Naturfag/Videoressurser om menneskekroppen

Aktuelle mål i læreplanen

Innenfor området menneskekroppen skal elevene etter hvert årstrinn kunne:

• 2. årstrinn: "Sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen."
• 4. årstrinn: "Samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen", "beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer."
• 7. årstrinn: "Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjoner."
• 10. årstrinn: "Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom", "beskrive hvordan hormoner er med på å styre ulike prosesser i kroppen", "forklare hvordan nervesystemet og hormonsystemet styrer prosesser i kroppen."

Cellen

• Tema, produsent og lengde: Hva er en celle? Youtube, en film i tre deler. Del 1/3: Hva er en celle? (svensk tale) 9:55 min. Del 2/3: Hva er en celle? (svensk tale). 9:59 min. Del 3/3: Hva er en celle? (engelsk tale) 6:49 min.
• Handlingen: Filmen handler om menneskets utvikling gjennom tidene, hjernenes oppbygning, enzymer, DNA, gener og kromosomer og cellens oppbygning og funksjon. Mye av den første filmen kan sløyfes, f. eks. introen. Mest om cellens oppbygging i del 1/3 fra 6:10 og videre utover i de neste delene. Er målet et mer inngående dypdykk i hva som er cellens utvikling, kan gjerne hele filmen vises.
• Vurdering: I filmen beskrives cellens oppbygging og funksjon på en måte som barn forstår. Klare farger og gode illustrasjoner gjør stoffet interessant å lettfattelig. Siden temaet innebærer en del faguttrykk, hadde det vært best med norsk tale. Filmen henvender seg til barn i barneskolealder. Etter 4. årstrinn skal elevene i følge læreplanen beskrive i hovedtrekk hvordan kroppen er bygd opp. Her kan det være aktuelt å trekke inn kunnskap om cellen. Siden cellene ikke er synlige for det blotte øyet, kan temaet fort bli vanskelig for barn å gripe an. Cellene er vanskelig å se for seg, men filmen gjør det lettere å forstå. Også på ungdomstrinnet kan filmen være relevant å vise, siden man skal lære mer om temaet der. På Youtube har vi kun funnet de to første klippene på svensk og det siste klippet på engelsk. Det beste ville være å vise filmen på norsk, da det er en del fagord. Noen skoler har kanskje filmen fra før. Den kan eventuelt kjøpes.

Om organer i kroppen

Om de viktigste organene

• Tema, produsent og lengde: Kroppen vår- de viktigste indre organer. (Youtube). Produsert av studenter og lærere ved Høgskolen i Østfold i 2009. Lengde: 3:38.
• Handlingen: Denne videoen tar for seg de viktigste indre organene i kroppen vår: Hjerne, lunger, hjerte, lever og nyrer. Filmen viser oss hvordan disse organene fungerer. Det er både tegninger og foto av organene.
• Vurdering: Denne filmen har en form som egner seg godt for småskolen, som er filmmakernes målgruppe. Mange vil mene at filmen kan egne seg vel så godt til visning på mellomtrinnet pga. relativt mye informajson på kort tid. Tempoet kunne i det hele tatt vært gjort roligere med flere pauser. Det at vi stadig vender tilbake til kroppsfiguren gir uansett filmen helhet, en tydelig kompisisjon og en rød tråd. Fint at man henvender seg direkte til elevene ved å stille "visste du-spørsmål" underveis. Stort sett gode muntlige forklaringer, men noen ord kan kanskje være vanskelige å forstå for de minste, f.eks. "arkiv" og "samspill". Derfor kan gjerne læreren gå gjennom ord og begreper vi møter i filmen på forhånd. Bildet med lungene burde vært bytta ut, f.eks. til en hel lunge eller en animajson av lunger som slipper inn og ut luft. Bildet som er brukt kommer litt "brått på" og kan virke noe makabert. Dette gjør at noen kanskje ikke får med seg den gode informasjonen som blir gitt samtidig. Fin bakgrunnsmusikk, men noe høyt.

