Veiledning/Læreren som veileder

Hva mener vi med læreren som veileder?

rediger

Læreren som veileder i et historisk perspektiv

rediger

Fra 1990-tallet fikk også forestillingen om "læreren som veileder" større utbredelse i skolene, pedagogikken og politikken

Hva vet vi om hvor mye veiledning av elevene som foregår i skolen

rediger
  • Elevene bruker nå mest tid på å løse oppgaver i klasserommet: Forskning av Haug viser at elevene bruker mest aktivitet på arbeid med oppgaver (61 % av tida) og en del mindre tid til å lytte til læreren (30% av tiden). I løpet av relativt kort tid har det skjedd et skifte i hva som dominerer arbeidet i skolen. Utviklingen har gått at elevene lytter til en kollektivt formidlendelærer til at de løser oppgaver. Det er grunn til å tro at dette skyldes økt oppmerksomhet mot tilpasset opplæring (sjå t.d.Klette, 2007).

Mer fokus på tilpasset opplæring

rediger
  • Hva sier lovverket og læreplanen om tilpasset opplæring.
  • Mer differentisert undervisning krever at lærerne veileder mer individuelt eller i gruppe i stedet for at man går gjennom samme stoff i plenum.

Litteratur

rediger
  • Haug, Peder (2010) Gode arbeidsmåtar. Bedre skole nr.1/2010 [1]
  • Haug, Peder (2010) Elevaktiviteten. Nr.1/2010 [2]
  • Haug, Peder (2010). I klasserommet. Nr.3/2010 [3]
  • Grøver Aukrust, Vibeke (2003) Samtaledeltakelse i norske klasserom – en studie av deltakerstrukturer og samtalebevegelser. Klette, Kirsti (red.) Klasserommets praksisformer etter Reform 97. Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt [4] (se kap.4)
  • Klette, Kirsti (2003) Lærernes klasseromsarbeid: Interaksjons- og arbeidsformer i norske klasserom etter Reform 97. Klette, Kirsti (red.) Klasserommets praksisformer etter Reform 97. Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt [5] (se kap.3)
  • Kristensen, Monica Karen (2009). Noen anbefalinger for god klasseledelse. Bedre skole Nr.4/2009. [6]