert i det de driver med og ha en åpen samtale om fordeler og baksider med internett. Og gjennom denne samtalen kan dere sammen forme spillereglene som gjelder i ”barnas nye lekeplass”.

Bruk av chattefora og nettsamfunn

Når det gjelder nettvett i skolen er det viktig at lærerne selv er klar over hvor farlig eller skadelig det kan være å utgi for mye personlig informasjon på nett. I dag bruker mange elever spesielt MSN til å kommunisere med andre. Det finnes også andre velbrukte fora på nett som Nettby, Facebook, osv. For å kunne ha en aktiv dialog med elevene om nettvett i forbindelse med kommunikasjon med andre på nett, er det helt nødvendig at læreren vet hvilke muligheter og funksjoner som tilbys på hvert enkelt forum. Det betyr at en lærer ikke bare skal være med på å forby slike fora i skoletiden, men også vite hvorfor. Det nytter altså ikke at lærere bare ramser opp masse regler som elevene bør tenke gjennom en og en, men se verdien i å ha kjennskap til, og selv kunne ta praktiske eksempler fra konkrete chatteprogrammer og nettsamfunn hvor elevene kommuniserer med andre, og kan møte på uønskede situasjoner.

Nettvett

Ettersom mange barn har tilgang til internett andre steder enn hjemme, medfører det at foreldrene ikke alltid har kontroll på hva barna foretar seg. Derfor mener jeg det er mer hensiktsmessig at man arbeider med holdningene hos barna, i stedet for at man skal overvåke dem. Personlig tror jeg at dersom man gir barna tillit, vil og barna gi deg tillit igjen. For å få de rette holdningene hos barn, må man snakke med dem, og forklare dem hvilke konsekvenser uvettig bruk av internett kan medføre. Ettersom barn møter internett i tidlig alder, mange før dem begynner på skolen, er det viktig at foreldrene holder seg oppdatert på den utviklingen som skjer på nettet. Foreldrene blir da ansvarlige for å forme barns nettvaner. Mange barn kan mer enn sine foreldre når det gjelder bruk av internett. Ved å la barnet undervise deg, får man innblikk i hva barnet bedriver på nettet. Når barna kommer i skolealder blir det viktig med samarbeid mellom hjem og skole. Foreldremøter kan da være et fint sted der lærere og foreldre i fellesskap kan lage regler for bruk av internett. På denne måten vil barna møte de samme reglene både på skolen, hjemme hos seg selv og hos klassekamerater.

En ting mange unge kanskje ikke er fullt klar over, er hvor stort internett er, og hvor fort bilder kan sendes videre, manipuleres, for så og bli brukt i en helt annen setting enn det som var utgangspunktet. Det som var ment som en liten morsomhet kan fort få uante konsekvenser.

På internett er det mange sider som informerer barn og unge om hvordan man bør forholde seg til ukjente mennesker man kommuniserer med på nettet. På Redd barna sine nettsider er det 10 enkle regler man bør følge for å kunne ferdes trygt på internett. . Katter er dyr .

det er fakta så du kan ikke fjerne det.

bye🐱

Eksempel på nettvettregler

1. Vær anonym. Ikke oppgi hva du heter, hvor du bor eller hvilken skole du går på
2. Bruk kallenavn både i e-postadressen din og hvis du spiller spill, chatter og blogger
3. Ikke tro på alt som andre sier eller skriver om seg selv på nettet, det er lett å lyve
4. Vær forsiktig med å legge ut bilder av deg selv og pass på hvem du sender bilder til
5. Spør om lov før du legger ut bilder av andre og oppgir andres MSN adresse
6. Pass på at hjemmesiden din er passordbeskyttet.
7. Bruk passord som er vanskelige for andre å gjette seg til
8. Aldri gi bort mobilnummeret og/eller MSN adressen din til noen på nettet som du ikke kjenner godt fra før Avslutt samtalen, hvis du blir redd eller opplever noe ubehagelig på nettet.
9. Blokker kontakter fra MSN adressen hvis det er noen du ikke liker. Bytt adresse og kallenavn
10. Hvis du opplever noe skummelt eller ubehagelig, meld fra til en voksen du stoler på. Du kan også ta kontakt med politiet. Hvis du skal møte en person du har blitt kjent med på Internett, ta med en voksen du stoler på