• Tema, produsent og lengde: Kroppens organer. (Youtube 2011). Lengde: 3:00.
• Handlingen: Denne videoen tar for seg noen av de viktigste indre organene i kroppen vår: Leveren, lungene, hjertet, tarmene og nyrene.
• Vurdering: En noe merkelig og unødvendig start på filmen med "Møt Tove Torso". Deretter tar filmen for seg ett og ett organ på en god og oversiktelig måte. Det presenteres mye relevant stoff, alt i et raskt tempo. Filmen egner seg derfor først fra ungdomsskolen og oppover. En nokså ensformig og i lengden slitsom bakgrunnsmusikk som med fordel kunne vært bytta ut f. eks. med tekstopplesing av den skrevne teksten.

Hjertet

• Tema, produsent og lengde: Om funksjonen til hjertet, NRK Skole (NRK), 2:41 min.
• Handlingen: Dette er en veldig enkel video som viser hvordan hjertet pumper blodet rundt i kroppen.
• Vurdering: Hjertes funksjoner blir fortalt på en enkel og barnevennlig måte. Det lette og enkle språket gjør at denne filmen egner seg best for 1.-2.trinn, men kan også vises opp til 4.trinn. Selv om en liten del av filmen består av litt repetisjon om andre organer i kroppen, føler jeg det ikke er nødvendig å fjerne dette, da filmen er såpass kort i utgangspunktet.

• Tema, produsent og lengde: Hjertets elektriske ledningssystem, Encefalon høgskole (Youtube), 9:23 min.
• Handlingen: I denne videoen får seeren et lite innblikk i hjertes oppbygning. Videre i videoen får vi vite hvordan hjertes elektriske ledningsapparat sender signaler gjennom hjertet og sørger for at hjertet pumper blod ut i kroppen. Hoveddelen av videoen går ut på å illustrere hvordan hjerte "arbeider" når det ikke slår som det skal gjøre.
• Vurdering: Noe voksent språk og innhold. Passer best for ungdomstrinnet.
• 00:00 - 02:00 Denne delen av videoen handler om hjertes oppbygning og hva som sørger for at hjertet pumper blod ut i kroppen. Dette blir vist på en enkel og oversiktlig måte.
• 02:00 - 03:40 Her vises det hvordan de elektriske signalene får de fire hjertekamrene til å trekke seg sammen slik at hjertet kan slå. For å vise hvordan hjertet fungerer, blir et menneske brukt som en modell av hjertet.
• 03:40 - 09:23 Her ser vi hva som skjer med hjerterytmen når det oppstår feil i det elektriske ledningsapparatet. Et menneske blir fortsatt brukt som en modell av hjertet for å kunne illustrere hvordan hjertet slår når det er unormal hjerterytme. Den siste delen av videoen kan evt. bli brukt som ekstramateriale hvis elevene vil lære mer om feil i det elektriske ledningsapparatet. De to første delene av videoen egner seg best hvis elevene kun skal lære om den generelle funksjonen til hjertets elektriske ledningsapparat.

• Tema, produsent og lengde: På innsiden av kroppen: Hjertet, Newton (nrk skole), 2:26 min.
• Handlingen: Hjertet er en veldig sterk muskel, som pumper blod rundt i kroppen.Programlederen forklarer funksjonen til hjerteklaffene og hvorfor vi har disse.
• Vurdering: Programlederen presenterer stoffet på en barnvennlig måte og konkretiserer slik at det blir lettere å forstå.

