Undervisningsopplegg om praktisk veiledning. Andre samling 2011

Logo Wikiressursen om
Praktisk veiledning for praksislærere 8-13
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Her legges ut et referat for dagen

  • Kl.0900-1030: Oppsummerer og diskuterer erfaringer siden sist.
  • Kl.1030-1130: Utveksling av erfaringer om praksiskontrakter i nettverksgruppe.

Referat fra formiddagsdiskusjonen rediger

Roald illustrerte hvordan man kan jobbe med visualisering. Dette kan gjøres som en øvelse i forkant og etterkant av en oppgave. At man lukker øynene og tenker seg inn i en situasjon. Dette er en øvelse inspirert av konfluent pedagogikk.

Noen punkter som ble tatt opp i gruppediskusjonen på formiddagen

  • Ute på skolen er ikke nødvendigvis lærere umiddelbart positive til kollegaveiledning. De vil kunne oppfatte det som kontroll. En del har tidligere vært negative til undervisningsevaluering fordi man oppfatter dette som kontroll fra ledelsens side.
  • Deltakerne var enige at det var viktig å snakke om hva som er hensikten og målet med veiledningen skal være.
  • Selve veiledningsbegrepet ble også diskutert. Det ble nevnt at det er forskjeller på å veilede en lærer som har hatt en konflikt med elever vs å veilede på undervisningsopplegg.
  • Studentene vil også ha en avklaring på om de skulle lære å være praksisveiledere (mer avgrenset del av praksisopplæringen) eller praksislærere (instruksjon) (mesterlæretradisjonen).
  • Prinsipper for aktiv lytting ble også diskutert. En av deltakerne nevnte at det tar mye lenger tid å bruke spørsmålsteknikker i forhold til å få råd. Dette kan være vanskelig å få til når man har begrenset tid til veiledning. Det er også en utfordring å bruke aktiv lytting overfor elever som ikke er så snakkesalige, i forhold til at de sier så lite. Noen studenter ønsker også mest å få konkrete råd. For eksempel var en praksisstudent opptatt av å få vite hvordan man kunne håndtere digitale tavler. Det ble også diskutert på om det er realistisk å bruke spørreteknikker når man har veldig kort tid til elevsamtaler (for eksempel 10 minutter). En løsning kunne eventuelt være å forberede elevene mer på forhånd om hva samtalen skal handle om. Man kunne for eksempel dele ut et skjema til samtalene som elevene selv måtte fylle ut. Og så kunne man bla gjennom dette på forhånd.
  • Denne diskusjonen gikk over i en prinsipiell diskusjon rundt elevenes utviklingssamtaler. Skal den gjennomføres i alle fag. Hvor god blir kvaliteten når man skal gjennomføre samtaler med så mange som 80 elever. Det kan fort bli mer en statusoppdatering på hvordan man ligger an. Rapporteringen krever også bare primært at man skal ha hatt en samtale, ikke noe mer enn dette. Det ble vurdert om man kunne slå sammen de individuelle elevsamtaler i grupper hvis elevene hadde de samme utfordringene.
  • Det ble også diskutert hva man kan gjøre dersom man stanger hodet i veggen fordi den andre ikke er mottakelig for veiledning.
  • Hvis man sliter i samtalen kunne man for eksempel bli enige om å gjennomføre en samtale senere. Da kunne man snakke litt om når og hvor man skal møtes for å forsøke å skape fellesskap rundt problemeier.

Referat fra arbeidet med samarbeidsavtale rediger

  • Deltakerne var enige om at gode samarbeidssavtaler kunne virke problemforebyggende ved at man kan vise tilbake til det man er blitt enige om. Veiledningsgrunnlaget kan forebygge konflikter. Deltakerne ble enige om å utarbeide en felles mal for samarbeidsavtale.

Referat fra øvelsen rediger

  • Studentene jobber i grupper på tre: Veisøker, veileder, observatør. De tok utgangspunkt i et veiledningsgrunnlag. Deltakerne oppga at de jobber med bruk av prinsipper for aktiv lytting og at de brukte mye oppfølgingsspørsmål. Lite råd ble gitt og veisøker fikk god tid til egenrefleksjon. Veileder oppsummerte heller det veisøker sa. Timeout ble brukt for å snakke om hvordan samtalen fungerte.
  • En veisøker oppgir også å ha kommet frem til en klarere problemformulering gjennom veiledningen. Det ble også nevnt at det kunne være hensiktsmessig å utfordre eller konfrontere litt mer ved å være litt direkte i veiledningen. En kollektiv refleksjon rundt problemområder kan ofte være spennende.
  • Studentene skulle presentere erfaringer i forhold til utprøving av Alactmodellen