Pedagogikk/Presentasjon om pedagogisk bruk av IKT for videregående skole desember 2011

Dette er en ressursside som ble utarbeidet i forbindelse med et foredrag om pedagogisk bruk av IKT ved Wang videregående skole desember 2011. Siden er laget av Rolf K. Baltzersen og Hilde Melby. Rammen for foredraget var på omtrent 2 timer. Hvem som helst står fritt til å gjenbruke, tilpasse eller videreutvikle denne teksten. Se rettigheter for bruk av tekst på wikibøker.

Forslag til disposisjon til presentasjon

• Trendene i den siste teknologiske utviklingen
• Tilstandsrapport fra et klasserom
• Flipped classroom
• Eksempel på et digitalt klasserom
• Tilpasning i hverdagen
• Veien videre

Trender i teknologisk utvikling

Hva har skjedd de siste fem årene?

• Massene entrer nettet. Alt blir mer brukervennlig. Mens man for 10 år siden måtte ha formell opplæring for å lære programvare er dette noe som man i dag finner ut av på egen hånd. Mengden informasjon som nå lastes opp er enormt stor. Her følger noen eksempler.
  • Flickr er et nettsted der 60 millioner laster opp sine egne bilder.
  • Nettleksikonet Wikipedia har totalt 20 millioner leksikonartikler. 3,8 millioner på engelsk. Den norske har "bare" 319 000 artikler per desember 2012.
• Nettet er blitt langt mer multimodalt. For 10 år siden var det tungvint å spille av video på nettet og det var heller ikke like enkelt å laste video opp på nettet. Motoren bak videorevolusjonen på nettet er YouTube. Youtube har 3 milliarder besøk per dag (mai 2011). Youtube startet i 2010 også en satsning på distribusjon av live sportssendinger gratis. (alle de indiske cricketkampene). I tillegg tilbyr de nå utleie av filmer i USA, Canada og England.
• Tall for hvor mye ungdom bruker internett: (sjekke opp). Barn og unges digitale oppvekst.

Nedenfor beskrives noen kjennetegn ved denne utviklingen i større detalj:

En eksplosjon i antall amatørprodusenter

• En av de mest sette videoene på YouTube er en amatørproduksjon Charlie bit me. Det er blitt laget en rekke remixversjoner av denne videoen, for eksempel denne fra Saudi-Arabia. Viser det globale nedslagsfeltet på internett.
• Nye fenomener - Amatørproduksjon om Tomastoget med barnet som underholdningsprodusent? 3 000 000 seere mars 2010, desember 2011 17 000 000 millioner seere.
• Mye nyttig opplæringsmateriale. Å lage kurver. Man trenger bare ¨å skrive inn relevante søkeord i søkemotoren.

Demokratisering av kunnskapsproduksjon og kollektiv intelligens

• Nettleksikonet Wikipedia. Arbeidslivet lar seg inspirere av de nye åpne digitale samarbeidsformene.
• Nettverkssamfunnet (Benkler, Castells) Center for collective intelligence ved MIT. De blir blant annet knyttet til fenomenet kollektiv intelligens. Se et kort foredrag (5 min) av Karl Malone, senterleder ved MIT, foredrag her.

Brukerstyrte forretningsmodeller og organisasjoner som baserer seg på kollektiv intelligens

• Threadless er et firma som baserer seg på at internettbrukerne skal designe t-skjortene deres. Hvem som helst blir oppfordret til å designe kule t-skjorter. Brukerne selv stemmer også frem de beste t-skjortene som vinner pengepremier. Her er et eksempel fra vinneren for 2010. Firmaet organiserer i realiteten bare en konkurranse og et community rundt dette og så er det folket på internett som lager t-skjortene for dem.
• Inspirert av denne typen firmaer har MIT arrangert årlige globale konkurranser knyttet til hvordan man kan løse klimautfordringene. Her kan hvem som helst delta.
• CIA håndterer deling av etterretningsinformasjon etter en Wikipediamodell gjennom Intellipedia. Etablert i 2006 og hadde i 2009: 900,000 artikler redigert av 100 000 brukere. 5000 redigeringer. Satsningen regnes for å være vellykket. Interessant paradoks med informasjonshåndteringen fordi det er et stort behov for å dele informasjon effektivt i organisasjonen samtidig som man også er opptatt av å beskytte informasjonen. Blant annet er det skrevet flere bøker om fenomenet.

