IKT i utdanning/Superbrukere i grunnskolen

Hva er Superbrukere?Rediger

Superbrukere er personer med utvidet kompetanse og/eller rettigheter til programmer eller systemer. Et annet navn på superbrukere innen IT er administrator eller "dataeksperter".

Superbrukere i grunnskolenRediger

Når vi snakker om superbrukere i grunnskolen som et pedagogisk uttrykk er det snakk om personer, lærere, og elever som har en utvidet digital kompetanse for bruk i skolen. Her er det snakk om mer kompetanse innen digitale læremidler. Superbrukere i grunnskolen får kursing der de får mer kunnskap om IKT for bruk i skolen, ofte er det de som har et ansvar for å kjøpe inn programvare og drive IKT læring i skolen.

Superbruker-lærer: Lærere som er superbrukere i skolen har et ansvar å få kursing innen IKT og få en større kompetanse. De har som ansvar å lære bort det de kan innen IKT til resten av skolens pedagogiske personale, elever og foresatte. De skal også se til at skolen er rikelig dekt med datautstyr og programvare til bruk i skolen. Superbruker-læreren skal også være en ressursperson med tips og råd om gode digitale undervisningsopplegg for det pedagogiske personalet i de fleste fag.

Superbruker-elev: Elever som får et tilbud om ekstra oppfølging og kursing innen bruk av IKT i skolen. Elevene vil da få en mer digital kompetanse enn hva andre elever får i skolen. Dette skal føre til at elevene skal være en ekstra ressurs for lærere og medelever på trinnet, samt hjelpe til under IKT undervisningen i skolen. Kanskje til og med ha ansvar for undervisning for andre elever på skolen. Elevene skal også se til at skolens datautstyr er i orden. Eleven vil oppleve det at han/hun er en viktig del i skolemiljøet og at andre som medelever og lærere på trinnet vil henvende seg til eleven når det er bruk for han/hennes digitale kompetanse.

Hvorfor ha superbrukere i grunnskolen?= Digital kompetanse er det femte basisferdigheten i skolen, av den grunn så er den digitale satsingen i den norske skole noe som MÅ legges vekt på. De fleste grunnskoler har i dag en digital satsingsplan som går ut på å utvikle den digitale kompetansen til elever og pedagogisk personale i alle fag. Kunnskapsløftet sier en god del om hva elever skal innom når det gjelder bruk av IKT i fagene Lærere og elever skal bruke IKT i fag der det gir pedagogisk merverdi.

Det er viktig å nevne at det fins også visse politiske føringer som sier at det skal være en digital satsing i den norske skolen. Som for eksempel UFD 2003 Program for digital kompetanse 2004 - 2008som sier følgende:


Den store utfordringen er å øke den pedagogiske bruken av IKT i læringsarbeidet – uansett utdanningsnivå.

Programmet er sektorovergripende og rettes mot hele utdanningssektoren – dvs. grunnopplæringen, høyere utdanning og voksnes læring. Programmets visjon ”digital kompetanse for alle” er ambisiøst og må ses i et langsiktig perspektiv.

Programmet trekker opp hovedmål og delmål innenfor fire satsingsområder:

  • Infrastruktur
  • Kompetanseutvikling
  • Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer
  • Forskning og utvikling

For å lykkes må programmet følges opp av konkrete tiltak, og staten vil bidra med tilskuddsmidler for å støtte opp under dette. For øvrig er det skoleeier, universiteter og høyskoler som er ansvarlig for infrastruktur og kompetanseutviklingstiltak innenfor sine sektorer. [1]

Et slik kompetanseutviklingstiltak som nevnt ovenfor kan være å spre den digitale kompetansen ved bruk av superbrukere. Superbrukere i grunnskolen kan være metoden som kan brukes på en skole for å spre den digitale kunnskapen som noen har en fordypning i til pedagogisk personell, elever og foresatte.

