Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Første handling/Scene 2
FØRSTE HANDLING: SCENE 2
rediger(En liten høyde med busker og lyng. Bygdeveien går bakenfor. Et gjerde skiller imellom.)
(Peer Gynt kommer gående langs en gangsti, går raskt bort mot gjerdet, stanser og ser ut, hvor utsikten åpner seg.)
PEER: Der ligger Hæggstad. Snart er jeg framme. (klatrer halvveis over gjerdet, så betenker han seg.) Jeg lurer på om Ingrid er alene hjemme. (skygger for øynene og ser bortover.) Nei, bryllupsgjestene strømmer på som mygg. Hm. Det er nok best at jeg snur. (trekker benet til seg igjen.) Folk er så fæle til å baksnakke og flire bak andres rygg. (Går et par skritt bort fra gjernet og begynner tankefraværende å plukke på blader.) Å, hvis bare jeg hadde hatt noe sterkt å drikke nå. Hvis jeg kunne snike meg forbi usett. Eller bare ingen kjente meg! - Noe skikkelig sterkt, så blir det ikke så fælt når de ler av meg. (Ser seg plutselig forskremt rundt. Så gjemmer han seg mellom buskene. Noen bryllupsgjester går forbi nedover mot bryllupsgården.)
EN MANN (tydeligvis midt i en samtale): Faren var alkoholisert, og moren er svakelig.
EN KONE: Ja, da er det ikke noe rart at gutten blir ubrukelig.
(Folkene går videre, Litt etter kommer Peer Gynt fram. Han er skamrød i ansiktet og kikker etter dem.)
PEER (forsiktig): Var det meg de snakket om? (Trekker tvungent på skuldrene.) Å, la dem snakke! Jeg bryr meg ikke. (kaster seg ned i lyngbakken, ligger lenge på ryggen med hendene under hodet og stirrer opp i luften.) For en rar sky. Den ser ut som en hest. Og der rir det ei heks på en sopelime etter. (Ler stille for seg selv). Det er mor! Hun skjeller og skriker: Ditt dyr. Hei du, Peer Gynt! (Litt etter litt lukker han øynene.) Ja, nå er hun redd. Peer rir først på hesten sin, med et stort følge. Peer rir tvers over havet gjennom luften. De kongelige representantene står på stranden og venter på ham, og hilser med respekt der han kommer ridende. Den engelske keisereren løfter på kronen og sier ...
ASLAK SMED (til noen andre, i det de går forbi bak gjerdet): Nei se der har vi Peer, det fyllesvinet!
PEER (farer halvt i været): Hva, Keiser - !
ASLAK SMED (lener seg til gjerdet og småflirer): Opp med deg, gutten min!
PEER: Hva i helvete! Smeden! (springer opp) Hva er det du vil?
ASLAK SMED (til de andre): Han er fortsatt fyllesjuk etter festen på Lunde.
PEER: Bare la meg være i fred, okey?
ASLAK SMED: Jeg skal det, ja. Men fortell: Hvor ble det av deg i sommer? Borte i seks uker. Ble du bergtatt av trollene, hæ?
PEER: Jeg har gjort magiske ting, Aslak!
ASLAK SMED (blunker til de andre): Fortell oss om det, Peer!
PEER: Det har ikke dere noe med!
ASLAK SMED (etter en pause): Du skal vel til Hæggstad?
PEER: Nei.
ASLAK SMED: Det var en stund de sa at jenta derborte var glad i deg.
PEER: Din svarte kråke -!
ASLAK SMED (viker litt): Ro deg ned, Peer! Har Ingrid vraket deg, så fins jo flere. Tenk: Sønnen til Jon Gynt! (de andre later som de drikker brennevin og håner på denne måten Peer ved å minne ham på at faren var alkoholiker.) Bli med til gården. Det kommer både småjenter og gamle enker dit.
PEER: Til Helvet...
ASLAK SMED: Du finner nok en som vil ha deg! God kveld! Jeg skal hilse til bruden fra deg!
(De går sin vei, mens de ler og hvisker.)
PEER (ser etter dem en stund, gjør så et kast og snur seg halvt rundt): For meg kan Ingrid på Hæggstad gifte seg med hvem hun vil. Jeg bryr meg ikke! (ser nedover klærne sine.) Buksa er revnet. Fillet og fæl. Den som hadde noe nytt å skifte på seg. (stamper i bakken. Ser seg brått rundt.) Hva var det? Hvem er det som flirer der bak? Hm, jeg syntes jeg hørte .. Nei, det var nok ingen. Jeg vil hjem til mor. (Begynner å gå oppover, men stanser igjen og lytter mot bryllupsgården.) De spiller til dans. (stirrer og lytter; går skrittvis nedover; Øynene lyser; han gnir hendene nedover lårene.) Som det myldrer av jenter! Syv-åtte per mann. Jeg må ned dit. Men mor, som sitter på kvernetaket. (øynene dras nedover igjen, han hopper og ler.) De danser halling. Så bra det låter! Og så alle de jentene. Jeg må søren meg ned dit. (setter med et sprang over gjerdet og nedover veien.)