På vei mot et digitalisert klasserom? - Et case

Hva er utgangspunktet?

Rammefaktorene: Tradisjonelt klasserom, pulter i par rettet mot tavle, prosjektor, elektronisk tavle, vanlig tavle, elevene har bærbare pcer, trådløst nettverk, tradisjonelle lærebøker, vanlige skrivebøker, classfronter

Elevene: Alder: 16-26, Antall i gruppene: 5-21, Varierende motivasjon, Kompetansenivå fra 2-6, Periodevis stort fravær og dermed tidvis store faglige hull og mangler i innleveringer, Relativt dårlig orden i papirer, lekser, innleveringer.

Nye arbeidsformer - hva er viktig for å få til dette på en god måte

Hva vet vi om IKT, læringsstrategier og læringseffekter

• Forenklet forskning. Handler om hvordan vi måler dette
• IKT og læringsstrategier.

Erfaringer fra case

Elevene har svært ulike læringsstrategier, men samtidig utbytte av svært ulike arbeidsformer. Vanligvis:

• 50 % foretrekker lærerpresentasjon
• 20% foretrekker lese og gjøre oppgaver
• 30 % foretrekker gruppearbeid

Nå: 30 % foretrekker lærerpresentasjon - gjennomgang i plenum 50 % foretrekker gruppearbeid 20 % foretrekker lese og gjøre oppgaver individuelt

Hvorfor tilpasse undervisningen?

• Fordi det er den eneste måten eleven kan fullføre og bestå
• Fordi det øker elevenes prestasjoner
• Fordi det gir mer motiverte elever
• Fordi elevene selv ser framgangen

Når elevene arbeider med veileding fra lærer, blir produksjonen høyest og av best kvalitet

Å klare å holde elevenes konsentrasjon

• En foredragsholder jeg hørte sa det godt da han sa at «problemet med nettbrett er at du aldri er mer enn ti sekunder unna en video av en fyr som stapper en mandarin opp nesa». Du er mye nærmere distraksjoner. I en skolesituasjon må det være utrolig utfordrende for lærerne, sier Øyvind Solstad, medierådgiver for nye medier hos Carat. [1]

• Går multitasking utover læringen? Her gjengis resultater fra en kvantitativ undersøkelse: The purpose of this study was to examine how college students multitask with ICTs and to determine the impacts of this multitasking on their college GPA. Hierarchical (blocked) linear regression analyses revealed that using Facebook and texting while doing schoolwork were negatively associated with overall college GPA. Conversely, emailing was positively associated with college GPA. (...) Our research indicates that the type and purpose of ICT use matters in terms of the educational impacts of multitasking [2].

• Hvordan holde på elevenes konsentrasjon. (Hilde)
  • Sekvensveksling
  • mindre lærerstyring
  • klare beskjeder for bruk av PC
  • Definere felles arbeidsrom
  • Definere arbeidsoppgave
  • Definere frist
  • Definere tid tilgjengelig
  • Strategier for å unngå prokastrinering
  • Elevaktive arbeidsformer

Å bruke mer multimodalt innhold i undervisningen

• Tilpasse undervisningen. Lage mer videoressurser til elevene. Legge ut mer videoressurser som andre har laget. (Hilde)
• Skaper variasjon i arbeidsformene.
• Å la elever produsere mer av dette.

Hva kreves av læreren?

• Lærerrollen: Gi tilstrekkelig veiledning og hjelp. Synliggjøre eget arbeid i blogg.

Tidseffektivisering eller en tidstyv?

• Tidseffektive arbeidsformer.
• Effektivisere faglig kommunikasjon gjennom Fronter. Skanne inn aktuelle sider fra læreboka.