En annen side er hva slags innvirkning det har å arbeide på denne måten for elevene som får være superbrukere. Elevene som får være med på et slik opplegg vil føle at de er en viktig brikke innen den digitale opplæringen på deres skole. Han/hun blir brukt som en ekstra ressursperson innen IKT i skolen. Dette er en god måte å drive tilpasset opplæring for elever som trenger litt ekstra utfordringer i skolen, helt i tråd med hva Kunnskapsløftet ønsker. Sirism 11. feb 2008 kl. 23:48 (CET)

Hvordan fungerer superbrukere i grunnskolen i praksisRediger

Lærerutvelgelsen: Hvert trinn bør ha en lærer som har ansvar for opplæringa av elever og pedagogisk personale på trinnet. Lærere blir valgt ut av de som enten har en IKT utdannelse, eller en interesse innen IKT. Læreren bør minimum ha 1. time i uka avsatt til skolering av superbruker-elever.

Elevutvelgelsen: Det er viktig å få med elever som er engasjerte og interesserte i å både lære mer og lære bort. En fordel er å få med elever som har en viss kompetanse innen bruk av data allerede. Utvelgelsen av elever og opplæringen kan starte allerede i fjerde klasse. For å være sikre på at man får elever, som ønsker seriøst å være med på dette, så er det å anbefale at elevene må søke på en stilling som superbruker-elev.

Et søknadsskjema som Superbruker-elev kan se slik ut:


SØKNAD

Jeg ønsker med dette å søke på stillingen som superbruker-elev ved xxxx skole. Mitt navn er ___________________ og jeg går på ______ trinn.

Hvorfor ønsker jeg å bli en superbruker-elev: _______________________________________________________ osv.

Jobben jeg har søkt på vil blant annet innebære:

  • At jeg skal ha daglig tilsyns med PC-er og printere på basen.
  • At jeg skal ha hovedansvar for at det alltid ser ryddig og ordentlig ut på datalabben når trinnet har vært der.
  • At jeg skal være en ressursperson for trinnet når det gjelder digital kompetanse.
  • At jeg skal være punktlig og oppdatert i min egen arbeidsplan.
  • At jeg må ha tid til å være med på opplæring etter vanlig skoletid.
  • At jeg må si ifra til en lærer hvis noe ikke fungerer.

Jeg kan ta ansvar og si ifra til de som ikke forholder seg til regler ved bruk av IKT utstyr ved xxxx skole.


Vennlig hilsen

________________


Eksempler på hva superbruker lærere kan ha en utvidet kompetanse innen:

  • Pedagogisk bruk av læringsplattformer
  • /Læringsstier
  • Bruke [Microsoft Office program]som et verktøy og i undervisningssammenheng
  • Bruk av søkemotorer
  • Søking i databaser (Bibsys etc)
  • Bildebehandlingsprogram og videoredigeringsprogram
  • Kommunikasjonsprogram (MSN, e-post)
  • Nettressurser for digitale undervisningsopplegg
  • IKT i spesialundervisning (Som f. eks Lingdys, Lingright, E-lektor, C-penn, Talesyntese og lydbøker)

Eksempler på hva superbruker elevene kan få opplæring og kompetanse innen:

  • Bruke [Microsoft Office program]som et verktøy og i undervisningssammenheng
  • Bruk av søkemotorer
  • Søking i databaser (Bibsys etc.)
  • Bildebehandlingsprogram og videoredigeringsprogram
  • Kommunikasjonsprogram (MSN, e-post)

Eksempler på superbruker opplegg i grunnskolen i NorgeRediger

Øreåsen barne- og ungdomskole i RyggeRediger

KLM (Kan Litt Mer) er et annet navn for superbrukere som ble utviklet av Øreåsen barne- og ungdomskole (ØBUS) i Rygge kommune. På denne skolen fant de ut at navnet "Superbruker" ble et alt for sterkt uttrykk som de heller ville bytte ut med noen annet. Og her kom KLM uttrykket frem.

Digital kompetanse er en av de tre store satsingsområdene ØBUS har. ØBUS ønsker å etablere en digital kompetanse som skal bygge bro mellom de 4 basisferdighetene, og utvikle den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier. Får å nå denne digitale kompetansen er det visse mål som er bestemt at skolen skal arbeide med:

  • Elever skal beherske grunnleggende bruk og funksjoner i regneark, tekstbehandling og presentasjonsprogrammer og Internett i henhold til Rygge kommunes IKT-plan.
  • Pedagogisk personell skal ha digital kompetanse på nivå med strategiplanen ”Program for digital kompetanse 2004-2008 ” for lærere ved skolen.
  • Pedagogisk personell skal kunne kommunisere med kollegaer, foresatte og elever, samt pedagogisk bruk av LMS.
  • Skolens administrasjon skal kunne bruke og beherske programvare som letter det daglige arbeidet, og er vedtatt brukt fra kommunalt hold.
  • Skolen skal ha ei ”KLM-gruppe” bestående av lærere og elever, som kan litt mer om standard programvare og kan løse problemer som oppstår i det daglige.
  • Pedagogisk personell skal beherske de audiovisuelle hjelpemidlene skolen har.
  • Lærere skal bruke RoboLab i opplæringen.
  • Elever og personale skal være trygge og reflekterte brukere av Internett.
  • Skolen skal ha en oppdatert datapark, med relevant tilbehør.

