Typiske utfordringer i praksisveiledningen

Ukategorisert: Denne modulen har ingen linker tilbake til boken den hører til. Den bør gjøres til en underside av boken den tilhører.

1.Mangel på tid

Å få nok tid til veiledning er et vanlig problem. Selv om praksisveileder får betalt for jobben har denne personen gjerne fortsatt fullt ansvar for egen klasse som lærer. Studentene har også gjerne mye å tenke på i forhold til planlegging og gjennomføring av undervisning. Å få tid til veiledning på slutten av dagen vil for eksempel kunne bli opplevd som upraktisk av begge parter.

2. Mangel på ro

Det å ha ro rundt seg i før- og etterveiledning er viktig. Mange skoler har dessverre ikke ledige grupperom eller møterom og de må da for eksempel sitte på personalrommet eller i kantina hvor også andre lærere er til stede. I slike situasjoner blir det lettere å miste konsentrasjonen og det er heller ikke like lett å snakke om sensitive temaer hvis andre kan høre de man sier.

3.Tid for før- og etterveiledning

Det er lurt om man på forhånd lager en tidsplan for gjennomføring av før- og etterveiledning. Førveiledningen bør foregå minst en dag før selve undervisningen slik at studenten har tid til å endre opplegget dersom det er behov for det. Hiim og Hippe (2006) foreslår at samtalen bør ta utgangspunkt i hva studenten har tenkt skal skje i læringsaktiviteten. Omfattende endringsforslag fra praksisveileder bør man heller ta opp i etterveiledningen.

4.Veileders økonomiske kompensasjon

Mange praksisveiledere påtar seg veiledning av ideelle grunner. Økonomisk gir dette ofte ikke så mye utbytte. Ofte blir det tatt i tillegg til egen undervisning.

5.Deltidsstudenter kan ha lang reisevei til praksisskolen

For deltidsstudenter kan det blir et problem hvis de har lang reise til praksisskolen. Det kan da bli problematisk å møte opp til førveiledning dagen før.

Eksempler på typiske utfordringer

Veiledning vs vurdering – spenningsforhold. Veisøker oppfatter at hun skal bli veiledet, men veileder ønsker mest å vurdere. Eller omvendt.
Forholdet mellom gruppeveiledning og individuell veiledning
Skriftlig vs muntlig forpliktelse: En kontrakt som legger klare tidsstyring.
Personlig vs faglig relasjon: Har man en god nok personlig relasjon? Må man ha en trygg relasjon for å kunne være kritisk i veiledningen. For eksempel at veisøker setter spørsmål ved noe av det veileder gjør.
Vurdere noen du kjenner vs noen du ikke kjenner. (kollegaveiledning vs lojalitetskonflikt hvis man er for kritisk. Er det greit at man er venn med praksisveilederen man har?)
Grad av tilstedeværelse utenom undervisningen. Vanskeligste biten står i forhold til «hvor mye de skal være til stede». Hvis du har en student som er til stede. Studenter som dropper unna alt som skjer i en skolesituasjon. Vanskelig å få en student.
Er samarbeidet mellom praksisveilederne og lærerutdannerne på høgskolen eller universitetet godt nok.
Usikkerhet rundt prosedyrer for hvordan man skal stryke lærerstudenten.
Hvor mange utfordringer skal studenten få og når i praksisløpet bør disse komme. En student sier: «Jeg ble veldig godt tatt i mot, men fikk ikke så mange utfordringer.»
Evne til å avklare typiske utfordringer tidlig i praksisveiledningen (metanivået).
Hvilke rolle skal lærerutdannerne fra høgskolen eller universitetet ha? «Påhør» kan komme inn.
Hvilke veiledningsformer blir viktig hvis man går utover en-til-en samarbeid? Kollegaveiledning (Viktigere å skape balanse – gjensidig veiledning – resiprok veiledning).
Aktuelle nye veiledningsformer: «Co-counseling». I forhold til praksisveiledning. Co-counselling (bedre enn gjensidig veiledning).

http://en.wikipedia.org/wiki/Co-counselling

Praksis der man får selvstendige arbeidsoppgaver med en gang eller mer etter hvert.

Rammefaktorenes betydning for veiledning

Hvor mye betyr rommet man gjennomfører veiledning i?
Veilede i kantine, felles rom, møterom, undervisningsrom. (glassvinduer er fint). En student kan føle seg utrygg bak lukkede dører. At man opplever at det er innsyn. Lukkede rom uten vinduer er heller ikke nødvendigvis heller det mest gunstige. Samtidig ønsker man ikke å bli forstyrret.

Eksempler:

Noen bruker kantinen. «Veiledning over matpakken.»
«Vi bruker datarommet som er mye ledig selv om det ikke er så hyggelig»
Kan man gi veiledning i korridoren?
Hvordan blir en veiledningssamtale annerledes hvis den gjennomføres i et åpent rom med mange til stede vs et lukket rom. Åpent rom gir større muligheter for forstyrrelser. Man kan ikke snakke om elever eller taushetsbelagte temaer. Folk som kommer og går. Mye støy. Klarer ikke å være så mye tilstede for den andre. Blir mer uformell veiledning. Bedre for mer uformelle samtaler. (styrker og svakheter ved ulike typer rom)
Hvis andre kan høre det man sier så vil man ikke gjøre det i åpne rom. «Redd for at andre skal høre det». Hva med taushetsplikten. Rommet er noe av det viktigste.
Kan mangel på tilgang til rom være en forklaring på at det er lite formaliserte veiledningssamtaler.

Under selve veiledningssamtalen

Hvor mye skal man stille oppfølgingsspørsmål, hvor mange utfordringer skal man gi?