Musikk/Akkordsymboler

Kapitler
Hovedsiden
Grunnleggende
Satslære
Hørelære

Akkordsymboler blir brukt i mange stilarter, særlig innenfor improvisert musikk, som retningslinjer for en utøver istedetfor utskrevne stemmer/noter. Det mest typiske eksempelet er kanskje en tolvtakters blues i E.

Altererte akkorder

Endringer i en dur-/moll-treklang kaller vi alterering. Hvilke endringer eller ekstra toner som skal spilles i tillegg til treklangen angis av tall bak akkorden. Et eksempel er septimakkorden; tallet bak akkorden angir hvilken tone i skalaen talt fra grunntonen en skal spille i tillegg til den angitte akkorden. Tallet skrives bakerst, ofte i hevet skrift. (C⁷)

⁷ (Septimakkord)

Septimakkord med liten septim (f. eks C⁷) er en firklang som består av en dur-treklang og en lav septim. Den skrives som en vanlig dur-treklang med et syvtall bak.

Eks: C⁷ gir tonene C, E, G og Bb, G⁷ gir tonene G, H, D og F.

^maj7 (Septimakkord med stor septim)

Septimakkorden med stor septim (f. eks C^maj7) er en firklang som består av en dur-treklang og en stor septim. Den skrives som en vanlig dur-treklang med ^maj7 bak.

Eks: C^maj7 gir tonene C, E, G og H, G⁷ gir tonene G, H, D og F#.

^m7 (Moll-septimakkord)

Moll-septimakkorden er en firklang som består av en moll-treklang og en lav septim. Den skrives som en vanlig moll-treklang med et syvtall bak.

Eks: Cm⁷ gir tonene C, Eb, G og Bb, Gm⁷ gir tonene G, Bb, D og F.

^sus4 (Sus-akkord)

Sus-akkorden er en forholdningsakkord der tersen byttes ut med en kvart. Akkorden gir en hvis spenning og løses ofte opp til en durakkord.

Eks: C^sus4 eller bare C^sus gir tonene C, F, G.

^dim (Dim-akkord)

Dim-akkorden er en spenningsakkord bygd opp av små terser.

Eks: C^dim gir tonene C, Eb, Gb, A.