Flere av disse målene er det KLM-gruppa som har ansvar for ved ØBUS. De driver opplæring av både pedagogisk personale og elever får å oppnå digital kompetanse og bygge en bro mellom de fire andre basisferdighetene.


ØBUS er opptatt av det sosiale samholdet til KLM-elever og KLM-lærere og derfor starter de året med en sosial kick off der KLM-elever blir kjent med hverandre og sine KLM-lærere. ØBUS bruker KLM-elevene sine aktivt i skolens digitale opplæring. KLM-elever ved ØBUS har til og med hatt ansvar for undervisning av medelever. Flere av elevene som fungerer som KLM elever blir brukt videre som KLM-elever i flere år. Poenget er å skape en ressurs for skolen for å nå skolen sitt mål for digital kompetanse for alle elever ved Øreåsen barne- og ungdomskole. KLM-elevene ved ØBUS har etter ovennevnte søknadskjema skrevet under på at de skal holde tritt med arbeidsplanen og at de ikke skal ligge etter i undervisningen fordi de er KLM-elever. KLM-undervisningen foregår både i skoletiden og etter skoleslutt der elevene får flexitimer. Alle KLM-lærerere ved ØBUS har 1 time i uken avsatt til bruk av KLM-undervisning. I KLM-gruppa ved ØBUS er det en KLM-lærer fra hvert trinn, to KLM-elever fra hvert trinn, en person fra ledelsen og en IKT ansvarlig for skolen.


Eksempler på hva noen KLM-elever skrev i sine søknader om å bli KLM-elever ved ØBUS (De brukte ovennevnte søknadsskjema):

  • Ole 4.trinn: Fordi jeg liker PC og har lyst til å lære mer. Jeg liker å lære, og er veldig flink ellers på skolen. Jeg blir kjempeglad hvis jeg får denne stillingen.
  • Tom 4.trinn: Jeg vet hvordan jeg slår av mange forskjellige PC-er og hvordan jeg søker på internett. Hvordan jeg leser e-poster, hvordan jeg lager passord til PC-en og hvordan jeg bytter bruker.
  • Maria 5. trinn: Jeg vil gjerne bli KLM elev fordi jeg føler at jeg kan ganske mye om data og jeg liker veldig godt å holde på med det. Jeg skriver ganske fort og klarer raskt å finne frem til forskjellige ting. I timene når noen skal skrive på dataen og får noen problemer, da spør de meg. Jeg kan printe ut ting og jobbe på de fleste programmer (Word, Paint osv.) Jeg har en egen bærbar PC på rommet mitt med internett, som jeg liker å holde på med.
  • Patrick 5. trinn: Jeg vil bli KLM elev fordi jeg liker å drive med PC-er og ordne ting.

Hva noen KLM-elever sier om det å være KLM-elev:

  • Jeg får trent meg i å stå foran en klasse å undervise, det er litt skummelt, men litt gøy også.
  • Jeg syns at KLM-samlingene har vært morsomt, gøy og vi har lært mye.
  • Opplegget og det vi lærer er bra.
  • Vi har blitt kjent med hverandre.
  • Jeg har lært mye nytt som fronter og lage hjemmeside.

Andre skoler med superbruker i grunnskolen oppleggRediger

  • Kastellet skole i Oslo
  • Lilleborg skole i Oslo

KilderRediger

  • UFD 2003 Program for digital kompetanse 2004 - 2008
  • IT konsulent ved Norsk Data Senter
  • Tidligere assisterende rektor Grete Reitan ved Øreåsen barne- og ungdomskole
  • Handlingsplan for 2007-2010 ved Øreåsen barne- og ungdomskole
  • Elever ved Øreåsen barne- og ungdomskole