All kalenderinformasjon på ett sted, Alle lenker på ett sted, Alle oppgaver på ett sted, Alle læringsressurser på ett sted, Alle innlevering på ett sted, Alle tilbakemeldinger på ett sted, Alle vurderingskriterier på ett sted

Å samarbeide med andre utenfor klaserommet - (Internasjonalt samarbeid)

• Etwinning (si litt om det)
• Erfaringer fra case

Nye vurderingsformer?

• Første steg er digital eksamen, men hva blir det neste? Så langt så greit. Man gjennomfører eksamen med det verktøyet som elevene primært bruker og det er jo PCen.

Eksamen med internetttilgang

• Mer åpenhet under eksamens gjennomføring? Danmark har positive erfaringer med å gi elever tilgang til internett under eksamen (som første land i verden). De kommer til å utvide denne ordningen (legg inn mer stoff som du har funnet). En hovedutfordring er knyttet til kontroll. Det er for eksempel ikke lov å kommunisere med andre under eksamensgjennomføring. De tar stikkprøver av dataloggen for å sjekke dette. Kjører også tekstene gjennom plagieringskontroll for å sjekke at studentene ikke har skrevet ren "copy-paste".
• Både i forhold til elevenes informasjonssøk. Også for eksempel i forhold til formativ vurdering?
• Vise til eksempler fra min egen undervisning.
• Lettere få tilgang til mer informasjon i løpet av undervisningen
• Lettere å få til mer samarbeid med klasser i andre land.
• Flere får tilgang til de samme kursene nettbasert: Eksterne deltaker som assosierte medlemmer i forskjellige kurs.
  • Ført til utviklingen av nye typer kurs som vi ikke har sett før: massive collaboration. Eksempel : Stanford has opened three courses to the public for the fall of 2011: AI, Databases, and Machine Learning. The number of participants in these courses will be unprecedented: 135,455, 38,499, and 38,779 respectively as of the middle of the day on Aug 27, 2011. [3]

Elevene vurderer hverandre i elevfellesskap

På Daria deler elever frivillig oppgaver. De vurderer også hverandres bidrag åpent på nettet. Jeg gjetter på at de fleste legger disse ut åpent fordi de synes det er en bra oppgave og de ønsker at andre skal ha glede av å bruke dette. I tillegg til å få flere tilbakemeldinger på arbeidet

Oppgave om Amalie Skram. Selv om det er mange korte kommentarer, er det noen som tar seg tid til å gi en grundig faglig kritikk som personen får fra en annen elev:

emmm, ja. viktig og sjekke fakta FØR du skriver en oppgave kanskje. Amalie var ikke sur på Erik fordi han gikk med på overførselen til st. Hans. Og du skriver det slik som at det virker som at hun ønsket å være på kommunesykehuset. Dette er HELT feil. Amalie ville overhodet ikke være på kommune sykehuset, da hun mistrives så til de grader at hun vurderte flere ganger å ta livet sitt. Hun opplevde også et maktmisbruk fra overlegen der dr, pontoppidan, som i boken er kalt professor hieronimus(!). Hun var sint på Erik, fordi han hørte på pontoppidan som ville holde henne på kommune sykehuset. hun sendte ham flere brev der hun ba Erik om å få komme hjem( da han hadde makten til dette), og ba ham om å besøke henne. Bare en liten pekepinne til dere som evt måtte finne på å bruke dette allerede kopierte stoffet.... http://www.daria.no/skole/?tekst=237

Disse nye nettstedene utfordrer også i forhold til de oppgaver vi gir. Gir vi de samme oppgaver hvert år så ligger det ute ferdige besvarelser om de fleste kjente forfattere. Kunne man brukt mer tid på å drøfte kjennetegn ved gode besvarelser. Det går jo an å bruke eksempler fra nettsteder som dette.

Mer trykk på Peer learning. Se for eksempel foredrag som Howard Rheingold skal holde på Berkeley.

