Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Femte handling/Scene 17

FEMTE HANDLING: SCENE 17

(Pinseaften. Inne på storskogen. Lengre borte, på en rydningsplass, en hytte med reinsdyrhorn over dørgavlen.)

(Peer Gynt er sulten og kryper langs bakken og samler jordløk.)

PEER: Jordløk! Det er ikke særlig til å bli mett av. Og jeg som skulle bli keiser. (Holder opp en løk foran seg.) Peer! Du er ingen keiser. Du er en løk! Og nå skal jeg skrelle deg. (skreller løken.) Det er bare lag på lag. Kommer ikke kjernen fram snart? (plukker hele løken opp.) Neiggu' om den gjør. Til det innerste indre er alt sammen lag, bare mindre og mindre.

(Peer er kommet i nærheten av hytten, får øye på den og stusser.)

PEER: Denne stuen? Her i skogen. (gnir seg i øynene.) Det er noe kjent. Reinsdyrhornet over døren. Det er hytten som jeg bygde ...

SOLVEIG (synger i stuen):

Nå er her stellet til pinsekveld.
Kjære gutten min, langt borte, kommer du vel?
Har du tungt å hente, så unn deg frist.
Jeg skal nok vente.
Det lovte jeg sist.

PEER GYNT (reiser seg stille og likblek):

En, som har husket (peker mot hytten.)
Og en som har glemt. (peker mot seg selv)
En som har mistet (peker mot seg selv)
Og en som har gjemt (peker mot hytten)

Å, alvor! Og dette kan aldri gjøres godt igjen!
Å, angst. Her var mitt keiserrike! (løper inn over skogsstien.)