Veiledning/Veiledningsgrunnlag

(Omdirigert fra «Veiledningsgrunnlag»)
Logo Wikilæreboken i
pedagogisk veiledning
Bidra selv
Videoopplæring
Om wikiboken
Diskusjon

Hva er et veiledningsgrunnlag? rediger

Et veiledningsgrunnlag er et skriftlig notat som beskriver hva veisøkeren ønsker å få veiledning på. Et viktig prinsipp i de fleste teorier om veiledning går ut på å ta utgangspunkt i veisøkerens veiledningsbehov. I denne sammenheng er det vanlig å be veisøker om å utforme et slikt veiledningsgrunnlag. Kravene til form og innholdet er ikke så strenge. Veileder bør imidlertid utfordre veisøker til å være så konkret som mulig. Man bør unngå for mange generelle formuleringer av typen: ”Jeg vil legge vekt på trygghet” ettersom de ikke viser til konkrete hendelser. Veiledningsgrunnlaget trenger heller ikke beskrive et problem i negativ forstand, men kan like gjerne være et spørsmål eller en sak man ønsker å reflektere rundt. I praksisveiledningen i lærerutdanningen er det vanlig at veiledningsgrunnlaget enten er utformet som en praksisfortelling eller som en skriftlig undervisningsplan.

Et skriftlig veiledningsgrunnlag kan utarbeides i forkant av en situasjon til bruk i førveiledning, eller i etterkant av en situasjon til bruk i etterveiledning. Veiledningsnotatet kan derfor både inneholde informasjon om hva og hvordan du har tenkt å gjøre noe eller hvorfor du har gjort noe.

Hvorfor bruke veiledningsgrunnlag? rediger

 
Veiledning skal ikke foregå som et intervju

I en veiledningssamtale er det ofte mulig å følge opp flere ulike temaer. I startfasen er det viktig at veisøker får tid og ro til å utdype tankene sine. Det vil da være lurt om veileder benytter prinsipper for aktiv lytting. Finner man for fort frem til problemstillingen vil dette kunne begrense perspektivene man tar opp i den videre samtalen (Carson og Birkeland 2009: 80). Et veiledningsgrunnlag gjør det lettere for både veileder og veisøker å møte forberedt til veiledningen. Veilederen må da forplikte seg til å lese veiledningsgrunnlaget på forhånd. Ofte blir det enklere å komme i gang med veiledningen. Veileder må imidlertid passe seg for at man går inn i en intervjuform der man har laget alle spørsmålene på forhånd. En slik samtale kan forstyrre veisøkerens muligheter til å få frem sine egne tanker. Selv om man har forberedt seg, blir det viktig å klare å frigjøre seg fra egne notater og la seg styre av samtalens dynamikk (Carson og Birkeland 2009: 75-76).

Nedenfor følger noen eksempler på mulige fordeler med å bruke et skriftlig veiledningsgrunnlag:

  • Veileder: «Mange studenter synes det er vanskelig å gi begrunnelser for det de gjør spontant under en veiledningssamtale. Jeg ser det derfor som hensiktsmessig å gi studenten tid til å lage et skriftlig veiledningsgrunnlag».
  • Student: «Min egen erfaring er at å skrive et veiledningsgrunnlag kan i seg selv kan bidra til å belyse et problem. Når du jobber med å formulere utfordringen din skriftlig begynner man også å få noen tanker om hvordan man kan løse det».

Praksisfortellinger som veiledningsgrunnlag rediger

Eksempel

En praksisveileder i barnehagen forteller: Tore tenkte så mye på hva han egentlig står for. Jeg bad ham om å skrive et veiledningsgrunnlag der han tok utgangspunkt i noe han hadde gjort sammen med barna. Tore beskrev en situasjon som handlet om vennskap mellom to jenter. Noen i personalet mente at jentene burde skilles litt mer, blant annet ved å sitte ved forskjellige bord ved måltidet. Tore derimot hadde forsvart vennskapet og prøvd å skjerme det. Jeg ba Tore om å begrunne hvorfor han syntes vennskapet var så viktig. Han kom raskt inn på egne erfaringer han selv hadde hatt med vennskap og hvorfor han mente vennskap var viktig. Tore ble i løpet av samtalen tydeligere på hvilken kunnskap, hvilke erfaringer og verdier som lå til grunn for handlingene hans (Carson og Birkeland 2009:73).

Se også rediger

Kilder rediger

  • Carson, Nina og Åsta Birkeland (2009). Veiledning for førskolelærere. Kristiansand: Høgskoleforlaget