Blodet

• Tema, produsent og lengde: Blod, (NRK), 29,10 min.
• Handlingen: Episoden handler om blod. Hvorfor blir så mange av oss kvalme når vi ser blod? Hva skal til for å lage en blodig actionfilm, og hvordan reiser blodet rundt i kroppen?
• Vurdering: I denne filmen er hovedtematikken blod og det blir tatt opp en del interessante punkter om blod underveis. Det viktigste organet i menneskekroppen er hjertet som fungerer som en pumpe og oksygentilførsel for blodet. Derfor vil det være naturlig å lære barna om blodet fra 3. til 7. trinn. Der ligger kompetansemål som spesifikt tar for seg "kroppens organer". Disse sekvensene er mest relevante for tematikken blod:
• 00:00 - 04:00 Blod i historien, hvorfor er blod interessant? Innslag fra Ullevål sykehus. Dette er interessant fordi her får elevene ett innblikk i hva folk og vitenskap folk trodde om blod i fortiden.
• 12:30 - 15:00 Gen. fakta om blod og blodomløpet. Her får seerne et generelt innblikk i blod og blodløpet i kroppen.
• 20:00 - 20:30 Fargen på blodet, hvor er fargen slik som den er? og hvilken farger kan blodet forekomme i. Her får seerne svar på hvorfor blod ser ut som det gjør.

Hjernen

• Tema, produsent og lengde: Hukommelse, (NRK) 28,25 min.
• Handlingen: I serien "Kroppen" på NRK, tar programleder Truls Svendsen for seg menneskets hukommelse og hva som skjer i hjernen når man lagrer ny informasjon. Minner og det å glemme er også temaer som trekkes frem.
• Vurdering: Filmen presenterer temaet hukommelse på en lettfattelig måte og med et språk uten for mye faguttrykk. Dette gjør den egnet til bruk både i ungdomsskolen og videregående skole. Med en lengde på nesten 30 min, og med mye preg av underholdning og "funfacts", kan man med fordel vise bare noen få utvalgte klipp i skolesammenheng.
• 1:40-3:15 forklarer en konkret teknikk for å memorere tall, noe som kan være nyttig i forhold til læringsstrategier i skolen.
• 5:30-7:20 handler om hvordan informasjon lagres i hjernen, og der hjernen sammenlignes med et bibliotek. Dette er en fin måte å forklare informasjonslagringen på som elever lettere kan gripe.

• Tema, produsent og lengde: En billion hjerneceller. NRK. 4:20 min.
• Handlingen: Her kan man lære om hvordan menneskehjernen fungerer og er bygd opp.
• Vurdering: Klippet har høy faglig kvalitet og relevans, og vi støter på mange faguttrykk. Klippet passer derfor først for elever på ungdomsskolen og oppover. Til tross for til dels tungt fagstoff evnes det å forklare vanskelig stoff på en forståelig og konkret måte, bl.a. ved hjelp av eksempler fra skolehverdagen. Det er således tydelig at målgruppa er skoleelever. Det er gode illustrasjoner som forklares inngående. Mot slutten av klippet rettes det en advarsel om ikke å ta på alvor hvor viktig det er å unngå hjerneskader, f.eks. pga. rus.

• Tema, produsent og lengde: Millioner kilometer hjerne, Newton (nrk skole), 1:28min.
• Handlingen: Her lærer man om hva hjernen faktisk er og andre korte fakta om menneskehjernen. En liten introduksjon.
• Vurdering: Det blir brukt et ganske enkelt språk og passer fra ca. 4. klasse. Filmen kan brukes som en liten introduksjon til hjernen som tema.

Huden

• Tema, produsent og lengde: Hud og hår. (NRK) 28,52 min.
• Handlingen: Programleder Truls Svendsen er i serien "Kroppen" på jakt etter svar på hvordan kroppen egentlig fungerer. Denne episoden handler om hud og hår. Hva er gåsehud, og hvilke navler samler opp mest navlelo? Hvorfor har menn og ikke kvinner skjegg? Hvorfor blir vi brune i solen, og hvorfor får noen rødt hår?
• Vurdering: Dette må sies å først og fremst være et underholdningsprogram for ungdom og voksne. Skal tidsbruken forsvares, bør det kun vises enkeltklipp, i alle fall hvis målet er å bruke dette i faglig sammenheng.
• 4:35-5:28 presenteres spennende fakta om hår, men tempoet er svært raskt så læringseffekten kan bli så som så her også. Man kan også spørre seg om alle illustrasjonene ikke er mer til forvirring enn støtte. Faktaene som presenters det man kan betegne som "funfacts", med andre ord mer underholdende enn skolefaglig relevant også her.
• 12:30-13:30 forklarer en lege hvorfor vi får gåsehud.
• 14:35-15:30 hvordan huden blir brun.
• 19:40-21:00 gis en innføring i navlelo. Altså er det mest enkeltfenomer som blir tatt opp her.
• 17:30-18:30 forklarer Svendsen på en god og enkel måte om hvordan huden er bygd opp. Men tempoet er raskt, og et skikkelig faglig dypdykk i temaet får vi aldri. Dette programmet er vel så mye underholdning som folkeopplysning.

