Pedagogikk/Sentrale pedagogisk-teknologiske utfordringer

På hvilke måter utfordrer den nye teknologien pedagogikken?

Forblir pedagogikken den samme?

Den digitale teknologien endrer seg stadig og det går bare fortere og fortere. Får dette noen konsekvenser for relevansen av tradisjonelle pedagogiske teorier? Eller forblir pedagogikken den samme uavhengig av hvordan teknologien utvikler seg. Følgende trender er blitt foreslått

• Internett bidrar til at barn og voksne lettere kan følge opp lidenskapene sine fordi det er enkelt å komme i kontakt med likesinnede over nettet (Passion-based learning). Will Richardson mener for eksempel at alle vellykkede blogger er lidenskapsbaserte. Man gidder ikke produsere gratis innhold hver fag hvis ikke det er veldig gøy. I skolen kan denne teknologiutviklingen skape nye muligheter for å utvikle elevsentrerte arbeidsformer.

Arbeid med digitale fortellinger i klassen

Wikiboken om digitale fortellinger illustrerer noen kjennetegn ved en elevsentrert arbeidsform. En del elever jobber med å lage digitale fortellinger om familiens historie innenfor rammen av en større historie. Det er flere eksempler på at man forteller historien om en av besteforeldrene. Elevene gjør et forskningsrelatert arbeid der de kommer i nærkontakt med primærkilder. Dette er noe helt annen enn å jobbe med læreboka. Det at en elev kan seg selv og den lille historien i forhold til de store begivenhetene og historien kan gi en helt annen form for historiebevissthet. (linke til youtubefilmer – Faren min?, Andre? Gjenbruk av noe tekst fra wikibok om digitale fortellinger). I forhold til denne type arbeid ser vi at læreren i større grad går inn i en veilderrolle (lage artikkel om «læreren som veileder»). Læreren oppgir å lære mer sammen med elever. Det gir en annen lærerrolle når læreren må lære programvare av elevene.Det kan virke litt skremmende i begynnelsen, men de fleste liker det etter hvert. Et sentralt spørsmål blir også hvordan man forstår faget? Reprodusere faktisk kunnskap vs at man selv produserer kunnskap. Mindre interesse hvis man fra et faglig ståsted blir opptatt bare av å gå gjennom læreboken. En student forteller at noen elever på 8.trinn ble veldig opptatt av form fremfor innhold. Mer humorinnslag og fjas. Det kan fort skli ut og det vil være viktig forsøke å holde selvdisiplinen. Elevene trenger heller nesten ikke opplæring i photostory. Det er også viktig å begrense bildedatabasene så ikke elevene bruker så lang tid på å finne bilder (Baltzersen 2012 – wikibok om digitale fortellinger)

Når det gjelder hva elevene lærer seg så vil de kunne få muligheten til å gå dypere inn i et spesifikt faglig tema. Elevene oppøver seg dessuten ferdigheter i forhold til å uttrykke seg muntlig og skriftlig De får dessuten trening innenfor digitale ferdigheter og fokus på kildekritikk. I tillegg blir får man mer kunnskap om personvern og opphavsrett. Dette arbeidet kan motivere spesielt de skoletrøtte ”gutta”. Man kan diskutere om arbeidet fremmer nye former for kreativitet (bilder, lyd og programvare som er enkel å bruke) og man får flere muligheter til å være kreativ i hjemmearbeidet. Hjeminvolvering er interessant ved at foreldre, besteforeldre og andre aktiveres og engasjeres. En god måte å koble hjemmet på når avstanden til foreldrene blir større. Arbeidet trenger å bli vist frem for andre enn læreren. Dette kan være gjennom en felles fremvisning til slutt. For foreldre og via nettet.

Selvdisiplin og læring

• Ungdom blir utsatt for stadige fristelser på nettet og det gir utfordringer i forhold til selvdisiplinen i læringsprosessen. Ungdomskulturen med Facebook er preget av sosial og underholdningsrelatert kommunikasjon. Et sentralt spørsmål er hvor høy status faglig læring har i elevfellesskapet.

Skolen som motkultur til IKT eller som skal tilpasse seg?

Skolen som motkultur til IKT

• Skolen som motkultur til all IKT-bruken utenfor skolen eller som en som skal assimilere fritidsbruken. Eller om man skal utvikle sine egne IKT-baserte skoleverktøy. En motkultur til ”dataavhengighet”, ”mangel på bevegelse”, tilbake til det naturlige.

En opphavsrett i endring som følge av teknologiutviklingen

• Opphavsrett. Motstanden mot å forholde seg til opphavsrett. Illusjonen om alt snart blir fri flyt uansett. Regelverket er for komplisert. Det tar mye lenger tid hvis man skal gjøre ting riktig. Oppmykningen av bruk av bilder innenfor læringsplattform. Amerikanske regelverket med fair use er bedre?