Dette med nettvett er også veldig viktig i skolen. Dette gjelder både elever og lærere. Det er bra at elevene har en "begrenset" tilgang til hva de kan gjøre på pc på skolen. Det er også viktig at vi følger litt ekstra med. På internett kommer det fort opp sider med for eks porno og gambling, som det kan bli vanskelige situasjoner ut av. Dersom et barn kommer hjem og forteller om noe de har sett på en pc på skolen, og foreldrene ikke liker dette, kan dette igjen føre til store problemer for skolen, og kan føre til at foreldre ikke "stoler" på skolen. Derfor finnes det blokkeringsystemer som kan blokkere slike sider. Dette går ut på at nettet som elevene på skolen bruker vil blokkere alle sider som innholder visse ord og visse typer sider. Dette gjør at bekymrede foreldre kan slappe litt mere av, og at det skal i hvertfall ikke være på skolen at elevene kan komme over slike sider.

Som ett tilleg til nettvett reglene over, er det også viktig å ha et godt antivirusprogram, og i tilleg være litt skeptisk til å laste ned fra ulike sider. Last kun ned fra kjente nettsteder!

Den lille guide for online nettvett

Stop Cyberbullying (2008), en engelsk organisajon mot mobbing har utarbeidet en guide for online nettvett kalt: Ms. Parry’s guide to correct online etiquette (Netiquette), en sjekkliste som kan bidra til å skape et sikrere og mobbefritt internett for oss alle! (Stop Cyberbullying, 2008)

Her kommer en kort oppsummering av de 8 retningslinjene:

1. Start med å være sikker på at det du sender blir sendt til det rette stedet og til den rette personen.

Før du sender en e-post så vil det være lurt å dobbeltsjekke både stavemåten og brukernavnet til den du vil sende en e-post til. Vær helt sikker på at det du sender er adressert til den rette personen før du sender noe, og vær sikker på at den adressen du bruker er hans/hennes mest oppdaterte. I dagens internettsamfunn er det vanlig at spesielt barn/unge skifter brukernavn og e-post ofte. Dessuten er det utrolig lett å se feil eller å blingse mellom to bokstaver i en e-postadresse/brukernavn! Dobbeltsjekk! Det er kjedelig både for deg og andre å få noe man ikke skulle ha fått! Å sende en e-post til et feil sted/feil person er ikke verken bra eller morsomt for noen av dere! Den letteste måten å være sikker på at du får det korrekte brukernavnet eller den nyeste e-postadressen til en venn på er å lagre det automatisk når de sender deg en e-post/melding. På denne måten blir det lett og hente det korrekte brukernavnet/e-posten gjennom adresseboken/vennelisten din. Dessuten er det godt nettvett å advare venner/familie i forveien om du bytter brukernavn/e-postadresse.

Ikke vær så sikker på at den sendte e-posten din blir lest. Med så mye søppel post og virus som blir sendt i dag, så kan det hende at din e-post har blitt blokkert av et slags filter for søppelmeldinger, spam. Mange uskyldige meldinger blir tatt i filteret daglig og blir ikke levert eller lest av mottakeren. Det kan hende at også ditt eget anti spam program kan blokkere din sendte e-post. Minn dine venner på å legge deg til din e-postadresse/brukernavn til deres liste så at du ikke vil bli blokkert ved et uhell.

Ofte bruker en familie den samme e-postadressen eller brukernavn for alle i familien. Sjekk først, eller hør med vennene dine. Det kan bli veldig pinlig både for deg og vennen din, hvis en personlig/privat melding blir lest av foreldrene/eldre søsken til vennen din.

2. Er det verdt å sende? Ikke sløs bort tiden til andre med søppelbrev, kjedebrev og falske rykter

Det kan hende at du, noen av dine venner eller andre du kjenner elsker å få mange og korte e-post, lange kjedebrev, spørrelek, test-deg-selv , spøk og de nyeste ryktene hver dag! For andre kan dette bety søppel og sløsing av tid! På grunn av dette er det lurt og godt nettvett å vite på forhånd hva vennene dine mener om slikt. Noen vil bli irriterte, frustrerte og ganske enkelt sint på grunn av slike meldinger. Mens andre vil syns det er underholdende og morsomt. Respekter andres mening! På denne måten vil du ikke sløse bort tiden til enkelte som ikke liker slikt, bli selv skuffet eller sint fordi enkelte ikke svarer. I stedet for å bli ignorert, vil e-posten din glede de menneskene som liker slikt.