• Tema, produsent og lengde: Huden på nært hold. NRK. 6:19 min.
• Handlingen: Ved å utforske huden på nært hold, slik Trond-Viggo Torgersen gjør i dette filmklippet, vil vi oppdage hudceller, hårsekker, talg og svette.
• Vurdering: Trond-Viggo er flink til å henvende seg direkte til barna. Språket er lettfattelig og uten vanskelige faguttrykk. Det er spennende for barn at det er "zoomet" inn på huden, slik det skal forestille her. Selv om klippet er gammelt, passer filmen godt for barn på hele barnetrinnet også i dag. Med enkle midler gjøres temaet interessant og lærerikt.

Om systemer i kroppen

Fordøyelsessystemet

• Tema, produsent og lengde: Magesekken, NRK Skole (NRK), 3:54 min.
• Handlingen: Klippet er hentet fra Newton. Vi får høre om magesekkens hovedoppgave og hvordan maten beveger seg fra munnen og ned til magesekken.
• Vurdering: Et informativt og bra filmklipp som gir en god innføring i temaet. Fagstoffet blir virkelighetsnært ved at man ved røntgen ser hva som skjer med det programlederen putter i munnen. Klippet er relevant på mellomtrinnet i forhold til kompetansemål i Kunnskapsløftet, men språket kan være noe komplisert. Det er en del begreper som mange elever vil være usikre på, men de kan likevel få en forståelse av hvordan den indre muskulaturen i fordøyelsessystemet jobber.

• Tema, produsent og lengde: Fordøyelse, Newton (NRK), 24:20 min.
• Handlingen: Hvordan kan en tjukk og seig biff blir til bitte små og nyttige næringsstoffer som forsvinner inn i blodet vårt? For å få svar på det må Solveig gi litt av sin egen tarmsaft, og det er ikke så veldig hyggelig. Solveig tar også en titt inn i magen på en ku og finner ut hvorfor den har fire stykker. Programleder: Solveig Hareide.
• Vurdering: Dette Newton-programmet har en del klipp som kan være relevante når man lærer om fordøyelsen. Se spesifisering nedenfor. Passer på mellomtrinnet.
• 0:30-5:36 Forsøkskyr med hull på buken.
• 5:37-7.22 Artige fakta om fordøyelse.
• 16:10-21:31 Maten gjennom fordøyelsessystemet.

• Tema, produsent og lengde: Matens vei gjennom kroppen, NRK Skole (NRK), 5:52 min.
• Handlingen: En gjennomsnittlig nordmann spiser ca 25 tonn mat i løpet av et helt liv. Følg matens vei gjennom kroppen når legene ved Haukeland Universitetssykehus tar for seg fordøyelsessystemet.
• Vurdering: Faglig interessant filmklipp. Elevene vil sikkert synes det er spennende, og kanskje litt ekkelt, å se hvordan det ser ut inne i fordøyelsessystemet. Passer på mellomtrinnet.

Respirasjonssystemet

• Tema, produsent og lengde: Respirasjonssystemet, Brightstorm, 6:44 min.
• Handlingen: Forteller hvordan respirasjonssystemet fungerer. Oppbygning til lungene og hvordan in- og ekshalering foregår.
• Vurdering: Videoen viser på en oversiktlig måte hvordan dette fungerer, samt fine figurer. Filmen er på engelsk, så en bør ha en god forståelse av språket for å få full utnyttelse av den. Videoen passer dermed best til elever på ungdomstrinnet.