Vurdering fra case

Vurdering av individet vs. vurdering av gruppe

• Vurderingskriterier som åpner for begge deler
• Elevvurdering etter gitte kriterier
• Samarbeidsprodukter og vurdering

• Økt forståelse for vurderingskriterier
• Økt forståelse for innholds- og komposisjonskrav

Eleven som produsent

• Delta i reell kommunikasjon* Delta i reell falig diskusjon
• Delta i situasjoner der arbeid vurderes utenfor skolekonteksten, men etter kvalitetsstandarder
• Trening som leser og som skribent/aktør

Mer fleksibel undervisning

I Sør-Korea er tankegangen at eleven skal ha tilgang til digitale læringsressurser gjennom en rekke ulike teknologier.

• Sør-Korea har gjort det klart best på en undersøkelse om digital lesning som er gjennomført av PISA 2009. Les hele rapporten her. Norge kommer ut som nr.9 av 16 utvalgte land. Det er flere interessant funn. Blant annet at forskjeller i PC-bruk hjemme har en større innvirkning på leseresultatene enn forskjeller i skolebruk.

[4] Et interessant trekk ved Sør Korea er at de skal heldigitalisere alle læringsressurser innen 2015. Ressursene skal kunne brukes på en rekke ulike applikasjoner som datamaskiner, tablet-PCer, smarttelefoner. Læringsressursene vil inneholde både tradisjonell tekst, men også multimedia innhold og ofte stilte spørsmål. Staten kommer til å bruke 2,4 milliarder dollar på satsningen. [5] Se illustasjonsvideo her

Det omvendte klasserommet

• Lærerne på skolen har produsert masse åpent tilgjengelige læringsressurser som hvem som helst skal kunne ha tilgang til: Open high school of Utah. Vise til noen eksempler her.

• Gjøre hjemmearbeidet på skolen og skolearbeidet hjemme

Vise videoen i 5 minutter: Denne presentasjonen viser en rekke argumenter for flipped classroom fra Roger Marcussen

• Dette er prinsippet jeg bruker i mine timer. For at dette skal være enklest mulig, er det viktig å gjøre det digitale klasserommet så oversiktlig og innholdsrikt som mulig.
• Et ryddig digitalt klasserom gjør læringsressurser, innleveringer, vurderingskriterier og lærerkommentarer tilgjengelig 24/7. Dette er en ny virkelighet fordi det bare er de siste årene man har hatt teknologien tilgjengelig.

Et eksempel på et digitalt klasserom Innlevering og kommentarer

Ressurser

• Bildekatalog - kongsressbibilioteket
• Hos kopinor kan man sjekke kopirettigheter Kopinor
• I matematikk har Roger Markussen laget en egen kanal på youtube med filmer hvor han gjennomgår ulike teoretiske fenomener innenfor matematikk.
• Ingunn Kjøl Wiig har en interessant kanal på Youtube for norsk

Eventuelt

Om opphavsrett

• Bush and Blair love song Eksempel på remix der copyrightbeskyttet materiale. Nyhetsklipp med Bush og Blair kombinert med sangen til Ross og Richie blir et nytt kreativt produkt som fremstår som kritisk til den politikken som disse har ført. Her står det mer om sitatrett på denne sangen.
• Se mer om opphavsrett og frie gjenbrukslisenser (Creative Commons) her opphavsrett her.

Utfordringer knyttet til opphavsrett og publisering i skolen I læringsplattformer kan hva som helst lastes ned og brukes, dersom materialet derimot skal publiseres åpent, må man følge de retningslinjene som er beskrevet ovenfor. En god huskeregel er at bilder som finnes i wikipedia alltid er frigitt under en CC-lisens. Dette betyr at man står fritt til å gjenbruke materialet så lenge man opplyser om produsent. Dersom elevprodukter, lærerpresentasjoner eller liknende skal publiseres offentlig, er dette et godt sted å begynne.

Dersom man trenger illustrasjonsfoto av andre slag, kan det være en idé å bruke delingsnettsteder som flickr.com forutsetningen da er at man kun søker opp bilder som er publisert under en CC-lisens. SOm oftest får man lov å bruke andre bilder også, men da må man spørre eier om bruk først, og det kan ta lenger tid å få en slik tillatelse.