Naturfag for ungdomstrinnet/ukategorisert/Fysiske storleikar

Bokmål: Denne siden er delvis på bokmål, og ikke fullstendig oversatt til nynorsk.

Fysikk og fysiske størrelser

Fysikk er læren om naturen. En fysisk størrelse er et fenomen i naturen som kan måles. Tre eksempler på fysiske størrelser er strekning, fart og tid.

Symboler:

For at viten­skapsfolk som snakker forskjellig språk skal forstå hverandre på tvers av landegrensene, og for å spare plass når man skriver, er det vanlig å bruke bokstaver som symboler for de forskjellige fysiske størrelsene. Det er vanlig å bruke S som symbol for den fysiske størrelsen strekning. Symbolet for fart er v

(av engelsk «velocity»). t brukes som symbol for tid. Dette er ikke mer mystisk enn at vitenskaps­folk verden over har blitt enige om at S, v og t skal bety strekning, fart og tid.

Måleenheter:

Fysiske størrelser kan måles med en eller flere målenheter. Standard vitenskapelig måleenhet for strekning er m (meter). Eksempler på andre (eldre) måle­enheter for strekning er: tommer, alen, romerske stadier, engelske miles. Måle­enheter for fart er km/t eller m/s (meter per sekund). Fart kan også

måles i mph (miles per hour), men dette er ikke en standard vitenskapelig måleenhet. Tid måles i sekunder, minutter og timer. La niña se llama Andrine. El niño

OBS! Foran alle standard vitenskapelige måleenheter kan man sette forstavelser som milli-, centi-, desi-, deka, hekto-, kilo-, mega- og giga (forkortet m, c, d, ,da, h, k, M og G). Se: http://no.wikipedia.org/wiki/SI-prefiks. Eks: Strekning kan måles i mm, cm, dm, hm (uvanlig) og km. Det er i prin­sip­pet ingen ting i veien for å måle strek&sh|y;ning Mm (megameter) eller Gm (giga­meter), selv om dette ikke blir brukt.

Sammenhenger

mellom fysiske størrelser: Mange fysiske størrelser henger sammen, slik at det går an å sette opp fysiske formler for å forklare hva som skjer i naturen. Et eksempel a_sAD6384/SJDFjf=Mc2412jdk

på en slik fysisk formel er: S = v · t . (Formelen kunne også vært skrevet slik:

strekning = fart · tid. Men for vitenskapsfolk er det mer tungvint og dessuten ikke internasjonalt forståelig.) Denne formelen uttrykker at man kan finne ut hvor lang strekning et legeme (f.eks. en bil) har tilbakelagt, hvis man vet hvor fort legemet beveger seg, og hvis man vet hvor lenge (i hvor lang tid) legemet har beveget seg med denne farten. Hvis vi vet at en person på sykkel har forflyttet seg med en hastig­het på 30 km/t i to timer, kan vi ved hjelp av formelen S = v · t enkelt regne ut at syklisten har tilbakelagt 60 km. (S = 30 km/t · 2 t ).

OBS! Symbolene for de fysiske størrelsene er forkortelser (en enkelt bokstav). Det er også vanlig å forkorte måleenhetene når vi skriver. Det er derfor viktig å passe på så man ikke forveksler

symbolene for fysiske størrelser med måle­enhetene. Eks: m kan bety meter, og da er m en måleenhet for den fysiske størrelsen strekning som har symbolet S. Men m kan også være symbolet for den fysiske størrelsen masse som måles i kg. (kg er altså en måleenhet for den fysiske størrelsen masse).

Flere fysiske størrelser.

I tabellen nedenfor er det listet opp noen sentrale fysiske størrelser:

fysisk størrelse	symbol	måleenhet(er)	Forklaring
strekning	S	m (alen, tommer, miles)	avstanden i fra et punkt til et annet
fart(V)	v	m/s (km/t, mph, knop)	hvor langt en gjenstand beveger seg i løpet av en bestemt tidsenhet
tid	t	s (min, t)
kraft	F	N	«dytt» eller «drag». Enhver påvirkning på et legeme som kan deformere legemet eller forandre dets hastighet og bevegelsesretning.
areal	A	m²	flatestørrelse
trykk	p	Pa (Bar, atm., mmHg)	kraft per flateenhet (1 Pa = 1 N/m²)
energi	E	J (cal, kWh)	evnen til å få noe til å skje
volum	V	m³, liter (1 liter = 1 dm³)	rominnhold

Noen sentrale fysiske størrelser innenfor elektrisitetslære:

Fysisk størrelse	forklaring	engelsk ...	symbol	måleenhet(er)	merknad
Energi	evnen til å få ting til å skje	“energy”	vanligvis E	J (joule) cal (kalorier) kWh (kilowatt-timer)	Energi kan være elektrisk eller ha mange andre former. Innenfor elektri­sitets­læren er det vanlig å bruke måle­enheten kWh. (1 kWh er den energimengden som går med hvis f.eks. et elektrisk apparat med en effekt på 1 kW står på i en time.)
Effekt	energiforbruk per tidsenhet, det vil si hvor fort energien omsettes (omsette = bruke eller produsere)	“power”	P	W (watt) hk (hestekraft)	1 W = 1 J per sekund. E-verkene omsetter store effekt­mengder. Vi ser derfor at effekt ofte er oppgitt i kW (kilowatt), MW (megawatt) eller til og med GW (gigawatt) og TW (terrawatt)
Elektrisk spenning	Hvor sterke elek­tronene er. Altså: hvor stor energi­mengde det er i hver ladning (uavhengig av hvor mange lad­ninger det er).	“voltage”	U	V (volt)	En spenning på 1V innebærer at en ladning på 6,24 milliarder milliarder elektroner til sammen har en energimengde på 1 J.
Elektrisk strømstyrke	hvor mange elek­troner som pas­serer et tverr­snitt av en ledning per sekund (ikke hvor mye styrke det er i hvert av dem).	“current”	I	A (ampere)	En strømstyrke på 1 A betyr at det hvert sekund passerer 6,24 milliarder milliarder elektroner gjennom et tverrsnitt av en ledning.
Elektrisk motstand	forteller hvor vanskelig/strev­somt det er for elektronene å strømme gjennom en gjenstand (f.eks. en ledning).	“resistance”	R	Ω (ohm)	Elektrisk motstand = spenningen delt på strømstyrken. Hvis det i en krets hvor spenningen er 6 V klarer å gå en strøm på 2 A, er motstanden 3 Ω. Høy verdi (mange ohm) betyr at stoffet/ gjenstanden leder elektrisk strøm dårlig. Lav verdi betyr at stoffet/ gjenstanden leder elektrisk strøm godt.