Men selv om du og andre måtte like rykter, ikke send noe du ikke har fått bekreftet er virkelig sant. Det er ikke kult å sette ut et rykte som ikke er sant! Mange spøker og nettrykter blir videresendt fra person til person uten å ha blitt sjekket ut om de er sanne eller ikke. Sett deg inn i hans/hennes situasjon! Tenk om noen satt ut et dårlig rykte som ikke var sant om deg. Det er ikke en hyggelig opplevelse!

Uansett om du er en stor tilhenger av kjedebrev eller ikke, så prøv i størst mulig grad å unngå dem! Kjedebrev kan virke skremmende for spesielt yngre barn og tar stor plass på e-post serveren, spesielt på skoleplassen. Dessuten er det på denne måten barn/unge/voksne blir brukt for å finne nye e-post adresser, nye mennesker å kontakte.

3. Les gjennom nøye og sjekk stavelsene på dine e-postmeldinger/e-postadresser og vær sikker på at de vet hvem du er

I det daglige blir mange meldinger aldri forstått eller misforstått fordi mange utelater ord, eller skriver uklare eller feilstaver ord. Hvis meldingene er viktig nok til å bli sendt, er de viktig nok til å bli forstått. Så prøv å få det klart. Når det gjelder direkte beskjeder kan det bli noe annerledes og grammatiske feil eller feilstavelser kan bli lettere akseptert og forstått.

Sørg for at du leser gjennom en ekstra gang hva du vil sende for å være sikker på at det du vil si blir sagt. Hvis noe kan bli misforstått eller forstått på flere måter, er det nok best å skrive på nytt eller å bruke andre former å uttrykke seg på for å bli forstått slik du ønsker. Unngå forkortelser som er lett å misforstå eller ikke forstått.

Sørg for at du signerer dine e-postmeldinger og brukernavn med et navn mottakeren vil kjenne igjen eller er kjent med. Dessuten, ikke sett deg selv og andre i fare ved å utgi personlig informasjon. Glem ikke å fortelle dine bekjente om dine eventuelle nye konto/brukernavn/e-postadresse før du benytter deg av de! Det er som når du flytter, vennene dine ønsker jo sannsynligvis å vite hvor du flytter og adressen til ditt nye hjem!

4. Ikke angrip andre på nettet eller si noe som kan bli sett på som fornærmende eller dypt sårende

Helt til du kjenner noen veldig godt, er det alltid best å holde seg unna temaer som politikk, religion, rase, seksualitet, nasjonalisme, krig, kroppslige/fysiske/psykiske begrensninger, penger og kjønnslige spørsmål. Til og med om du skulle kjenne en person så godt at du vet hva som er akseptabelt bør du likevel være forsiktig i slike emner på nettet. De fleste digitale mobbesituasjonene tar ofte sin begynnelse i slike emner og andre lignende emner, skriver Stop Cyberbullying.

Mennesker fra forskjellige kulturer og land har ulik form for hva vi syns er morsomt, truende og lignende. Hva som er akseptert i Norge, kan være uakseptabelt i for eksempel Japan, Egypt, Italia, England, eller i USA. En spøk på norsk kan for eksempel virke svært provoserende på engelsk. På grunn av dette er det godt nettvett å være spesielt forsiktig. Vær ekstra høflig og vis respekt! Men ikke vær redd for å spørre hvordan mennesker i andre kulturer lever og hva de gjør. For det viser interesse og er samtidig en flott måte å lære på!

Ikke angrip andre på nettet med fornærmende eller sårende kommentarer med hensikt, eller invader andres privatliv på eller utenom nettet! Husk at ord kan såre dypt! Dersom du skulle ved et uhell ha fornærmet eller såret noen, er det godt nettvett både for deg selv og denne fornærmende/sårende å be om unnskyldning. I stedet for å starte en nettkrig på grunn av en misforståelse eller små uenigheter, prøv og forklar hva som hendte slik at du kan bli forstått og tilgitt.

På nettspråket bør du være forsiktig med bruk av bare store bokstaver, dette kan bli regnet som å skrike eller rope. Dessuten kan bruken av stygt språk virke provoserende. Sørg for å sjekke datamaskinen din regelmessig for virus så du ikke ved et uhell sender virus til andre. Bruk et bra program som beskytter deg mot virus.

