Peer Gynt (forkortet og modernisert versjon)/Femte handling/Scene 20

FEMTE HANDLING: SCENE 20

FORTELLEREN (kommer raskt gående inn på scenen): Nå er tiden ute! Hvor har du attesten?

PEER GYNT: Er du her allerede. Det gikk jammen fort. Jeg har ikke fått tak i noen attest. Jeg gikk meg vill!

FORTELLEREN: Har du funnet noen som kunne være vitne for deg? Se der går det en gamling. Skal vi kalle ham hit?

PEER GYNT: Nei, la ham gå. Han er full!

FORTELLEREN: Men kanskje han kunne ...

PEER GYNT: Nei, la være!

FORTELLEREN (tar fram saksen og vil klippe i manuset): Ja, så begynner vi.

PEER GYNT: Bare et spørsmål. Hva er det å "være seg selv" i grunnen?

FORTELLEREN: Et underlig spørsmål, i sær når det kommer fra en mann som nettopp ...

PEER GYNT: Svar kort og godt.

FORTELLEREN: Å være seg selv, det er å gi slipp på seg selv. Men det er for sent for deg nå, uansett.

PEER GYNT: Ja, jeg skjønner det. Men nylig, da jeg vandret her så ensom på moen, kjente jeg et trykk av dårlig samvittighet. Jeg tenkte at hvis jeg kunne bevise at jeg har vært skikkelig slem ...

FORTELLEREN: Du har ikke vært noen stor skurk, heller, har jeg sagt. (Skal til med saksen igjen.) Derfor ...

PEER GYNT: Jo, jeg har vært en stooor skurk. Kanskje ikke i gjerninger. Men i lyster og ord. Hvis jeg kunne bevise det for deg i full fart...

FORTELLEREN: Ja, så er det jo klart at du blir spart for resirkulerings-historien.

(Kirkeklokker ringer i bakgrunnen.)

PEER GYNT: Var det en ugle som tutet?

FORTELLEREN: Det er kirkeklokkene som ringer til gudstjeneste før soloppgang.

PEER GYNT (peker): Hva er det som skinner der?

FORTELLEREN: Bare lys i en stue.

PEER GYNT: Hva er det for sus ....?

FORTELLEREN: Bare en kvinne som synger.

PEER GYNT: Ja, der, der kan jeg få bevist at jeg har vært en stor skurk.

FORTELLEREN (griper i ham): Gå, dit, inn i huset ditt.