XIV. Futurum

rediger

Verb er dessverre noe av det viktigste i språklæring, så man er nødt for å lære seg å bruke dem. Så istedetfor å gå rundt grøten, kan vi, når vi først er så godt igang med verbbøyning, kjøre på med en ny verbtid. Denne heter "futurum", både på norsk og sebastiansk. Futurum brukes til å beskrive noe som kommer til å skje i fremtiden, hendelser som ikke allerede er inntruffet. I motsetning til f.eks. fransk, som har flere futurumsformer, har sebastiansk bare én. Denne brukes uansett om det er for å beskrive fjern eller nær fremtid.

Denne verbtiden er en av de enkleste å forme på sebastiansk. Akkurat som i presens og perfektum skal man sette på et suffiks på slutten av verbet. Her skal man, uansett om det er are-, ere- eller ire-verb, fjerne den siste e'en i infinitivet, og sette på presensformen av "avere" i entallspersonene. I flertallspersonene bruker man suffikset av "avere" i presens, dvs -emo, -eto,
-eno. Tabellen under viser hvordan det skal gjøres:

Pronomen Futurum-endelser
(samme som
"avere" i presens)
Rogare
(å spørre)
Scribere
(å skrive)
Ouvrire
(å åpne)
Estare
(å være)
Avere
(å ha)
Ego ~avo Rogaravo Scriberavo Ouvriravo Estaravo Averavo
Tu ~aves Rogaraves Scriberaves Ouvriraves Estaraves Averaves
Il/Ella/Ex ~ave Rogarave Scriberave Ouvrirave Estarave Averave
Nos ~emo Rogaremo Scriberemo Ouvriremo Estaremo Averemo
Vos ~eto Rogareto Scribereto Ouvrireto Estareto Avereto
Los ~eno Rogareno Scribereno Ouvrireno Estareno Avereno

Oppgave 7:

rediger

Bøy følgende verb i futurum:
Fare (å gjøre)
Dire (å si)
Vadere (å gå)
Videre (å se)
Mangere (å spise)
Parlare (å snakke)
Natere (å bli født)
Arrivere (å ankomme)
Venire (å komme)
Devenire (å bli til)
Mortire (å dø)
Vivere (å leve)