5. Ikke videresend andres e-post uten deres tillatelse eller gi ut personlig informasjon om andre

En veldig vanlig men ofte ufrivillig feil hos oss e-postbrukere er å videresende andres e-post uten deres tillatelse/samtykke. Noen ganger uten å vite det kopierer vi noen sin e-post og sender det videre. E-posten du sender kan inneholde personlig informasjon eller være en personlig melding som var ment kun til deg. Hvis man er litt for rask og uoppmerksom er det fort gjort å glemme å slette det som sto fra før i e-posten etter å ha lest den, og skrevet en ny til en helt annen mottaker.

Derfor er det ofte lurt å slette alt før du starter å skrive en e-post. Og gjør det som rutine å dobbeltsjekke hva du har skrevet og se om det ikke er noe personlig informasjon i teksten. Mange ufrivillige private detaljer slippes gjennom til andre ofte ved et slik lite feilgrep.

6. Unngå å skrive en melding/e-post mens du er sint

Hvis du skriver en e-post/direktemelding eller legger ut noe på nettet mens du sint eller frustrert, er det lurt å tenke gjennom en ekstra gang. Ta tiden til å roe deg ned, ta 5 minutter og dobbeltsjekk teksten før du sender den. Hvis du overreagerer og tar hevn mot meningsløse meldinger vil du sannsynligvis angre på det senere. Dessuten er det ikke verdt å svare på noe som er ment bare for å fornærme, provosere, erte, eller mobbe deg.

Meldinger der hensikten er å provosere, erte, fornærme eller mobbe deg vil ofte forsvinne mye raskere dersom du ikke svarer i det hele tatt. Personen som sender deg dette venter bare på en motreaksjon. For denne personen er du hans underholdning. Men uten en slik motreaksjon vil personen raskt gå lei, og finne seg noe bedre å gjøre. I stedet bør du la andre få vite om dette. Du har som krav å ikke være redd for ekle menneskers nettoppførsel eller å bli angrepet på nettet gjennom e-post eller annen nettkommunikasjon.

7. Ikke svar på spam

Selv om hensikten å svare på en spam for å bli fjernet fra adresselisten deres, ikke gjør det! Slike programmer som sender spam samler opp e-postadresser hvor som helst hvor de kan finne de; på nettet, i chatterom, fra kjedebrev eller registreringer. Millionlister av e-postadresser og brukernavn blir kjøpt opp av personer/programmer som sender spam. Mange av disse adressene som blir brukt kan være falske, gamle eller adresser ikke i bruk. Men i det øyeblikket du begynner å svare vil du enten sende et svar til en falsk adresse de brukte for å sende deg en e-post, eller som verre er at du har nå latt dem forstå at adressen din er en riktig god adresse til å sende enda mer spam! Dessuten kan senderen/programmet som sendte deg spam selge adressen din for mer penger til andre, og du vil få enda mer spam fra flere mottakere enn tidligere. Det beste er å ignorere de, og slette de fra postkassa. På denne måten gir du ikke noe signal til senderen at dette er en god e-postadresse for spam.

8. Unngå i størst mulig grad å sende eller legge ut private bilder, meldinger eller informasjon om deg selv

Det som er viktig å tenke over før man begynner å sende, eller legge ut private bilder, meldinger eller informasjon om deg selv, er at dette kan bli liggende åpent for mange, selv de man ikke hadde til hensikt å vise frem til, over en lang periode: Kanskje for alltid! E-post blir feillevert hele tiden. Man vet jo hvor raskt det er å trykke for eksempel en ekstra bokstav eller bytte på to bokstaver i en e-postadresse! Det kan være et trykk feil som sender e-posten til feil mottaker. Dessuten finnes nettkommunikasjoner som tillater å dele kommunikasjonen med andre uten din tillatelse. Hvis du har delt et personlig bilde, en personlig melding eller informasjon, kan den i slike situasjoner bli lett lest eller brukt av andre du ikke hadde til hensikt å dele de med!

Det kan oppstå veldige pinlige og sårende situasjoner hvis du ikke har forberedt deg på at slike detaljer kan bli brukt mot deg i en senere fremtid. Tenk om du skulle bli uvenner med personene du deler personlige detaljer med, eller tenk om personlige detaljer kan bli det som vil ødelegge muligheten din til å ta drømmejobben!

