Løvetann har lenge vært en tradisjonsrik nyttevekst. I dagligtale tenker vi gjerne på en hvilken som helst av artene i løvetannslekta som løvetann. På norsk rødliste for arter for 2021 er det rødlistet 8 arter av løvetann man selvfølgelig ikke vil sanke til mat. Det kan være vanskelig å skille mellom de forskjellige artene, noe som gjør det verdt en innsats å sette seg inn i noen kjennetegn og likhetstrekk ved artene.

Det er vanlig å tenke at løvetann er svært bitter. Alle grønne deler av planten inneholder ganske riktig bitter eller besk melkesaft, og etterhvert som planten setter knopp tiltar bitterheten. Det er mulig å begrense bittersmaken ved å dekke til bladrosettene tidlig på våren eller før snøen faller på høsten.

Løvetannslekta tilhører kurvblomstfamilien, en gruppe blomsterplanter kjennetegnet av at blomstene vokser mange sammen i en «kurv». Kurven tilsvarer det man gjerne forbinder med blomsten. I virkeligheten er hver eneste gule «tunge» i kurven en blomst i botanisk forstand. Den utvikler seg til et frø og en fnokk som flyr med vinden når muligheten byr seg.

Innholdsstoffer

En rå løvetann inneholder store mengder vitamin A, C og K, inkludert kalsium og jern. Innholdet er vanligvis 86 % vann, 9 % karbohydrater, 3 % protein og 1 % fett. 100 gram gir 45 kalorier. Roten inneholder inulin, et polysakkarid.

Dyrking av blader

I Frankrike dyrkes og selges løvetann etter å ha benyttet forskjellige metoder for å «dyrke» bladrosettene i mørke. Resultatet er en blekere utgave av løvetann som ikke er noe særlig mer bitter enn isbergsalat. Når bladene visner på høsten kan røtter fulle av næring spas opp og plantes i kasser, kar eller poser på et mørkt rom. De må vannes av og til, men utover høsten mot vinteren vil det spire fram bladrosetter som kan nytes som salat. Gulbleke blader kan høstes av og spises etter at jorden er skylt av.

Bruk

Mange er kjent med at unge blader kan plukkes på våren før den skyter blomster og brukes i salat. Da er ikke bladene mer bitre enn at de kan minne om en litt skarp ruccola.

Det er kanskje ikke like godt kjent at roten har blitt tørket, hakket og ristet for å brukes som kaffeerstatning. I så fall bør den høstes omkring august da den er rikest på inulin, eller i hvert fall så tidlig på våren at den er full av opplagsnæring. Den kan også males til mel eller spises som en rotgrønnsak. Et annet godt tips er at de gule blomstene, kan brukes til å lage sirup, saft og vin. De grønne kurvdekkbladene må i så fall unngås på grunn av bitterheten.

Ved varmebehandling er ikke bitterstoffene like fremtredende, og mange vil sette pris på løvetannknopper stekt i smør med salt og pepper som garnityr. Det kan minne litt om rosenkål.

Nyttige lenker rediger

På Wikipedia rediger

Artsbestemmelse rediger