Ido/Leksjon en
Alfabetet rediger
Idos alfabet er det samme alfabetet som i Engelsk: a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v x y z.
Uttalelse rediger
Vokaler rediger
Det er 5 vokaler. Husk å si dem kort, og ikke så langt, som på Engelsk.
| letter | pronunciation | gloss |
|---|---|---|
| a | IPAː /ɑ/ | bah |
| e | IPAː /ɛ/ | met |
| i | IPAː /i/ | mean |
| o | IPAː /oʊ/ | mow |
| u | IPAː /u/ | moo |
På norsk kan man uttale vokalene som dette:
- A = A
- E = E
- I = I
- U = U
- O = Å
Konsonanter rediger
De fleste konsonantene uttales likt som på Engelsk. Men:
| letter | pronunciation | gloss |
|---|---|---|
| c | IPAː /t͡s/ | tsar |
| r | IPAː /ɾ/ | ratón rulle r |
| g | IPAː /g/ | går |
| j | IPAː /ʒ/ | Skjyte |
| s | IPAː /s/ | snakke |
| x | IPAː /ks/ | seks |
Stress rediger
Alle ord har stress på den nest-siste lyden i ordet. (Unntaket er verb i "infinitiv" (som slutter på -ar), som har stress på den siste lyden).
mea, libro, amiko, jupo, sinistre.
Men:
irar, facar, dormar, manjar.
Ord som har to påfølgende vokaler i siste stavelse (Den første i eller u), tar stress på den forrige syllibalet, hvis det er:
aquo, manui, Wikipedio.
Men, hvis det ikke er noen andre syllibaler, så er det den nest-siste vokal som tar stress:
dio, sua, tui.
Bortsett fra at en u rett etter en q kan aldri ha stress. Den stressede vokalen er da den siste.
quar, quo, quin.
En, Ei og Et rediger
Disse er kalt artikler. På norsk har man tre stykker, En, Ei og Et, og de er kalt ubestemte artikler. Vi har ingen artikkel for bestemt artikkel, men bruker endinger i substantivene istedenfor. (I motsetning til engelsk: The. Også; A/An). Ido har ingen ord for En, Ei eller Et, som betyr at "Amiko" kan bety både "Venn" og "En venn". For å si "Vennen" bruker man ordet "La".
- (En) Venn - Vennen = Amiko - La Amiko
- (Et) Hus - Huset = Domo - La Domo
Substantiv rediger
- Alle substantiv ender i -o. Domo (Hus), Skolo (Skole), Urbo (By)
- For å få flertall, bytter du -o med -i, uten unntak. Domi (Hus), Skoli (Skoler), Urbi (Byer)
- Du trenger ikke en -o på folks navn eller steder. De kalles Egenavn. Men merk at noen stavelser er annerledes, for eksempel; Hvis amerikanerne skal si "America", eller "Canada", blir det "Ameritsa" og "Tsanada" på Ido. Så derfor skriver vi 'Amerika' og 'Kanada'.
Adjektiv rediger
- Alle adjektiv ender på -a. Vera (Sant), Simpla (Enkel), Bona (Bra).
- Du kan lage sammenlikninger for å si "mest" og "minst" med disse ordene: Plu, Min, Maxim, og Minim. Plu vera (Sannere), Plu simpla (Lettere), Min bona (Mindre Bra (Dårligere)), Min simpla (Mindre lettere (Vanskeligere)), Maxim bona (Best), Minim simpla (Minst enkelt (Vanskeligst)).
- Hvis du skal si noe har en viss kvalitet, mer eller mindre, så kan du bruke Kam, som i Plu simpla kam (Enklere enn).
- Hvis du skal si noe har en viss kvalitet, mest eller minst, så kan du bruke De, som i Maxim bona de (Beste av).
- Du kan sammenligne ting som er like og si tam ... kam som betyr 'så ... som'. For eksempel Tam simpla kam (Så enkelt som).
- Du kan putte adjektiv foran substantiv som på Norsk og Engelsk: Bona Skolo (Bra Skole), eller etter, som på Fransk: Skolo Bona (Bra Skole).
Adverb rediger
Adverb kommer vanligvis fra adjektiv. Hvis du bytter -a med -e. Vere (Sannelig), Simple ("Rett og Slett"), Bone (Vel).
Som på Norsk og Engelsk er det adverb som ikke kommer fra adjektiv, her er noen: Ibe (Der, Det (Eng: There)), Ante (Før), Seque (Etterpå), Lore (Deretter, Da (Eng: Then, at that time)), Sempre (Alltid), Anke (Også).
[[Category:Ido|1]]