Råd om fornuftig bruk av mobiltelefon

I følge heftet ”Tenk føre du taster” (Lang 2005) så snakker ungdom lite med det voksende om hvordan de bruker mobiltelefonen. Da foretrekker de å snakke med yngre personer de føler de kan stole på (ca 18-25 år) De fleste foreldre har ikke laget regler for bruk av mobiltelefonen, annet enn at telefonen ikke går på bekostning av andre aktiviteter og at den skal slåes av om natten. De barna som er mest utsatt for mobbing er ofte de som har minst kontaktnett. Mobbingen kunne tidligere få en pause etter skoletid, men nå foregår mobbingen hele døgnet på både telefonen og via nettet. Det kommer også fram at en som blir mobbet ikke snakker med en voksen før det har godt veldig langt.

I heftet står det flere gode råd til voksne, barn og ungdom om bruk av mobiltelefon. Disse reglene kunne man f.eks skrevet på en plakat og hengt de opp både på skolen og i hjemmet. Det er selvfølgelig ikke nok med en plakat, man må lese reglene regelmessig for å minne både oss selv, barn og unge om hvor viktig dette er.

Voksne:

• Tenk igjennom om ditt barn er modent nok til å ta ansvar for å bruke mobiltelefon på en trygg måte at han eller hun ikke utsetter seg for fare. Krev innsyn i deres bruk inntil du er sikker på at barnet kan ta vare på seg selv.

• Bruk mobilene som en positiv kilde til undervisning og oppfølging, og inkluder både positive og negative sider ved bruk av mobiltelefoner og internett i undervisningen

• Ikke la mobiltelefonen bli en voksenfri sone! Internett og mobiltelefon utgjør en viktig arena der bar ferdes og omgås – vær bevist her som på andre arenaer der barna ferdes.

• Dialog og kunnskap er viktigere enn formaninger. Hvis barnet forstår hvorfor de skal være forsiktige og bruke hodet, unngår de å utsette seg selv for fare.

• Lag et felles regelverk som gjelder både på skolen og hjemme slik at barna møter de samme holdningene og reglene overalt.

• Lag regler om trygg bruk av mobiltelefon, inkludert risikoen forbundet med kontakt med fremmede, sammen med barna.

• Lær deg å bruke mobiltelefonen selv – spør barnet om å hjelpe deg

• Stå selv som eier av barnas mobiltelefon og ikke la nummeret med navn være offentlig tilgjengelig – da unngår du at barna blir oppsøkt av ukjente.

• Dere vet ikke hvor ungdommen er eller hvem de er sammen med selv om de har mobiltelefon – følg med hvor de er, og ikke la mobilen gi dere en falsk trygghet.

Barn og unge:

• Vis de voksne hvordan du bruker mobilen på en trygg måte, og hjelp dem å forstå alle de morsomme og bra tingene man kan gjøre med mobilen.

• Vær anonym! Tenk gjennom hvem som har mobilnummeret ditt og hvem du gir bort navn og adresse til. Gi bort nummeret bare til folk du har truffet ansikt til ansikt og stoler på.

• Behold kontrollen over identiteten din – ikke ta eller send bilder av deg selv, og ikke gjør både bilder og personlig informasjon tilgjengelig sammen.

• Spør om lov før du tar bilder av andre! Ikke legg de ut på nettet eller send de til andre uten lov

• Får du irriterende, ekle eller truende meldinger – ikke svar, men behold dem på mobilen så du holder oversikt over dem.

• Ikke svar på tekstmeldinger fa noen du ikke kjenner, og pass på å sende meldinger til riktig person.

• Hold PIN - koden din hemmelig og ikke lån mobilen til andre.

• Hvis du skal møte noen du bare kjenner gjennom internett eller mobiltelefonen, gjør det sammen med en voksen du stoler på og på et offentlig sted med mange mennesker

• Be vennene dine om ikke å gi bort nummeret til folk du ikke kjenner, og ikke gi bort venners nummer til folk de ikke kjenner

• La en voksen du stoler på stå som eier av mobilen og ikke la nummeret være offentlig tilgjengelig – da er det vanskeligere for fremmede å ta kontakt.

• Si fra til en voksen hvis du opplever noe ubehagelig, noe du ikke liker eller blir redd av.

Kilder

• En organisasjon mot digital mobbing, Stop Cyberbullying, WiredKids, Inc (lesedato: mars 2008).

• Lang, Pia Kristine. (2005) "Tenk før du taster - ungdom og mobiltelefon" Et hefte om barn og unges mobilbruk, Oslo: Redd barna.

Eksterne lenker

- SAFT

- Lenkesamling laget av Fredrikstad kommune

- Redd barna sin samlesideom nettet.