• Tema, produsent og lengde: Rensesystemet i lungene, NRK Skole (NRK), 3:33 min.
• Handlingen: Trond Viggo Torgersen viser hvordan lungene kan bli skadet dersom flimmerhårene reduseres.
• Vurdering: Trond Viggo Torgersen spilte inn disse programmene i 1990. Emnene er fortsatt relevante. Måten han formidler temaet på passer best til elevene på småskolen, ettersom Trond Viggo Torgersen forklarer det på en enkel og forståelig måte.

• Tema, produsent og lengde: Hvorfor må vi puste?, NRK Skole (NRK), 5:15 min.
• Handlingen: Dette filmklippet informerer om årsaken til at kroppen trenger luft, hvordan lufta beveger seg rundt i kroppen, og hvordan mennesket klarer å trekke lufta ned i lungene. Formidlet av Trond-Viggo Torgersen. Han forklarer langsomt, og det er tydelig at han henvender seg mot barn
• Vurdering: Det er god pedagogisk forklarende video for barn, og passer i alderen 7 år og oppover.Fin lengde og gode eksempler er brukt i filmen.

Nervesystemet

• Tema, produsent og lengde: Hormonsystemet og nervesystemet., YouTube, 8:55 min.
• Handlingen: Filmen tar for seg nervesystemets og hormonsystemets oppgaver.
• Vurdering: Et informativt og bra filmklipp med gode illustrasjoner. Filmen tar for seg både nervesystemet og hormonsystemet. Delene kan vises både sammenhengende og separat. Passer for ungdomstrinnet.
• 0:00-2:55 Nervesystemet.
• 2:56-8:55 Hormonsystemet.

• Tema, produsent og lengde: Nervesystemet, YouTube, 2:00 min.
• Handlingen:En kiropraktor forklarer og viser hvordan sentralnervesystemet i kroppen fungerer.
• Vurdering: En enkel og grei film om sentralnervesystemet vist på en ryggrad. God forklaring, men kun gestikulering over hvordan det fungerer iresten av kroppen. Passer for ungdomstrinnet.

Immunforsvaret

• Tema, produsent og lengde: Immunforsvaret, Milestep, 3:04 min.
• Handlingen: Filmen gir en tydelig og god forklaring på hvordan kroppen beskytter seg mot sykdommer. Tekst og bilde sammen gir en god sammenheng.
• Vurdering:En lærerik video med gode illustrasjoner på hva det er som svekker immunforsvaret. Det brukes noen vanskelige fremmedord. Dette kan passe til tiende trinn i forhold til kompetansemål i kunnskapsløftet.

Kroppens utvikling

• Tema, produsent og lengde: Når barnekropp blir ungdomskropp, NRK Skole (NRK), 5:35 min.
• Handlingen: Det er mye som skjer med kroppen når man blir eldre. Spesielt når man går fra å være barn til å bli voksen, er det mange ting som forandrer seg utenpå og inni kroppen. Det kalles å komme i puberteten. Her får du se hva som blir annerledes.
• Vurdering: Et noe utdatert klipp fra 1981, men det viser hvordan kroppen forandrer seg gjennom livet. Klippet er relevant på 3.-4. trinn i forhold til kompetansemål i Kunnskapsløftet.

• Tema, produsent og lengde: Ulike stadier i livet, NRK Skole (NRK), 3:52 min.
• Handlingen: Her får du se legen Trond-Viggo Torgersen illustrere hvordan man er på ulike stadier i livet. Gjennom livet forandrer man seg veldig fra man er en liten baby til en blir gammel. Ikke bare på utsiden, men også ved måten man tenker på og hvordan man prater.
• Vurdering: Klippet er fra 1981, men det viser likevel på en pedagogisk og interessant måte hvordan vi mennesker forandrer oss gjennom hele livet. Klippet er relevant på 3.-4. trinn i forhold til kompetansemål i Kunnskapsløftet.